Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Kina

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beijing

Etniske grupper

Han-kinesere 91.6%, zhuang 1,3, uighur, hui, yi, tibetanere, miao, mansju, mongoler, buyi, koreanere og andre 7.1% (2010)

Språk

Mandarin, kantonesisk, wu, minbei, minnan, xiang, gan, hakkadialekter og mindre språk

Religion

Buddhister 18,2%, kristne 5,1%, muslimer 1,8%, tradisjonell religion 21,9%, andre 2,7%, ingen 52,2% (2010)

Innbyggertall

1 401 587 000

Styreform

Kommunistisk styre

Areal

9 600 001 km2

Myntenhet

Yuan

BNI pr innbygger

14 239 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kinas størrelse, samt regionale forskjeller i høyde og avstand til havet, skaper store variasjoner i landets klima og natur. Den vestlige delen av landet består hovedsakelig av fjell og tørre områder, mens landet mot øst er dekket av fruktbare sletter. Monsunvindene har stor innvirkning på landets klima. Om vinteren dominerer de polare vindene, mens varme og tropiske vinder kommer til landet om sommeren.

Utvinning av olje, samt kullproduksjonen, har ført til en omfattende luftforurensning. Flere av de kinesiske byene er rangert blant verdens mest forurensede. Videre har utslipp fra industrien ført til knapphet på rent vann. Avskogning og jorderosjon er noen av årsakene til at Kina siden 1949 har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder.

I Kina foregår utbyggingen av den største demningen i verden, Tre Kløfter-dammen. Utbyggingen er omstridt blant annet fordi fiskebestanden i elva har gått ned, samt at over en million mennesker har blitt tvangsflyttet.

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kina ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I flere århundrer var Kina en av de mest avanserte sivilisasjonene i verden. De store oppfinnelsene som kompass, krutt, papir og trykkekunsten kommer fra Kina. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var en lang periode under mongolsk styre. I 1912 ble den kinesiske republikk opprettet, samtidig som Kinas siste keiserdynasti ble avsluttet. Det nasjonalistiske partiet ”Guomindang” og det kommunistiske partiet kjempet om makten i mange år, men ingen av dem fikk full kontroll over landet. I 1937 brøt det ut krig mellom Kina og Japan. Uenighetene mellom de to partiene ble lagt til side for å slå Japan. Da Kina vant krigen i 1945 brøt det umiddelbart ut en borgerkrig som kostet 12 millioner mennesker livet. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Tilhengerne av det nasjonalistiske partiet trakk seg tilbake og bosatte seg på øya Taiwan, hvor de opprettet Republikken Kina. Mao styrte med jernhånd og lanserte blant annet i 1966 ”Den store proletære kulturrevolusjonen”. Målet var, ifølge Mao, å utrydde alle gamle skikker og sedvaner i det kinesiske samfunnet og erstatte de med kommunistisk ideologi. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk. Kommunistpartiet styrer landet, og det fins ikke noen reell opposisjon. Presidenten og statsministeren blir valgt på Den nasjonale folkekongressen, som er statens øverste organ. Kongressens utøvende komité, som er kontrollert av kommunistpartiet, fungerer som lovgivende forsamling resten av året.

Respekten for menneskerettighetene er liten. Korrupsjon ansees som et stort problem, og årlig straffes hundrevis av mennesker med døden for økonomiske forbrytelser. For å begrense den enorme befolkningsveksten i landet førte myndighetene lenge en streng politikk, som kun tillot hver familie å få ett barn. De siste årene har denne politikken blitt myket opp. Kinesiske myndigheter blir av Vesten særlig kritisert for deres okkupasjon av Tibet, samt deres krav om at Taiwan bør slutte seg til fastlands-Kina som en provins.

Økonomi og handel

Den økonomiske politikken i Kina har siden Maos død gradvis blitt mer liberalisert. I dag har Kina verdens raskest voksende økonomi. Siden 2010 har landet vært verdens nest største økonomi etter USA. Myndighetene har blant annet åpnet opp for utenlandske investeringer og i 2001 ble Kina medlem av  Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk. Den voldsomme økonomiske utviklingen i landet har ført til at mange millioner kinesere har blitt løftet ut av fattigdom, men at forskjellene i levestandard mellom rik og fattig, by og landsbygd, har økt.

Omlag en fjerdedel av Kinas befolkning er fortsatt sysselsatt i jordbruket. Kina er rik på naturressurser som bl.a. kull, olje og jernmalm. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikaler og lettere industrivarer og våpen. De senere år har også servicenæringen vokst kraftig. EU, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere, mens eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker mest. Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2017/2018 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Kina er medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk

Kinas utenrikspolitikk er i utvikling, i takt med landets fremvekst som økonomisk stormakt og behovet for å ivareta voksende interesser i utlandet. Utenrikspolitikken styres av et ønske om stabilitet i nærområdene og gode forbindelser med viktige handelspartnere. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter. 

Kina satser tungt i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

Kina prioriterer rimelig åpenlyst økonomisk utvikling foran politiske og sivile menneskerettigheter.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er tradisjonelt Kinas motstander i Sikkerhetsrådet, men de siste 20 årene har det vært en utstrakt handel mellom disse to landene. Selv om det sjelden sies i klartekst, er forholdet til USA svært viktig for kineserne. Det omfattende økonomiske samarbeidet med USA er avgjørende for moderniseringen av Kina. Selv om landets samhandel med landene i Øst- og Sørøst-Asia vokser raskt, er USA det overlegent viktigste eksportmarkedet for Kina. Samtidig er Kina opptatt av å være en motmakt til USA. Kina mener at hvert enkelt land i størst mulig grad skal få bestemme over sine interne forhold.

Forholdet mellom Kina og Storbritannia er ikke det aller beste, men kan beskrives som velfungerende. Storbritannia støtter fullt opp om USA i de aller fleste spørsmål og står derfor ofte mot Kina i FN-saker. Også Frankrike står langt fra Kina i syn på FN og menneskerettigheter. Likevel finnes det en stor grad av gjensidig respekt og økonomisk avhengighet mellom de to landene.

Forholdet mellom Kina og Russland har tradisjonelt vært godt. Forholdet er preget av gjensidig forståelse, men også av en viss mistenksomhet. I FNs sikkerhetsråd inntar de ofte samme standpunkt, selv om Kina holder en lavere profil. Kineserne frykter at Russland skal prioritere forholdet til USA og Europa på bekostning av Kina, uten at de vil innrømme det offentlig. Samtidig er Russland verdens nest største oljeprodusent og Kina er verdens nest største oljekonsument etter USA, så avhengigheten mellom de to landene er stor. De uformelle båndene mellom Kina og Russland er mange og sterke, men ulikhetene er også mange. Mange mener at Kina og Russland ikke lenger er likestilte og at Kina, som den kommende neste superstormakt, kommer til å marginalisere Russland fra regional og global beslutningsmakt. 

Kulturhistorisk er det tette bånd mellom Kina og Japan, men Japans overgrep mot kinesere under andre verdenskrig og Kinas kjernevåpen og voksende militærstyrke bidrar til mistenksomhet og uenigheter. Landene er uenige om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). De siste årene har det vært mange tilfeller der japanske og kinesiske fartøy og kampfly har møttes i området rundt øyene, og situasjonen er tidvis spent. Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene.

Tips

Kina er opptatt av statssuverenitetsprinsippet og motstander av å blande seg inn i andre land. De er derfor skeptiske til den saudiarabiske koalisjonens planer om invasjon.

På den annen side er Kina det veto-landet som har brukt veto-retten færrest ganger i FN-historien. Kun ti ganger har de gjort det. Det er derfor sannsynlig at Kina vil søke andre løsninger før de begynner å snakke om veto. For eksempel er handel svært viktig for Kina. Det er derfor viktig for dem at forholdene for handelsskip gjennom Bab-al Mandab-stredet er gode og fredelige.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kina på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    3,9
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,3
    Prosent
    Arbeidsledighet
    4,7
    Prosent
    Primærnæring
    9
    Prosent
    Sekundærnæring
    43
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    48
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    9 562 911
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    11,3
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    22,1
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    1 409 517
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,7
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    74
    År
    Forventet levealder for kvinner
    76
    År
    Forventet levealder for menn
    72
    År
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    1
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    Mangler data
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,954
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,164
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,847
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    Mangler data
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    40
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    23,62
    Prosent
    Global lykkeindeks
    25,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    76,4
    Indeks (0-120)
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    132 538
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    18
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    3 762
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    11,2
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    25,2
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    9,3
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    467
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    212 911
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    301 052
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    2
    Fredsindeksen
    2,061
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    2,1
    Prosent av BNP
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    11
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    6
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    27
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    68
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    7
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    77,66
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    6
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,75
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    7,55
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    14,76
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    2,5
    Hektar per person
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    57
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    96,4
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    95,5
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    77
    Prosent
  •  

    Kina

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    11 007 700 000 000
    US Dollar
    BNP per innbygger
    7 925
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    6,76