[[suggestion]]
Filippinene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Manila

Etniske grupper

Tagaloger 28%, cebuano 13%, ilocano 9%, bisaya/binisaya 7%, hiligaynon ilonggo 7%, bikol 6%, waray 3%, andre 25.3% (2000)

Språk

Filipino (offisielt), engelsk (offisielt), tagalog, cebuano, ilocano, hiligaynon, ilonggo, bicol, waray, pampango, pangasinan

Religion

Katolikker 81%, muslimer 5%, evangeliske kristne 3%, andre/uspesifisert/ingen 11% (2000)

Innbyggertall

101 802 706

Styreform

Presidentstyrt republikk

Areal

300 000 km²

Myntenhet

Filippinsk peso

BNI pr innbygger

7 804 PPP$

Nasjonaldag

12. juni

Andre landsider

Geografi

Filippinene er en øygruppe som består av mer enn 7 100 øyer. Mesteparten av landmassen på de største øyene består av fjellområder og platåer, med få lavlandsområder. Øyene har mer enn 20 aktive vulkaner, og ligger midt i tyfonbeltet som dekker hele den vestlige delen av Stillehavet. I tillegg til kraftige tropiske stormer, blir derfor øyene ofte rammet av naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd.

Klimaet er tropisk, med ekstremt høy luftfuktighet og høye temperaturer gjennom hele året. Monsuner påvirker nedbøren: i tidsrommet fra juni til november er det regntid med konstant vind fra vest, resten av året er det tørt og svalt med vind fra øst. 

Filippinene sliter med mange av miljøproblemene som preger fattige land over hele verden: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning. I tillegg er mer enn halvparten av korallrevene ved øyene skadet eller ødelagt av utslipp og fiskeri. Havet som omgir øyene har trolig det største marine artsmangfoldet i verden, og fiske- og korallartene som lever her er truet av miljøproblemene.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Filippinene ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Øyene som i dag er Filippinene ble opprinnelig bosatt av australsk-melanesiske folkeslag via en landbro for flere tusen år siden. Fra 800-tallet hadde øyene kulturell og økonomisk kontakt med spesielt Kina, i tillegg til Japan, Malaysia og Indonesia. Muslimske handelsmenn, og etter hvert også misjonærer, omvendte mange filippinere til islam på 1200-tallet.

Den første vestlige kontakten med Filippinene kom da oppdageren Ferdinand Magellan besøkte øyene i 1521. Spania koloniserte øyene på 1500-tallet, og styrte deretter Filippinene i mer enn 300 år. Spanjolene konverterte befolkningen til den katolske kirken, bygde veier og enkel industri, og ga øyene et latinsk preg som fortsatt merkes. Det spanske styret varte til 1898, da USA tok over etter den spansk-amerikanske krigen og en kort krig mot de fastboende.

Filippinene var amerikansk koloni til 2. verdenskrig, da øyene ble okkupert av Japan, før landet ble en selvstendig stat i 1946. Årene etter selvstendigheten bar preg av kaos og politisk uro. I 1965 kom Ferdinand Marcos til makten, og styrte landet på stadig mer diktatorisk måte til han ble avsatt under et kupp i 1986.

Samfunn og politikk

Filippinene er en presidentstyrt republikk hvor presidenten både er stats- og regjeringssjef. Presidenten kan bare sitte i én seksårsperiode. På Filippinene blir politiske partier bygget rundt sterke enkeltpolitikere, istedenfor at partiene er sterke organisasjoner. Det er helt vanlig at politikere skifter parti etter valgnederlag, og partier dannes og oppløses ofte. Politikken er nå mer stabil enn noen gang siden selvstendigheten, til tross for at kuppforsøk og andre politiske kriser oppstår med jevne mellomrom.

Myndighetene har i mer enn 30 år kjempet mot en kommunistisk geriljahær i nord, og muslimske geriljaseparatister i sør, og alle parter til konfliktene har begått grove menneskerettighetsbrudd. Filippinene er i dag et delt samfunn, der en liten overklasse både styrer landet og sitter på mesteparten av inntektene, mens store deler av befolkningen lever i fattigdom. I tillegg har sittende president Duterte ført en krig mot narkotika som har ført til mer enn 22 000 utenomrettslige drap siden 2016.

Økonomi og handel

På 1960-tallet var Filippinene det nest rikeste landet i Asia, etter Japan. To tiår under diktatoren Marcos’ styre bidro sterkt til at landet ikke utviklet seg videre sammen med de andre sørøst-asiatiske landene. Etter en god vekstperiode på 1990-tallet ble landet rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997, og først de senere årene har Filippinene opplevd jevn økonomisk vekst. Landet er imidlertid veldig avhengig av utenlandslån.

Landbruk, fiske og skogbruk var lenge de viktigste sektorene i landets økonomi. Nå er servicesektoren og produksjonsindustrien viktigere. Outsourcing, at for eksempel utenlandske IT-selskaper flytter kundestøtten og utviklingen sin til Filippinene, blir en viktigere og viktigere del av Filippinenes økonomi.

De viktigste eksportvarene er elektriske og elektroniske produkter. Økt privatisering av firmaer som under Marcos’ styre var statseid har bidratt til økte investeringer fra utlandet. Landets viktigste handelspartnere er Kina, Japan og USA. Nesten 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er penger som sendes hjem fra filippinere som jobber i utlandet (2013).

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Filippinene på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.