Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Guinea-Bissau

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bissau

Etniske grupper

99% afrikanere

Språk

Portugisisk (offisielt), afrikanske språk

Religion

Muslimer 50 %, lokale religioner 40 %, kristne 10%

Innbyggertall

1 787 793

Styreform

Republikk

Areal

36 130 Km2

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

1 453 PPP$

Nasjonaldag

24. september

Andre landsider

Geografi

Guinea-Bissau er et lite land som stort sett består av lavland med mange elvemunninger. Det høyeste punktet er ikke mer enn 300 m.o.h. I tillegg til fastlandet består Guinea-Bissau av Bijagós-øyene. De tre største elvene, Corubal, Gêba og Cachéu, renner vestover og renner ut i Atlanterhavet gjennom lange munninger, som flommer over i regntiden. Det er tropisk klima, hett og fuktig, og langs kysten vokser mangroveskog, på kystsletta er det tropisk regnskog. Innlandet er savanne. Landet har et rikt fugleliv, særlig i mangrovesumpene.

Guinea-Bissau er et fattig land med lite industri og forurensing. De miljømessige problemene i landet er først og fremst knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Så som avskoging, utarming av jorda, overbeiting og overfiske.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guinea-Bissau ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd mennesker som har dyrket jorda i Guinea-Bissau i over tusen år. på 1200-tallet innvandret naulu- og landuma-folk fra Ghana. På 1300-tallet var området en del av Mali, og både jordbruk og handel ble utviklet. Det ble særlig produsert ris og havsalt ble solgt til det vestlige Sudan. I 1440-årene kom portugisiske skip på jakt etter blant annet slaver. Og Guinea-Bissau ble et strategisk landområde for portugisernes kolonisering av Kapp Verde-øyene. 

I motsetning til kolonimaktene Frankrike og Storbritannia ville ikke Portugal gi fra seg makten i kolonistatene uten kamp. I Guinea-Bissau ble motstandskampen mot kolonistyret ledet av frigjøringsbevegelsen Partido Africano de Independência da Guinée e Cabo Verde (PAIGC). PAIGC ble grunnlagt 1956 og ble raskt populære både i byene og blant landsbygdbefolkningen. Partiet ble ledet av en av Afrikas fremste politikere, Amilcar Cabral.

Etter en 11 år lang frigjøringskrig ble Guinea-Bissau fritt og selvstendig i 1974, men allerede fra begynnelsen var det store problemer. Krigen hadde ødelagt store områder og en av fem i befolkningen hadde flyttet utenlands. Det en gang så rike jordbrukslandet ble tvunget til å kjøpe det meste de trengte fra utlandet. I 1980 tok statsminister João Bernardo Vieira makten i et kupp. Landet var i denne perioden støttet militært og økonomisk av Sovjetunionen og Øst-Tyskland. I 1985 beskyldte Vieira en gruppe i militæret for å planlegge et kupp mot ham. Medlemmene av gruppen tilhørte folkegruppen balante og var veteraner fra frigjøringskrigen. Seks av dem fikk dødsstraff og dette skapte grobunnen for en konflikt som skulle få betydning seinere. 

På 90-tallet gav regjeringen etter for presset om å innføre et flerpartisystem, først og fremst for å få tilgang på penger, gjennom bistand fra det internasjonale samfunnet. Valget som ble holdt i 1994 var preget av beskyldninger om korrupsjon, vanstyre og brudd på menneskerettighetene fra alle parter. Men PAIGC vant overlegent, men nå var tilstanden svært spent. I 1998 brøt det ut borgerkrig mellom regjeringsmakten, og en gruppe soldater ledet av militærlederen Ansumane Mané, som tidligere hadde blitt beskyldt for våpensmugling fra en gruppen MFDC i nabolandet Senegal. Samme år ble det undertegnet en fredsavtale i Nigeria, som sa at det skulle opprettes en overgangsregjering med representanter fra begge sider av krigen, og at det skulle holdes nyvalg i mars 1999. Dessuten skulle alle utenlandske soldater reise fra landet og erstattes av en fredsstyrke fra den Vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS. I 1999 åpnet FN et nytt kontor i landet UNOGBIS, som skulle fremme en fredelig utvikling i landet. Men uroen la seg ikke, og to måneder senere tok militæret makten i et kupp. I parlamentsvalg i 1999 vinner Kumba Yalás og partiet PRS.

Den politiske situasjonen blir verre i 2000–01, og PAIGC trappet opp motstanden mot den nye regjeringen – som i sin tur var i konflikt med den militære ledelsen. Mané utpekte seg selv til forsvarssjef, en stilling som iht. grunnloven tillå presidenten. Denne konflikten ble avsluttet med at regjeringslojale tropper slo ned et opprør startet av Mané. Han ble selv kort tid etter drept av sikkerhetsstyrkene. Et nytt kuppforsøk ble rapportert i mai 2002, og i november oppløste Yalla parlamentet etter et mistillitsvotum.

I september 2003 ble Yalla avsatt av de militære, ledet av hærsjefen Verissimo Seabra Correia. Etter kuppet ble Guinea-Bissau styrt av en overgangsregjering fram til valg på ny nasjonalforsamling 2004 og president 2005. PAIGC ble største parti i parlamentet, med 45 representanter, og tidligere president, João Bernardo Vieira, ble valgt til landets nye president etter å ha vendt tilbake fra eksil i 2005, og stilt som uavhengig kandidat. PAIGC styrket sin posisjon etter parlamentsvalget 2008, da det fikk 67 av 100 representanter. Et kuppforsøk, der opprørssoldater angrep presidentens residens, ble slått ned i november 2008. Også tidligere på året ble det rapportert om et mislykket kuppforsøk. I mars 2009 ble president Vieira drept av opprørssoldater, som først hadde tatt livet av landets hærsjef.

Våren 2012 tok militæret igjen makten gjennom et kupp. Det skjedde midt mellom første og andre valgomgang av det valget som skulle gi landet en ny president etter at Malam Bacai Sanhás døde. Kuppmakerne sa at de ikke ønsket å beholde makten og lovet nyvalg. Etter flere utsettelser ble det holdt president- og parlamentsvalg i 2014. I begge valgene vant PAIGC og partiets leder José Mario Vaz ble president. Det skal holdes nye valg i 2018 og 2019. 

Samfunn og politikk

Størsteparten av befolkningen lever på landsbygda, og 7 av 10 lever for under 2 dollar om dagen, og i følge FNs matvareprogram manglet hver femte husholdning nok mat. Manglende tilgang på rent vann gjør at befolkningen er utsatt for sykdomssmitte. I 2005 og 2008 ble landet rammet av en koleraepidemi som tok livet av 600. En ny epidemi med kolera spredte seg i 2012-2013 og over 4000 ble smittet. Bare en liten del guineanere har formelt arbeid. De fleste arbeider i jordbruket, og det meste av det de dyrker går til eget forbruk. Arbeidsløsheten er høy, men det finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange som ikke har jobb. Landets befolkning er ung, 4 av 10 er under 15 år. 

Befolkningen er delt i sju etniske grupper. Den største gruppen er balante. 

Økonomi og handel

Guinea-Bissau har begrensede naturressurser, og er sterkt avhengig av internasjonal bistand. Den politiske uroen i landet de siste 50 årene har også bidratt sterkt til den negative utviklingen. Jordbruket er den viktigste næringen. De viktigste vekstene som produseres for handel, er cashewnøtter, kokosnøtter, palmekjerner, peanøtter og bomull. Ellers dyrkes også ris, mais, maniok, kokosnøtter og søtpoteter, hvorav ris er viktigste basismat – med økende import mot slutten av 1990-årene.

Guinea-Bissau har rike fiskeressurser og inntektene herfra kan bli landets viktigste inntektskilde på sikt. Inntektene fra fiskeri kommer å selge rettigheter til fiske, hovedsakelig til EU. Salg av slike lisenser var tidlig på 2000-tallet landets nest viktigste kilde til eksportinntekter, etter cashew-nøtter. Det er antatt at landet årlig taper store summer på ulovlig fiske, som myndighetene ikke har muligheter for å kontrollere.

Noe som har forverret situasjonen i Guinea-Bissau er at landet på 2000-tallet har blitt et av de fremste transittområdene for smugling av narkotika fra Sør-Amerika til Europa. Narkotikakartellene utnytter situasjonen i landet der folk har begrensede inntekstmuligheter, samtidig som staten er svak. Gjennom korrupsjon og bestikkelser blir staten enda svakere og Guinea-Bissau har blitt til det FN kaller ”Afrikas første narkostat”.

Landet ligger på plass nummer 177 av 187 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2013).

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Guinea-Bissau på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    7,4
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,4
    Prosent
    Arbeidsledighet
    6,9
    Prosent
    Primærnæring
    44
    Prosent
    Sekundærnæring
    14
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    43
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    36 130
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    10,7
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    70,1
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    1 861
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    4,7
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    49
    År
    Forventet levealder for kvinner
    50
    År
    Forventet levealder for menn
    47
    År
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    38,0
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    10
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    23,7
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    Mangler data
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    Mangler data
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,424
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    Mangler data
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    16
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    13,73
    Prosent
    Global lykkeindeks
    Mangler data
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    99,9
    Indeks (0-120)
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    89
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    60,6
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    67,1
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    82,3
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    20,7
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    123
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    1 471
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    8 684
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    0
    Fredsindeksen
    Mangler data
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    1,7
    Prosent av BNP
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    93
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    137
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    549
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    369
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    24
    Henrettelser
    Mangler data
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    6
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    30,09
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,96
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    0,15
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    Mangler data
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    1,4
    Hektar per person
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    77,1
    Prosent
    Alfabetisme
    59,8
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    79,3
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    21
    Prosent
  •  

    Guinea-Bissau

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    1 056 776 883
    US Dollar
    BNP per innbygger
    573
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    0,42