[[suggestion]]
Hellas

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Athen

Etniske grupper

Grekere 91.6%, albanere 4.4%, andre 4% (2011)

Språk

Gresk (offisielt) 99%, andre (inkludert engelsk og fransk) 1%

Religion

Gresk-ortodokse (offisiell) 81-90 %, muslimer 2%, andre/uspesifisert 3%, ingen 4-15%, (2015)

Innbyggertall

11 142 161 (2018)

Styreform

Demokratisk republikk

Areal

131 960 Km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

26 779 PPP$

Nasjonaldag

25. mars

Andre landsider

Geografi

Hellas består av den sørligste delen av den baltiske halvøyen, og det øyrike havområdet rundt. Landet har mer enn 2500 øyer, hvorav 227 er bebodd. Fastlandet og øyene er preget av fjell, og en uregelmessig og bratt kystlinje. Nesten halve landet består av karrig fjell med buskvekster og gress. En fjerdedel av landet er dyrket mark, mens en femtedel består av skog. Landets høyeste fjell, Olympos, er 2917 moh. Landet har et typisk Middelhavsklima med milde og regnfulle vintre og varme tørre somre.

På grunn av det varme klimaet er landet svært utsatt for tørke, skogbrann og jorderosjon. Jordskjelv forekommer regelmessig. De største miljøutfordringene er forurensing av vann og luft på grunn av menneskelig aktivitet.

Earth Earth Ecoprint

2.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hellas ville vi trenge 2.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Hellas har vært bebodd av mennesker i mange tusen år. Akkurat når de første menneskene slo seg ned i området er omdiskutert, og teorier varierer fra 7 millioner  til om lag 400 000 år siden. Det man med sikkerhet kan fastslå er at det første jordbrukssamfunnet i Hellas oppstod rundt 7000 fvt.

De gresktalende folks historie er anslått å ha oppstått rundt 1600 fvt. Perioden mellom 800- til 350 fvt. er kjent som den greske antikken, og blir ofte hedret som den europeiske kulturens krybbe. På grunn av den ufremkommelige naturen, og de mange øyene, oppstod små selvstendige bystater. Til sammen utviklet bystatene kultur, politikk, filosofi og vitenskapelige nyvinninger som dannet grunnlaget for de fleste europeiske samfunn og kulturer. Etter utallige år med krig mellom bystatene, ble de greske landområdene underlagt en rekke større imperier. Disse inkluderer Makedonia, Romerriket, Det bysantinske riket og Det osmanske riket.

I 1830 ble Hellas anerkjent som en uavhengig stat. Etter uavhengigheten slet landet med store uroligheter, diktatur og konflikt. I 1974, etter mange år med konflikt, ble demokrati innført, og monarkiet avskaffet. Hellas har vært medlem av NATO siden 1951, og EU siden 1981.   

Samfunn og politikk

Hellas er en parlamentarisk republikk, og parlamentet velges hvert fjerde år. Regjeringen ledes av en statsminister. Landets statsoverhode er en president, som velges av parlamentet hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang, og har hovedsakelig en seremoniell rolle.  

Gresk politikk har siden kriseårene etter den globale finanskrisen i 2008 vært preget av stor sosial, politisk og økonomisk uro. Måten politikerne håndterte krisen førte til stor mistillit mot politikere blant befolkningen. Innstrammingspolitikken EU påla landet å gjennomføre resulterte også i en betydelig motstand mot unionen. Siden 2014 har en stor økning av innvandring fra Nord-Afrika ført det allerede svekkede greske statsapparatet inn i en dyp krise. Landet har ikke hatt kapasitet til å håndtere flyktningestrømmen, både den greske befolkningen og flyktningene har lidd under de krevende omstendighetene.

Hellas hadde før kriseårene et godt utviklet helsevesen, gode pensjoner og et velfungerende sosialt sikkerhetsnett. Etter krisen har de sosiale godene vært under stort press. Arbeidsledigheten er veldig høy, og pensjonsutbetalingene er betydelig minsket.

Økonomi og handel

I 2001 gikk Hellas inn i euro-samarbeidet. Tre år senere ble det kjent at landet egentlig aldri oppfylte de økonomiske kravene til medlemskap. I desember 2009 ble det klart at landet også hadde opparbeidet seg et stort budsjettunderskudd og en enorm statsgjeld. Dette førte landet inn i et historisk økonomisk uføre, noe som satt hele euro-samarbeidet på prøve. Landet ble tvunget til å motta store redningslån fra EU, mot at de forpliktet seg til en rekke økonomiske betingelser, som å spare og gjennomføre offentlige reformer. Landets økonomi er i dag i vekst, men det er ventet at det kommer til å ta flere tiår før den blir helt friskmeldt igjen etter kriseårene.

Tjenestesektoren er den viktigste næringen i Hellas, og står for rundt 80 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Turisme er spesielt viktig for landet, og  landet til verdens 16. mest besøkte. Andre viktige næringer er industri og jordbruk. Hellas’ viktigste eksportvarer er tekstilprodukter, frukt og grønnsaker, oljeprodukter, vin og tobakk. Landet har et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer) ettersom importen av råolje og petroleumsprodukter er veldig høy.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Hellas på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet