[[suggestion]]
Jemen

Bakgrunn

Helt siden de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter første verdenskrig (1918) har Jemen vært preget av politisk uro, kuppforsøk og væpnede sammenstøt. Jemen var da delt i to stater; Nord-Jemen og Sør-Jemen. Konflikt og vold foregikk både mellom og innad i Nord- og Sør-Jemen. Jemen ble i 1990 én selvstendig stat, men med sterke motsetninger mellom ulike grupper.

Den viktigste konflikten i Jemen i dag står først og fremst mellom opprørere fra Houthi-bevegelsen i nord og de statlige myndighetene, med ulike støttespillere. Kampene mellom Houthi-bevegelsen og myndighetene går tilbake til 2004, men fikk et vendepunkt da den daværende diktatoren Ali Abdullah Saleh måtte gå av som president på grunn av opprøret under den arabiske våren i 2011. Abed Rabbo Mansour Hadi tok deretter over som president i det som skulle være en overgangsperiode til en ny grunnlov. Det var en ordning Saudi-Arabia var med å presse på plass.

Den utløsende årsaken til konflikten

Mens utarbeidelse av en ny grunnlov pågikk, styrket houthiene sin maktposisjon i nord. Statsmakten hadde blitt svekket grunnet splittelser i regjeringsstyrkene – noen støttet president Hadi, andre forble lojale til den avgåtte president Saleh. Maktvakuumet fra en svak regjering, kombinert med et sammenbrudd i den politiske prosessen, førte til at Houthi-bevegelsen iverksatte et statskupp. De tok kontroll over hovedstaden Sana høsten 2014 og fjernet president Hadi fra makten februar 2015. Houthi-bevegelsen allierte seg samtidig med Saleh og de tidligere regjeringsstyrkene som forble lojale mot han.  

Statskuppet utløste krigen som nå utspiller seg i Jemen. Den internasjonale anerkjente Hadi-regjeringen ba om hjelp utenfra for å bekjempe Houthi/Saleh-alliansen. I mars 2015 begynte en Saudi-Arabia-ledet militærkoalisjon å bombe houthiene for å gjeninnsette Hadi-regjeringen. Det oppstod samtidig anti-houthi-grupper i sør, hvor lokale al-Qaida-medlemmer og sympatisører var en integrert del.

Houthi/Saleh-alliansen varte frem til desember 2017. Saleh ble drept av houthi-opprørere to dager etter at han hadde valgt å bryte alliansen og sagt han ville inngå samtaler med Saudi-Arabia.  

Aktørene

  • Houthi-bevegelsen – opprørere i nord, representerer en lokal sijaislamsk retning (zaidism).
  • Myndighetene og president Hadi – Abed Rabbo Mansour Hadi er den internasjonalt anerkjente presidenten i Jemen.
  • Saudi-Arabia – leder en militærkoalisjon dominert av sunnimuslimske land som støtter Hadi-regjeringen
  • USA, Storbritannia, Frankrike og andre – støtter den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen med våpen m.m.
  • Anti-houthi-styrker – består av ulike lokale grupperinger i sør, primært sunnimuslimer, som ser på houthi-ekspansjon fra nord som en sija-muslimsk trussel.    
  • Al-Qaida – en jihadistisk gruppe med ideologi om terrorisme mot Vesten. Er samtidig en lokal gruppe i Jemen som kriger mot houthiene.
  • Iran – en sjiamuslimsk stormakt i regionen, og erkefiende til Saudi-Arabia. Iran har i økende grad gitt støtte til houthiene.    

Hva vil Houthi-bevegelsen?

Houthi-bevegelsen er oppkalt etter grunnleggeren og den første lederen for bevegelsen, Hussein Badr al-Din al-Houthi. Bevegelsen hevder å kjempe for rettigheter de ikke får oppfylt, spesielt knyttet til deres identitet som zaidier. Zaidisme er en lokal retning innen sjia-islam. Zaidier utgjør ca. 1/3 av Jemens befolkning. De regjerte Nord-Jemen i neste tusen år, frem til 1962.

Houthiene krever blant annet at befolkningen nord i Jemen skal bli bedre representert i statens maktapparat. Siden 2004 har det vært kamper mellom myndighetene og Houthi-bevegelsen. Målet for houthiene var mer selvbestemmelse i nord, samt beskyttelse av zaidienes religiøse og kulturelle tradisjoner mot det de anså var en økende sunni-islamistisk trussel. Denne frykten forsvant ikke med regimeendringen etter den arabiske våren, ettersom Saudi-Arabia stod bak det nye regimet. Houthiene hevder også at deres maktovertakelse av nye områder sørover handler om å forsvare seg mot islamistiske ekstremistgrupper som al-Qaida. 

Underliggende årsaker og drivkrefter i konflikten

De grunnleggende årsakene til konflikten i Jemen handler om ulike former for politisk og økonomisk misnøye hos befolkning. Disse kom til uttrykk under den arabisk våren i 2011. Det handler om fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. Og om mangel på demokrati og politisk representasjon. 

Allerede før krigen i Jemen eskalerte i 2014, var Jemen det fattigste landet i den arabiske verden, og hvor vannmangel var et av landets største problemer. I 2015 levde halvparten av befolkningen på mindre enn to dollar om dagen, uten tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Krigen har forverret situasjonen og skapt en sultkatastrofe og utbrudd av sykdommen kolera.    

I tillegg kommer ringvirkningene av terrorisme fra al-Qaida og Den islamske staten (IS), og USAs dronekrigføring mot disse. Begge deler bidrar til frykt og sinne i befolkningen. Det har også skapt økt mistillit til myndighetene som har lenge tillat USA å bombe i Jemen, og som ikke vil eller klarer å bekjempe terrorismen på egen hånd. Det at pengebistanden fra USA til Hadi-regjeringen er knyttet til kampen mot al-Qaida og IS gjør at Hadi-regjeringen tjener penger på at al-Qaida og IS opererer i Jemen.                      

En annen faktor som bidrar til voldelig konflikt i Jemen er at Jemen er et av de landene i verden med størst våpentetthet. De fleste voksne har tilgang til et moderne håndvåpen, og flere lokale grupper har panservogner, luftvernraketter og artilleri. Beliggenheten gjør også at landet påvirkes av urolighetene rundt, blant annet det konfliktfylte Somalia.  

Andre staters rolle i konflikten

26. mars 2015 begynte nabolandet Saudi-Arabia og andre støttespillere å bombe Houthi-mål i Jemen. Militærkampanjen presenteres som et svar på Hadis oppfordring om hjelp. Koalisjonen ledes av Saudi-Arabia og består ellers av De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Marokko, Senegal og Jordan.

Qatar var også med i koalisjonen fra begynnelsen, men trakk seg i 2017 som følge av en politisk konflikt med flere av de andre arabiske landene i koalisjonen. Koalisjonens konflikt med Qatar har også skapt uro innad i Hadi-regjeringen, siden noen av regjeringsmedlemmene støtter Qatar.   

USA, Storbritannia og Frankrike har støttet koalisjonen med logistikk og etterretning, i tillegg til økt våpensalg til landene i koalisjonen. USA har også fortsatt med sine egne bombeangrep fra luften mot påståtte al-Qaida-mål i Jemen, i forlengelsen av den såkalte globale krigen mot terror som startet i 2001. Somalia har støttet den Saudi-Arabia-ledede militærkoalisjonen med å tillate bruk av somaliske militærbaser, samt luft- og sjøområder.

FN, EU, Iran og Russland har kritisert koalisjonens innblanding i konflikten i Jemen, blant annet fordi bombingen og blokaden har ført til en forverring av den humanitære situasjonen for sivile.

Saudi-Arabia, Iran og De forente arabiske emirater

Saudi-Arabia og deres allierte snakker om houthiene som om de er en iransk aktør. Iran og houthiene avviser dette og nekter samtidig for at houthiene mottar støtte fra Iran. Sannheten er at Houthi-bevegelsen har egne mål og interesser, men at de i økende grad har fått støtte fra Iran gjennom blant annet våpenleveranser, ifølge nyhetsbyrået Reuters (2017). 

Mens Saudi-Arabia har tatt føringen i kampen mot houthiene i nord, har De forente arabiske emirater ledet an kampen i den sørlige delen av Jemen. I 2018 ble det avslørt at De forente arabiske emirater begikk tortur mot jemenittiske, politiske fanger i 18 hemmelige fengsler som landet har opprettet i Jemen som en del av krigen mot houthiene.  

Den humanitære situasjonen

En FN-rapport i juni 2016 hevdet at den saudiarabiske koalisjonen var ansvarlig for minst 60 prosent av de rundt 2000 barna som ble drept eller skadet i Jemen i løpet av 2014, mens Houthi-opprørerne ble holdt ansvarlig for rundt 20 prosent. I august 2016 påpekte redaksjonene i The New York Times og The Guardian at USA og Storbritannia, gitt deres avgjørende støtte til Saudi-Arabia, er indirekte ansvarlig for de høye sivile dødstallene i Jemen.  

Beregninger fra FN:  

  • Minst 10 000 mennesker har blitt drept i Jemen siden den Saudi-Arabia-ledede koalisjonens bombing begynte i mars 2015.
  • Rundt 22 millioner mennesker, dvs. ca. 80 prosent av befolkningen, har behov for humanitær hjelp.
  • Over 3 millioner har blitt tvunget til å forlate sine hjem, hvor ca. 270 000 har flyktet fra landet. 

Kilde: UNHCR (2018); OCHA (2018)The Guardian (2017)   

FNs rolle i konflikten

Siden opprøret i 2011 begynte har FN hatt en spesialutsending i Jemen. FN har på denne måten forsøkt å få partene i konflikten til å snakke samme og å inngå en løsning som fordeler makten mellom gruppene de representerer. En eskalering av konflikten i 2015, med bombekampanjen fra den saudiarabisk-ledede koalisjonen, har bidratt til at en slik løsning ikke har ført frem. I tillegg måtte FNs personell evakuere midlertidig fra Jemen.

I februar 2014 ga FNs sikkerhetsråd mandat til å sanksjonere grupper som skapte uro i Jemen. Etter at houthiene tok over kontrollen i hovedstaden Sana, har Sikkerhetsrådet både sanksjonert to houthiledere og den tidligere presidenten i Jemen, Saleh, etter ønske fra president Hadi og Saudi-Arabia. Effekten av disse sanksjonene viste seg å styrke heller enn å svekke makten til de sanksjonerte.

FN-observatørene rundt sanksjonene hevdet i en rapport i januar 2016 at både den saudiarabisk-ledede koalisjonen og Houthi-opprørerne har angrepet sivile og at disse angrepene muligens er en forbrytelse mot menneskeheten. FN-talsmann Stephane Dujarric har sagt at alle parter i konflikten hindrer nødhjelpsleveranser til det jemenittiske folk. Sikkerhetsrådet har krevd at sjø- og lufthavner skal åpnes for nødhjelpsleveranser, og har varslet faren for sultkatastrofe i Jemen.  

I følge folkeretten er det kun i situasjoner av selvforsvar eller når FNs sikkerhetsråd bestemmer det, at stater har lov til å bryte en annen stats suverenitet. Siden den internasjonalt anerkjente Hadi-regjeringen har invitert den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen til å gripe inn i Jemen, anses ikke bombekampanjen som et brudd på Jemens statssuverenitet. Og så lenge Hadi og koalisjonen støttes av USA, Storbritannia og Frankrike, som alle har vetorett i FNs sikkerhetsråd, er det lite sannsynlig at Sikkerhetsrådet vil spille noen avgjørende rolle i Jemen-konflikten.

FN som fredsforhandler

Forhandlinger mellom regjeringen og Houthi-bevegelsen har delvis foregått i FNs regi. FN formulerte en fredsplan, men det har vært vanskelig å få partene til å godta alle punktene i forslaget. Våpenhvile, demilitarisering i byene og en felles samlingsregjering er blant målene FN har forsøk å få partene til å bli enig om. 

Etter at Houthi-bevegelsen gjennomførte statskupp i november 2014 og erklærte at de hadde etablert en ny regjering i Jemen, oppfordret den daværende spesialutsendingen fra FN, Ismail Ould Cheikh Ahmed, houthiene om å gå tilbake på denne avgjørelsen og heller handle i tråd med FNs fredsplan.

I februar 2018 tok den britiske Martin Griffiths over som FNs spesialutsending til Jemen. Han har vært spesielt opptatt av å finne en fremforhandlet løsning på den houthi-kontrollerte havnebyen Hodeida, der en voldelig kamp over kontrollen der kan få katastrofale følger for sivilbefolkningen. Målet er at houthiene trekker seg ut av byen med avtale om at FN eller internasjonale styrker tar ansvar for Hodeidas sikkerhet.    

Kilder

International Crisis Group [1, 2, 3], BBC News, The Guardian, UN News, The New York Times, Al Jazeera, NRKReuters, The Intercept. 

Bøker: Helen Lackner (ed.) “Why Yemen Matters” (2014).

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:  

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten: