[[suggestion]]
Frankrike
Flagget til Frankrike

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Paris

Etniske grupper

Keltere og latinere med teutoniske, slaviske, nord-afrikanske, indokinesiske og baskiske minoriteter

Språk

Fransk (offisielt) 100 %, regionale dialekter

Religion

Kristne (hovedsakelig katolikker) 63-66 %, muslimer 7-9 %, buddhister 1 %, jøder 1 %, andre 1 % ingen 23-28 % (2015)

Innbyggertall

65 233 271 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

549 091 km²

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

41 343 PPP$

Nasjonaldag

14 juli

Andre landsider

Geografi

Frankrike består av tre geografiske regioner: lavtlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. Disse har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kystene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender og har mange havner hvor det har vokst fram store handelsbyer.

Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør året gjennom og lite forskjeller mellom årstidene. Lenger sør er det typisk middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somre. Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurenset. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Frankrike ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som nå er Frankrike ble innlemmet i Romerriket 50 år f.Kr., etter harde kamper mellom romere, keltere og gallere. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år gikk det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som et mer eller mindre enhetlig land.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i mange religionskriger, som ble avløst av den franske revolusjonen i 1789 der titusener av mennesker ble drept. Revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap til å påvirke politikken i hele verden. Få år senere utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike. Napoleon førte en rekke kriger mot andre europeiske makter, inntil han selv ble slått i slaget ved Waterloo i 1815.

Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, Frankrike ble en ledende industrimakt og fikk flere kolonier i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, og vokste i etterkrigstiden fram som en sentral aktør i både europeisk og internasjonal politikk.

Samfunn og politikk

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode, styrer mye av regjeringens politikk og kan utnevne og kaste regjeringen. Samtidig kan parlamentet også kaste regjeringen, men ikke presidenten, som er direkte valgt.

Fransk politikk har lenge vært preget av moderate høyre- og venstreallianser, som bytter på å ha president- og regjeringsmakten. De siste årene har dette endret seg. De to hovedmotstanderne ved forrige valg var ikke de tradisjonelle partiene, men ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling og et nytt sentrumsparti, En Marche, med Emmanuel Macron i spissen. Macron vant presidentvalget i 2017 og fikk flertall i parlamentet.

Statsapparatet har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette er dyrt for staten, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med integrering. Internasjonalt har Frankrike vært en av de viktigste landene i utviklingen av EU, og Frankrike har mye makt gjennom sin faste plass i FNs sikkerhetsråd. Frankrike er også medlem i forsvarsalliansen NATO.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer.

Likevel har Frankrike slitt økonomisk siden starten av 2010-tallet. Etter finans- og eurokrisen har den økonomiske veksten stagnert, mens arbeidsledigheten har økt. Et svært regulert arbeidsmarked blir av noen ansett som en årsak. De siste årene har derfor regjeringen satset på å deregulere arbeidsmarkedet, særlig under Macron.

Frankrike har hatt store budsjettunderskudd, mye på grunn av et kostbart og tungrodd velferdssystem. Staten har tradisjonelt hatt en stor eierandel i de viktigste industriene. For å dekke opp underskuddene har stadig flere sektorer blitt privatisert. Både liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering møter sterke protester fra de mektige fagforeningene.

Frankrike har også blitt tvunget til å ta opp store lån for å dekke inn budsjettunderskuddene, og utenlandsgjelden har til tider vært 96–97 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Frankrike er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.Mer informasjon om FN-rollespillet

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Frankrike er et viktig medlem i både NATO og EU, og støtter disse institusjonenes felles politikk på mange områder. Samtidig prioriterer landet FN og bestrebelsene på å få til internasjonalt samarbeid basert på folkeretten. Til tross for dette, er ikke Frankrike redd for å gå sine egne veier hvis landet føler behov for det.

Frankrike har en tett dialog med de andre vetomaktene, og har også et nært forhold til EU-medlemmet Tyskland, som for tiden også er medlem i Sikkerhetsrådet. Russland og Frankrike er ofte motstandere i Sikkerhetsrådet, og står i utgangspunktet langt fra hverandre når det gjelder synet på menneskerettigheter og hvor aktivt FN skal være. Samtidig selger Frankrike en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. Forholdet til Russland har forverret seg etter Ukraina-konflikten, og Frankrike står sammen med resten av EU når det gjelder økonomiske sanksjoner mot Russland som følge av dette.

Også Kina og Frankrike står langt fra hverandre i synet på FN og forholdet til menneskerettigheter. Likevel eksisterer det en stor grad av gjensidig respekt og avhengighet mellom de to landene. I Afrika har Frankrike et spesielt tett forhold til land som tidligere var franske kolonier.   

I forhold til Iran, var Frankrike ett av landene som var involvert i byggingen av det første sivile atomkraftverket i landet (Bushehr) før den islamske revolusjonen i 1979. Selv om dette arbeidet ble avbrutt, med betydelige økonomiske tap for Iran, beholdt de to landene kontakten og et visst teknologisk atomsamarbeid også i tiden etterpå.

Tips

Frankrike er ett av de tre store EU-landene som var med å forhandle frem atomavtalen med Iran i 2015. Landet støtter fremdeles avtalen, men har vært noe mer kritisk enn de andre EU-landene når det gjelder avtalens skjebne på sikt. Da Israel i april 2018 bekjentgjorde at de hadde stjålet tusenvis av dokumenter og datafiler fra et lager i Teheran som beviste at Iran fortsatte å ha et hemmelig atomvåpenprogram også etter 2010 (det såkalte Amad-arkivet), gikk den franske presidenten ut og sa at USA og EU sammen burde fremforhandle en mye strengere atomavtale med Iran fra 2025. Den franske presidenten mente også at Europa i større grad måtte støtte USAs krav til Iran om tilbaketrekking fra regionale konflikter i Midtøsten. Videre så mente Frankrike også at Iran raskt måtte godta reduksjoner i landets rakett- og missilprogram. Alle disse kravene var sentrale da USA i 2015 trakk seg fra atomavtalen.

Mens den franske presidenten kom med sine kommentarer til Amad-avsløringene, mente andre europeiske ledere at dokumentene i arkivet – forutsatt at de var ekte – ikke beviste at Iran hadde fortsatt sitt militære våpenprogram etter at atomavtalen ble underskrevet i 2015. Arkivet var derfor indirekte bevis for at Iran nå overholdt avtalen.

Frankrike jobber sammen med Storbritannia og Tyskland for å stable på beina den alternative handelsmekanismen INSTEX, som skal beskytte handelen med Iran mot amerikanske straffetiltak. INSTEX vil ha sitt hovedkontor i Paris, og inneholder foreløpig mekanismer for handel med mat og medisiner. Irans beskjed til EU og Frankrike er at INSTEX er helt utilstrekkelig så lenge ikke handel med iransk olje blir inkludert. Blir olje tatt inn i INSTEX, vil Europa komme i enda sterkere opposisjon til USA, ettersom oljesanksjoner er ett av amerikanernes viktigste pressmidler mot Iran i den pågående konflikten. Blir ikke oljehandel tatt med i INSTEX, truer Iran med å øke anrikningen av uran ytterligere, og således bryte en av sine mest sentrale forpliktelser i atomavtalen. Frankrike må sammen med de andre EU-landene vurdere om INSTEX skal omfatte handel med olje. EU har åpnet for at også land utenfor Europa kan delta i INSTEX – Russland og Kina inkludert.

Som de andre EU-landene, er også Frankrike kritisk til det de oppfatter som iranske aksjoner mot dissidenter som bor i eksil i Europa, og landet støtter EUs sanksjoner mot Iran som følge av dette.

Frankrike er sammen med flere andre EU-land med i marinestyrken Combined Maritime Forces, som med base i Bahrain patruljerer deler av Den persiske gulf for å forhindre ulike typer kriminalitet til sjøs (narkotikasmugling, piratvirksomhet, terrorisme). USA har foreslått at styrken kan fungere som eskorte for handelsskip som seiler gjennom Hormuz-stredet, noe Frankrike frykter kan provosere Iran ytterligere og dessuten bidra til at også europeiske land trekkes mer inn i den harde konfrontasjonen med landet som USA ønsker. Frankrike er foreløpig negativ til å delta i den amerikanskledede styrken.

Frankrike er positiv til forslaget om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Landet er imidlertid ikke noen pådriver for at sonen skal opprettes før det er større enighet blant landene i regionen om det riktige tidspunktet.

Frankrike er for øvrig ett av landene som utviklet sine atomvåpen før Ikkespredningsavtalen ble gjort gjeldende i 1970. Man antar at landet i dag har ca. 300 atomstridshoder i sitt arsenal. Frankrike har alltid ment at avskrekking er det mest velegnede virkemiddelet for å hindre krig og videre spredning av atomvåpen. Av denne grunn mener Frankrike at det inntil videre er riktig å beholde atomvåpnene. Det er ikke aktuelt å avskaffe egne atomvåpen gjennom internasjonale avtaler så lenge de langt større atommaktene USA og Russland fortsetter å beholde sine store forsprang i antall våpen. Frankrike må være forberedt på å få kritikk for ikke å nedruste slik som Ikkespredningsavtalen forplikter atomvåpenstatene til å gjøre.

Det er lite diskusjon i Frankrike om atomvåpnenes rolle i landets forsvar.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Frankrike på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet