[[suggestion]]
Guinea-Bissau

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bissau

Etniske grupper

Fulani 28.5%, balanta 22.5%, mandinga 14.7%, papel 9.1%, manjaco 8.3%, beafada 3.5%, mancanha 3.1%, bijago 2.1%, felupe 1.7%, mansoanca 1.4%, balanta mane 1%, andre 1.8%, ingen 2.2% (2008)

Språk

Portugisisk (offisielt), afrikanske språk

Religion

Muslimer 45.1%, kristne 22.1%, animisme 14.9%, ingen 2%, uspesifisert 15.9% (2008)

Innbyggertall

1 907 268 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

36 130 Km2

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

1 609 PPP$

Nasjonaldag

24. september

Andre landsider

Geografi

Guinea-Bissau er et lite land som stort sett består av lavland med mange elvemunninger. Det høyeste punktet er ikke mer enn 300 m.o.h. I tillegg til fastlandet består Guinea-Bissau av Bijagós-øyene. De tre største elvene, Corubal, Gêba og Cachéu, danner store elvemunninger før de renner ut i Atlanterhavet. I regntiden flommer elvene langt over sine bredder. Langs kysten vokser store mangroveskoger. Kystsletta består hovedsakelig av tropisk regnskog, mens innlandet består av savanne.

De største miljøproblemene er knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Avskoging, utarming av jorden, overbeiting og overfiske truer naturmangfoldet. Tilgang til rent drikkevann utgjør et stort helseproblem, og har en innvirkning på spredning og smitte av sykdommer.

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guinea-Bissau ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Guinea-Bissau var i over 800 år del av det mektige Ghanesiske riket. Etter Ghanas fall i 1230 overtok det vel så mektige riket, Mali, kontrollen i regionen. På 1800-tallet greide Portugal, etter lang tids krig og konflikt, å kolonisere Guinea-Bissau. Portugal utnyttet naturresursene og undertrykket menneskene, og motstanden mot kolonimakten var stor.

I 1956 ble «det afrikanske selvstendighetspartiet for Guinea-Bissau og Kapp Verde (PAIGC) grunnlagt. PAIGC forsøkte å starte en fredelig bevegelse for selvstendighet, men etter at en streikeprotest i 1959 endte i et blodbad, endret gruppen strategi. I 1963 tok gruppen til våpen, og en krig mot kolonimakten Portugal brøt ut. I 1974, etter en lang og blodig krig, erkjente Portugal landet som selvstendig.

Etter at Guinea-Bissau oppnådde selvstendighet ble landet styrt av flere diktatoriske regjeringer, med militær støtte fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Mangelen på demokrati skapte stor misnøye blant befolkningen, og i 1998 brøt det ut borgerkrig for å få slutt på ettpartisystemet og diktaturene. Det ble holdt et demokratisk flerpartivalg i 1999, men det stoppet imidlertid ikke konflikten, og militæret tok makten i et kupp like etter. En rekke nye regjeringer har siden både deltatt i, og bukken under for, uroligheter, kuppforsøk, militærkupp, og konflikt.

Samfunn og politikk

Guinea-Bissau er en republikk, der presidenten blir valgt for en femårsperiode. Presidenten kan kun bli gjenvalgt en gang. Den utøvende makten skal være hos en regjering styrt av en statsminister, men på grunn av mye korrupsjon og mangel på fungerende demokratiske prosedyrer har i realiteten presidenten nå både den formelle og den utøvende makten.

Mange års krig, konflikt og politisk ustabilitet har gjort Guinea-Bissau til et av verdens fattigste land. Det er anslått at nesten to tredjedeler av landets befolkning lever i absolutt fattigdom. Den store fattigdommen i landet fører til høy barnedødelighet. Kvinners stilling i samfunnet varierer utifra hvilken av landets 7 forskjellige etniske folkegrupper de hører til. I noen grupper har kvinner minimalt med rettigheter og er sterkt undertrykket, mens i andre etniske grupper har kvinner en relativt sterk posisjon i samfunnet.

Guinea-Bissau er fremdeles i dag påvirket av konflikt. Interne stridigheter innad i de politiske partiene, mellom folkegruppene og mellom forskjellige deler av militæret forekommer ofte, og fører også til demonstrasjoner, protester og voldelige opptøyer.  

Økonomi og handel

Guinea-Bissau har begrensede naturressurser, og er sterkt avhengig av internasjonal bistand. Den politiske uroen i landet de siste 50 årene har bidratt sterkt til at økonomien er underutviklet og sårbar. Eksport av cashewnøtter er den viktigste inntektskilden for landet. Avhengigheten av denne ene næringen gjør landets økonomi spesielt sårbar for prisendringer i verdensmarkedet. Andre inntektsbringende næringer er produksjon av kokosnøtter, palmekjerner, peanøtter og bomull, ris, mais, maniok og søtpoteter.

Guinea-Bissau har rike fiskeressurser og inntektene herfra kan bli landets viktigste inntektskilde på sikt. Inntektene fra fiskeri kommer hovedsakelig fra salg av fiskerettigheter til EU.

Guinea-Bissau har siden 2000-tallet blitt et viktig transittland for narkotikasmugling til Europa. Den svake sentralmakten, de mange konfliktene og den utbredte korrupsjonen i landet har gjort narkotikasmuglingen til en stor industri i landet. Denne industrien bidrar  til å svekke sentralmakten gjennom bestikkelser og korrupsjon. Guinea-Bissau blir ofte omtalt som Afrikas første «narkostat».

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Guinea-Bissau på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.