[[suggestion]]
Kasakhstan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Astana (skiftet navn til Nur-Sultan i 2019)

Etniske grupper

Kasakher 63 %, russere 24 %, usbekere 3 %, ukrainere 2 % uigurer 1 %, tartarer 1 %, tyskere 1 %, andre 4 % (2009)

Språk

kasakhisk, russisk

Religion

Muslimer 70 %, kristne (hovedsakelig russisk-ortodokse) 26 %, andre/uspesifisert/ingen 4 % (2009)

Innbyggertall

18 204 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

2 724 900 km²

Myntenhet

Tenge

BNI pr innbygger

25 286 PPP$

Nasjonaldag

25. oktober

Andre landsider

Geografi

Kasakhstan er på størrelse med hele Vest-Europa. Mesteparten av landet består av tørt steppelandskap, dekket av gress og sand. I områdene i øst ligger de kalde og øde Altasfjellene. Landet er uten kysttilgang, og har et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Da landet var en del av Sovjetunionen brukte sovjetiske myndigheter regionen til testing av atomvåpen, samt dumping av giftig avfall. Dette har ført til omfattende miljøproblemer, og utgjør en stor helserisiko for landets befolkning.

Enkelte områder er radioaktive, i tillegg til at mange av elvene er svært forurenset. Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. Man tappet vann til industri og jordbruk fra elvene som rant ned til Aralsjøen. Dette har ført til at sjøen i dag er redusert med 70 prosent. Kjemiske miljøgifter blir liggende igjen i de uttørkede områdene, og blåses rundt med vinden som helsefarlig støv.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kasakhstan ville vi trenge 3.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Kasakhstan har siden steinalderen vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Historikere mener at kasakhstanerne antagelig var de første til å temme og ri på hester. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet gjorde at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som midlertidig, mens russerne oppfattet Kasakhstan som en ny landsdel.

I 1920 ble Kasakhstan russisk republikk, og i 1936 sovjetisk republikk. Et kommunistisk styre ble opprettet. Tvungen kollektivisering av jorda førte til hungersnød for nomadene. Sovjetunionen lanserte på 1950- og 1960-tallet "Det jomfruelige landprosjekt”. Målet var å dyrke opp mesteparten av de nordlige beiteområdene. Russere ble oppfordret til å flytte til Kasakhstan for å dyrke jorda. Resultatet var at mange av de tradisjonelle nomadestammene mistet sitt eksistensgrunnlag, samt at den voldsomme migrasjonen førte til russisk flertall i befolkningen. Da Kasakhstan ble uavhengig i 1991, flyttet store deler av den russiske befolkningen tilbake til Russland.

Samfunn og politikk

Formelt er Kasakhstan i dag en demokratisk republikk. Siden uavhengigheten i 1991, har imidlertid president Nursultan Nazarbayev, og hans parti Nur-Otan (Fedrelandets lys), sittet med makten i landet. Presidenten er øverste sjef i forsvaret, og kan nedlegge veto mot parlamentets lovforslag. Presidenten peker ut regjeringen, og kan avsette den hvis han vil. Han kan også oppløse parlamentet, som velges hvert femte år. Grunnlovsdomstolen har blitt erstattet av et konstitusjonelt råd, der presidenten har vetorett.

I 2000 utvidet Nazarbayev sin makt på en måte som gjør det mulig for han å sitte som president på livstid. Det er liten respekt for ytringsfriheten og menneskerettighetene i landet, selv om situasjonen har blitt litt bedre siden sovjettiden. Opposisjonen i Kashakstan, og internasjonale valgobservatører, mente at det ved de siste valgene har vært omfattende valgfusk, og at valgene ikke holder internasjonale standarder. Nazarbayev har inngått et tett politisk samarbeid med sin datter. Hun er blant annet representert i parlamentet med eget parti, og hun eier store deler av tv- og radioinstitusjonene i landet

Økonomi og handel

Kasakhstan fremstår som et økonomisk foregangsland blant de tidligere sovjetstatene. En ryddig økonomi og markedsliberal lovgivning har trukket til seg utenlandske investeringer, og etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet har økonomien vært stabil. Store funn av olje- og gassreserver i Det kaspiske hav har ført til rask økonomisk vekst, og landet har kunnet nedbetale sine lån til Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet har hatt noe lavere vekst etter finanskrisen i 2008-09, og etter at oljeprisen falt i 2014. Dette har særlig rammet landets fattige.

Oljeledninger har gjort eksporten av olje enklere. Eksport av råvarer som naturgass, og mineraler som kobber, jern og gull er også viktige inntektskilder. Kasakhstan er imidlertid preget av fattigdom, og stor arbeidsledighet. Det er i hovedsak en liten gruppe som har tjent på privatiseringen og den økonomiske veksten. En stor andel av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, og de driver med oppdrett av sau, svin og storfe, i tillegg til at de dyrker korn og bomull.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Kasakhstan er medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i FNs sikkerhetsråd

Kasakhstan har et forholdsvis godt forhold til landene i Sikkerhetsrådet og betrakter seg selv som en upartisk stat.

For USA er Kasakhstan den viktigste allierte i Sentral-Asia, og i likhet med USA er Kasakhstan opptatt av bekjempelse av ekstremisme og terrorisme. Kasakhstan har selv opplevd terrorisme i landet. Myndighetene mener det internasjonale samfunnet spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Kasakhstan har et spesielt forhold til Russland. Etter Sovjetunionens fall har Kasakhstan fortsatt å ha sterke bånd til Russland, og de to landene har flere avtaler seg imellom. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning hadde Kasakhstan mange atomvåpen lagret på sitt territorium. Disse våpnene demonterte de frivillig, noe de har fått skryt for fra verdenssamfunnet.

Tips

Med sine gode diplomatiske relasjoner til både Russland og USA har Kasakhstan anledning til å være brobygger mellom de to stormaktene som til stadighet er uenige. Kasakhstan er tydelige på at det internasjonale samfunnet spiller en viktig rolle i å løse konflikten i Jemen. De mener FN, og særlig Sikkerhetsrådet, må være seg sitt ansvar bevisst. Sikkerhetsrådet må vise mer handlekraft for å stabilisere hele Midtøsten, og medlemmene av rådet må ikke la sine politiske uenigheter komme i veien for det viktige arbeidet de er satt til å gjøre. For Kasakhstan er dette spesielt viktig når det kommer til bekjempelse av terrorisme og ekstremisme.

I avstemningen i Sikkerhetsrådet i februar 2018 om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokaden mot houtiene, var Kasakhstan ett av de to landene som stemte avholdende (sammen med Kina). De mente at det ikke forelå tilstrekkelige bevis for at Iran brøt våpenblokaden.

et møte om Jemen i Sikkerhetsrådet i april 2018 uttrykte Kasakhstan at de mener havnen i Hodeida må holdes åpen for å få inn nødhjelp og varer. De mener også at våpenhvile for alle involverte parter er nødvendig for å løse den humanitære og økonomiske krisen i Jemen.

Kasakhstan er opptatt av at Sikkerhetsrådets oppgave ikke bare er å løse konflikter, men også å forhindre dem. Diplomati og konfliktløsning må i gang så tidlig som mulig. Kasakhstan vil nok derfor jobbe for å komme frem til et resolusjonsforslag som sier noe om hvordan man skal bevare freden etter krigens slutt. En plan for fredsbevaring vil være spesielt viktig hvis Kasakhstan skal gå med på resolusjoner som innebærer militær intervensjon.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kasakhstan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet