[[suggestion]]
Frankrike

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Paris

Etniske grupper

Keltere og latinere med teutoniske, slaviske, nord-afrikanske, indokinesiske og baskiske minoriteter

Språk

Fransk (offisielt) 100 %, regionale dialekter (provencalsk, bretonsk, elassisk, korsikansk, katalansk, baskisk, flamsk, oksitansk, pikardisk)

Religion

Kristne (hovedsakelig katolikker) 63-66 %, muslimer 7-9 %, buddhister 1 %, jøder 1 %, andre 1 % ingen 23-28 % (2015)

Innbyggertall

64 980 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

549 091 km²

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

41 343 PPP$

Nasjonaldag

14 juli

Andre landsider

Geografi

Frankrike består av tre geografiske regioner: lavtlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. Disse har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kystene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender og har mange naturlige havner hvor det har vokst fram store handelsbyer.

Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør året gjennom og moderate forskjeller mellom årstidene. Lenger sør er det typisk middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somre. Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurenset. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant de topp tyve landene i verden som slipper ut mest av klimagassen CO2.

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Frankrike ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som nå er Frankrike ble innlemmet i Romerriket 50 år f.Kr., etter harde kamper mellom romere, keltere og gallere. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år gikk det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som et mer eller mindre enhetlig land.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i en serie religionskriger, som ble avløst av den blodige revolusjonen i 1789. Titusener av mennesker ble drept. Likevel kom den franske revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap til å påvirke politikken i hele verden. Få år senere utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike. Napoleon førte en rekke kriger mot andre europeiske makter, inntil han selv ble slått i slaget ved Waterloo i 1815.

Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet endelig avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, Frankrike ble en ledende industrimakt og fikk flere kolonier i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, og vokste i etterkrigstiden fram som en sentral aktør i både europeisk og internasjonal politikk.

Samfunn og politikk

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode, styrer mye av regjeringens politikk og kan utnevne og kaste regjeringen. Samtidig kan parlamentet også kaste regjeringen, men ikke presidenten, som er direkte valgt.

Fransk politikk har lenge vært preget av moderate høyre- og venstreallianser, som bytter på å ha president- og regjeringsmakten. De siste årene har dette endret seg. De to hovedmotstanderne i politikken var ikke de tradisjonelle partiene, men ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling og et nytt sentrumsparti, En Marche, med Emmanuel Macron i spissen. Macron vant presidentvalget i 2017 og fikk flertall i parlamentet.

Statsapparatet har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette er dyrt for staten, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med integrering. Internasjonalt har Frankrike vært en av de viktigste landene i utviklingen av Den europeiske union, og Frankrike har mye makt gjennom sin faste plass i FNs sikkerhetsråd.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. Landet har etter hvert også blitt en stor leverandør innenfor tjenestesektoren. Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer.

Likevel har Frankrike slitt økonomisk siden starten av 2010-tallet. Etter finans- og eurokrisen har den økonomiske veksten stagnert, mens arbeidsledigheten har økt. Et svært regulert arbeidsmarked blir av noen ansett som en årsak. De siste årene har derfor regjeringen satset på å deregulere arbeidsmarkedet, særlig under Macron.

Frankrike har hatt store budsjettunderskudd, mye på grunn av et kostbart og tungrodd velferdssystem. Staten har tradisjonelt hatt en stor eierandel i de viktigste industriene. For å dekke opp underskuddene har stadig flere sektorer blitt privatisert. Både liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering møter sterke protester fra de mektige fagforeningene.

Frankrike har også blitt tvunget til å ta opp store lån for å dekke inn budsjettunderskuddene, og utenlandsgjelden har til tider vært 96–97 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Frankrike er fast medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet

Utenrikspolitikk

Hovedmålsettinger i fransk utenrikspolitikk er å støtte det multilaterale systemet, særlig FN, og å få til et multilateralt samarbeid basert på folkeretten. Diplomatiet skal prioriteres så lenge som mulig, framfor krig. Frankrike er et viktig medlem av EU, og EU jobber for å ha en felles utenrikspolitikk. Derfor er det viktig for Frankrike å forsøke å være enig med andre EU-land. Samtidig har Frankrike alltid hatt en egen utenrikspolitikk som kan være mer offensiv.

Landet er ikke redd for å kritisere andre land for brudd på menneskerettighetene, og har ofte støttet militære intervensjoner. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Frankrike er i allianse med USA, Storbritannia og Nederland gjennom NATO. Forholdet mellom Frankrike og USA er godt. Forholdet til Storbritannia er også bra, selv om de ofte er uenige om en rekke saker.  For eksempel var Frankrike mot USAs invasjon i Irak, mens Storbritannia og Nederland støttet invasjonen.

Russland og Frankrike har tradisjonelt vært motstandere i Sikkerhetsrådet. De står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og hvor aktivt FN skal være. Samtidig har de to landene et godt forhold til hverandre, og snakker ofte sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. Forholdet har likevel blitt vanskeligere etter Ukraina-konflikten, spesielt etter den russiske annektering av Krimhalvøya i 2014. Frankrike står sammen med EU i sanksjoneringen av Russland.  

Også Kina og Frankrike står langt fra hverandre i syn på FN og menneskerettigheter. Likevel finnes det en stor grad av gjensidig respekt og økonomisk avhengighet mellom de to landene. Senegal har et veldig nært forhold til Frankrike som følge av kolonitiden og lang felles historie. Frankrike har fortsatt militær tilstedeværelse i landet, selv om den er mye mindre enn den pleide å være. Senegal og Frankrike har en militær samarbeidsavtale.

Tips

Frankrike uttalte i Sikkerhetsrådet i mars 2017 at situasjonen i Jemen er kritisk, og at det bare finnes en politisk løsning på konflikten. Det finnes ingen militær løsning. Frankrike støtter FNs veikart for fred 100% og vil ha partene tilbake til forhandlingsbordet. På spørsmål om de mener FN bør ta kontroll over havna i Houdeida, svarte Frankrike at de først må se hvordan forhandlingene går. Men de mener at situasjonen i Houdeida, hvor den saudiarabiske koalisjonen forsinker vareleveringen, er kritisk.

På den annen side er Frankrike aller mest kritisk til houti-bevegelsen, og legger mye av skylden for krigen på dem. De støtter derfor den saudiarabiske koalisjonen. De kan også være positive til invasjon av Houdeida som Saudi Arabia planlegger, men da er det helt avgjørende det legges til rette for ordninger som sikrer at den humanitære situasjonen ikke blir forverret.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Frankrike på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.