[[suggestion]]
Etiopia
Flagget til Etiopia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Addis Abeba

Etniske grupper

Oromoer 34 %, amharaer 27 %, somaliere 6 %, tigrayer 6 %, sidamaer 4 %, gurager 3 %, wolaytaer 2 %, hadiyaer 2 %, afarer 2 %, gamoer 2 %, andre 12 % (2007)

Språk

Oromo (offisielt i delstaten Oromia) 34 %, amharisk (offisielt nasjonalspråk) 29 %, somali (offisielt språk i delstaten Somali) 6 %, tigrinja (offisielt språk i delstaten Tigray) 6 %, sidamo 4 %, wolaytta 2 %, gurage 2 %, afar (offisielt språk i delstaten Afar) 2 %, andre 15 %, engelsk (det største språket undervist i på skolen), arabisk (2007)

Religion

Etiopisk ordokse 44 %, muslimer 34 %, protestanter 19 %, tradisjonelle religioner og andre 5 % (2007)

Innbyggertall

104 957 000

Styreform

Føderal republikk

Areal

1 104 300 km²

Myntenhet

Birr

BNI pr innbygger

1 734 PPP$

Nasjonaldag

28. mai

Andre landsider

Geografi

Etiopia er et jordbruksland med høye fjellplatåer og dype daler. Landet ligger i området som kalles Afrikas horn, og er omtrent tre ganger større enn Norge i areal. Etter at nabolandet Eritrea ble selvstendig fra Etiopia i 1993, har landet manglet kyst. Høylandet, som dominerer landskapet, er hovedsakelig bygget opp av lavamasse fra tidligere vulkanutbrudd. I fjellene er det kjølige temperaturer, men ellers er det varmt, og klimaet er subtropisk. I høylandet, som også inkluderer Addis Abeba, er det regntid fra juni til september/oktober hvert år.

Nedbørsmengden varierer kraftig fra år til år. Etiopia blir med jevne mellomrom rammet av tørke, som igjen kan føre til hungersnød når avlingene blir ødelagt. Værfenomenet El Niño førte i 2015 og 2016 til den verste tørken på flere tiår. Etiopisk jordbruk mangler gode vanningssystemer. Overbeiting og nedhugging av skog fører også til jorderosjon. I juli 2019 ble det plantet 350 millioner trær i et initiativ for å få tilbake skogområdene.  

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Etiopia ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Noen av de eldste sporene av mennesker finnes på Afrikas horn. Rundt 5000 år fvt. vokste Aksumriket frem som en stormakt i dagens Etiopia. Dette ble et kristent rike på 300-tallet, og siden da har det eksistert en selvstendig statsdannelse i området.

Etiopia ble aldri kolonisert, men var okkupert av italienerne i perioden 1936-1941. Etter andre verdenskrig gikk Eritrea inn i en løs føderasjon med Etiopia, hvor Eritrea hadde selvstyre. I 1952 ble Eritrea annektert av Etiopia. Dette ble starten på en lang og blodig frigjøringskamp for eritreerne.

Etter mange år med misnøye, hungersnød og korrupsjon ble den eneveldige keiseren Haile Selassie styrtet i 1974, etter å ha sittet ved makten i 44 år. En militærjunta tok over og erklærte Etiopia som sosialistisk republikk. Regimet gjennomførte reformer og planer som kostet tusenvis av menneskeliv. I 1991 klarte eritreiske og etiopiske frigjøringsbevegelser å felle det diktatoriske kommunistregimet. Eritrea ble erklært selvstendig i 1993, som en del av avtalen mellom opprørerne. Uenigheter om hvor grensen skulle gå førte til en blodig krig som krevde 100 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000. Den lange grensekonflikten var ikke over selv om krigen tok slutt. Situasjonen var fastlåst fram til juli 2018. Da undertegnet Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki en fredsavtale, som formelt avsluttet den lange grensekonflikten.

Samfunn og politikk

Etiopia er en føderal republikk som består av ni delstater, inndelt etter etniske og språklige skillelinjer. Presidenten er statsoverhode, men har en symbolsk rolle. Statsministeren har den politiske makten, og utpekes og godkjennes av flertallet i nasjonalforsamlingen.

Formelt er landet et liberalt demokrati, men i praksis er det en ettpartistat. Regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) har hatt makten siden 1991, og har ikke hatt reell konkurranse fra opposisjonen ved valg. Regimet har forfulgt politiske motstandere, kontrollert mediene og utført overgrep på demonstranter, menneskerettighetsaktivister og journalister.

På bakgrunn av uroligheter i landet innførte myndighetene unntakstilstand fra oktober 2016 - august 2017. Unntakstilstanden gav myndighetene utvidet handlingsrom, b.la. til å fengsle mennesker uten lov og dom. I februar 2018 ble en ny unntakstilstand innført. Abiy Ahmed ble utnevnt som statsminister i april 2018, og hevet unntakstilstanden kort tid etter dette. Abiy igangsatte også tiltak som drar landet i demokratisk retning. Han åpnet opp for større pressefrihet og slapp politiske fanger fri. Han inngikk en fredsavtale med Eritrea, og er i forhandlinger med andre naboland. Abiy Ahmed har fremmet likestilling. Regjeringen består i dag av 50 prosent kvinner. Etiopia har, som første land i Afrika, en kvinnelig president. Etiopia har enda en vei å gå for å bli et demokratisk land. I 2020 vil det avholdes valg. Målet er at dette skal være fritt og demokratisk. Alt dette er bakgrunnen for at Abiy Ahmed er vinneren av Nobels fredspris 2019.

Økonomi og handel

Etiopia har lenge vært et av verdens fattigste og minst utviklede land. Stor økonomisk vekst de senere årene har bedret situasjonene noe. De fleste etiopiere bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Kaffe er den viktigste eksportvaren. Det at økonomien er avhengig av jordbruket gjør landet spesielt sårbar for tørkeperioder. Landet har vært utsatt for sultkatastrofer flere ganger, og selv i perioder med normalt vær, mangler mange nok tilgang til mat.

Vannkraft er Etiopias viktigste naturressurs. Landet bygger ut dammer og kraftverk. Utbyggingen møter protester av miljøgrunner, fordi oppdemningen ødelegger økosystemer, tørrlegger områder og setter matproduksjonen i fare. Vannkraftutbyggingen skaper også konflikter med naboland som Egypt, som er bekymret for at oppdemningen av elver skal skade deres vannforsyning.

De senere års raske økonomiske vekst har gjort det mulig å satse på utdanning, fattigdomsbekjempelse og infrastruktur. Likevel er Etiopia et av de mest bistandsavhengige landene i verden. Etiopia har et stort behov for å importere varer, hovedsakelig olje, elektronikk og maskiner. Dette gjør at landet har et handelsunderskudd. Kina er den viktigste handelspartneren.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Etiopia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet