[[suggestion]]
Eritrea
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Asmara

Etniske grupper

Ni anerkjente etniske grupper: tigrinja 55 %, tigre 30 %, saho 4 % kunama 2 %, rashaida 2 %, bilen 2 %, andre (afar, beni amir, nera) 5 % (2010)

Språk

Tigrinja (offisielt), arabisk (offisielt), engelsk (offisielt), tigre, kunama, afar, andre kusjittiske språk

Religion

Muslimer, koptere, katolikker, protestanter

Innbyggertall

5 069 000

Styreform

Republikk

Areal

117 600 km²

Myntenhet

Nakfa

Nasjonaldag

24. mai

Andre landsider

Geografi

Eritrea er et smalt og tørt kystland. Landet ligger i den tropiske klimasonen, men temperaturen varierer mye med høyden over havet.  Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havnivå. Her er klimaet varmt, og temperaturen kan komme opp mot 50 °C. Naturen består av treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Det fruktbare høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platået. Her er klimaet temperert, og gjennomsnittstemperaturen er på 16 °C.

Mangel på vann er et stort problem i Eritrea. Landet har gjentatte ganger blitt rammet av tørkekatastrofer. Dette har gått ut over jordbruksproduksjonen og ført til hungersnød i befolkningen.

Det er flere alvorlige miljøproblemer, som rask nedhugging av skog, ørkenspredning, overbeite og jorderosjon. Store deler av høylandet var tidligere dekket av barskog, men den har nesten forsvunnet på grunn av utnyttelse av marken til jordbruk og bosetninger. Et annet alvorlig problem er de mange landminene som ligger igjen etter krigen, og som gjør det vanskelig å drive jordbruk flere steder.

Ecoprint

0.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Eritrea ville vi trenge 0.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Eritrea er en av verdens yngste nasjoner, men området har vært befolket i flere millioner år. Ulike deler av Eritrea inngikk tidligere i forskjellige lokale statsdannelser inntil landet fikk sin selvstendighet i 1993. Landets kultur har både blitt påvirket av etiopiske statsdannelser og ulike arabiske statsdannelser på andre siden av Rødehavet.  

Italia okkuperte Eritrea i 1885, og italienerne forble i landet til de ble jaget ut av britiske styrker under 2. verdenskrig. Eritrea var et britisk protektorat frem til FN bestemte at landet skulle danne en føderasjon med Etiopia i 1952, men samtidig være et selvstyrt område.

Etter 30 år med frigjøringskamp ble Eritrea frigjort av opprørsgruppen Det eritreiske folks frigjøringsfront (EPLF), som samarbeidet med grupper som samtidig styrtet militærregimet i Etiopia. Med støtte fra den nye etiopiske regjeringen ble staten Eritrea opprettet i 1993. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Konflikten er enda ikke løst, og alle forsøk på å utvikle demokrati i landet har feilet.

Samfunn og politikk

Eritrea har en demokratisk grunnlov fra 1997, som også inneholder menneskerettigheter. Grunnloven har aldri trådd i kraft. I stedet har Eritrea utviklet seg til en autoritær ettpartistat, der folket undertrykkes og all opposisjon er forbudt. All makt ligger hos presidenten, Isaias Afwerki, og partiet People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ). Isaias er så langt Eritreas eneste president, og var en av lederne for frigjøringsbevegelsen.

Nasjonale valg har vært planlagt, men er utsatt på ubestemt tid. Den uløste grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia bidrar fortsatt til å hemme den demokratiske utviklingen, og brukes som begrunnelse for regimets autoritære styre.

Eritrea kalles noen ganger Afrikas Nord-Korea. Borgernes ytring-, bevegelse- og religionsfriheten er svært begrenset. Det er ingen pressefrihet. Rettsikkerheten i landet er dårlig, og domstolene kontrolleres av regimet. Tusenvis av politiske fanger sitter fengslet uten dom. Befolkningens rett til privatliv krenkes gjennom konstant overvåkning. Særlig alvorlig er den tvungne militær- og samfunnstjenesten, som i praksis kan føre til militærtjeneste hele arbeidslivet under slaveliknende forhold.

Økonomi og handel

Den eritreiske økonomien er basert på landbruk, som sysselsetter 80 prosent av befolkningen. Det gjør landet ekstra sårbart ettersom landet er svært utsatt for tørke. Landet har mange naturressurser, men de bli i liten grad utnyttet. Landet er rikt på gull og andre verdifulle mineraler, og det antas å være olje og gass i Rødehavet. Den innenlandske industrien er liten og eksporten begrenset. Det store flertallet lever av jordbruksproduksjon til eget bruk, men det produserer ikke nok til å brødfø alle.

Eritrea er nå avhengig av bistand og utenlandske lån. Likevel fører regimet en selvbergingspolitikk, som gjør det vanskelig å gi bistand. Det tas imot noe støtte fra Verdensbanken, EU og enkelt europeiske land, men ingen utenlandske frivillige organisasjoner får arbeide inne i landet.  

Et halvt århundre med krig eller krigslignende tilstand har ført til at veier, dyrket mark og annen infrastruktur ble ødelagt. Landets isolasjon og manglende demokrati gjør det vanskelig å tiltrekke seg utenlandske investorer. Gruveindustrien er et unntak, og har gitt landet økonomisk vekst de senere årene.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Eritrea på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet