[[suggestion]]
Kina

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beijing

Etniske grupper

Han-kinesere 92 %, andre (inkludert huiene, Mandsjuene, uigurene, miao, yi, tujiaene, tibetanere, mongolere, dong, bouyei, yao, bai, koreanere, hani, li, kasakher, dai og andre nasjonaliteter) 7 % (2010)

Språk

Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk

Religion

Buddhister 18 %, kristne 5 %, folkereligioner 22 %, hinduer/jøder/andre 1%, ingen 52 % (2010)

Innbyggertall

1 409 517 000 (2017)

Styreform

Kommunistisk styre

Areal

9 562 911 km²

Myntenhet

Yuan

BNI pr innbygger

15 529 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kinas størrelse, samt regionale forskjeller i høyde og avstand til havet, skaper store variasjoner i landets klima og natur. Den vestlige delen av landet består hovedsakelig av fjell og tørre områder, mens landet mot øst er dekket av fruktbare sletter. Monsunvindene har stor innvirkning på landets klima. Om vinteren dominerer de polare vindene, mens varme og tropiske vinder kommer til landet om sommeren.

Utvinning av olje, samt kullproduksjonen, har ført til en omfattende luftforurensning. Flere av de kinesiske byene er rangert blant verdens mest forurensede. Videre har utslipp fra industrien ført til knapphet på rent vann. Avskoging og jorderosjon er noen av årsakene til at Kina siden 1949 har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder.

I Kina foregår utbyggingen av den største demningen i verden, De tre kløfters demning. Utbyggingen er omstridt blant annet fordi fiskebestanden i elva har gått ned, og over en million mennesker har blitt tvangsflyttet.

Earth Earth Ecoprint

2.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kina ville vi trenge 2.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I flere århundrer var Kina en av de mest avanserte sivilisasjonene i verden. Store oppfinnelser som kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten kommer alle fra Kina. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var en lang periode under mongolsk styre. I 1912 ble den kinesiske republikk opprettet, samtidig som Kinas siste keiserdynasti ble avsatt.

Det nasjonalistiske partiet, Kuomintang, og det kommunistiske partiet kjempet om makten i mange år, men ingen av dem fikk full kontroll over landet. I 1937 brøt det ut krig mellom Kina og Japan. Uenighetene mellom de to partiene ble lagt til side for å slå Japan. Da Kina vant krigen i 1945 brøt det umiddelbart ut en borgerkrig som kostet 12 millioner mennesker livet. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Tilhengerne av det nasjonalistiske partiet trakk seg tilbake og bosatte seg på øya Taiwan, som ble hetende Republikken Kina.

Mao styrte med jernhånd og lanserte blant annet i 1966 «Den store proletære kulturrevolusjonen». Målet var, ifølge Mao, å utrydde alle gamle skikker og sedvaner i det kinesiske samfunnet og erstatte de med kommunistisk ideologi. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk. Kommunistpartiet styrer landet, og det fins ikke noen reell opposisjon. Presidenten og statsministeren blir valgt på Den nasjonale folkekongressen, som er statens øverste organ. Kongressens utøvende komité, som er kontrollert av kommunistpartiet, fungerer som lovgivende forsamling resten av året.

Den nåværende presidenten, Xi Jinping, har festet et stadig sterkere grep om makten, og er den mektigste kinesiske lederen siden Mao. Etter tradisjonen skiftes det kinesiske lederskapet omtrent hvert tiende år, men det ser ikke ut til at Xi vil oppgi makten. Svært få nye personer har fått høye stillinger i partiet og staten, og folkekongressen har fjernet begrensningene på hvor lenge en president kan sitte.

Respekten for menneskerettighetene er liten. Korrupsjon ansees som et stort problem, og årlig straffes hundrevis av mennesker med døden for økonomiske forbrytelser. Vesten er særlig kritiske til Kinas okkupasjon av Tibet, samt deres krav om at Taiwan bør slutte seg til fastlandet.

For å begrense den enorme befolkningsveksten i landet førte myndighetene lenge en streng ettbarnspolitikk. Politikken har blitt myket opp, men Kina er i ferd med å få en aldrende befolkning. Den enorme økonomiske veksten har også ført til økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og land.

Kinas utenrikspolitikk er i utvikling, i takt med landets fremvekst som økonomisk stormakt og behovet for å ivareta voksende interesser i utlandet. Utenrikspolitikken styres av et ønske om stabilitet i nærområdene og gode forbindelser med viktige handelspartnere. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter. 

Økonomi og handel

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi som spiller en betydelig rolle globalt. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk. Kina gikk forbi USA som verdens største økonomi i 2014 målt i (PPP) BNP. Landet har vært verdens største eksportør siden 2010, og den største handelsnasjonen siden 2013. Likevel er Kinas BNP per innbygger under gjennomsnittet i verden. Veksten har avtatt noe de senere årene, og er ifølge CIA på 13. plass i 2017.

Omlag en fjerdedel av Kinas befolkning er fortsatt sysselsatt i jordbruket. Kina er rik på naturressurser som bl.a. kull, olje og jernmalm. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikaler og lettere industrivarer og våpen. De senere år har også servicenæringen vokst kraftig. Eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker, men EU, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere. Kinas store overskudd i utenrikshandelen med EU og USA er en kilde til konflikt mellom landene, særlig etter at Trump ble president i USA. Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika.

Kina satser tungt i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Kina er medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er tradisjonelt Kinas motstander i Sikkerhetsrådet, men de siste 20 årene har det vært en utstrakt handel mellom disse to landene. Selv om det sjelden sies i klartekst, er forholdet til USA svært viktig for kineserne. Det omfattende økonomiske samarbeidet med USA er avgjørende for moderniseringen av Kina. Selv om landets samhandel med landene i Øst- og Sørøst-Asia vokser raskt, er USA det overlegent viktigste eksportmarkedet for Kina. Samtidig er Kina opptatt av å være en motmakt til USA. Kina mener at hvert enkelt land i størst mulig grad skal få bestemme over sine interne forhold.

Forholdet mellom Kina og Storbritannia er ikke det aller beste, men kan beskrives som velfungerende. Storbritannia støtter fullt opp om USA i de aller fleste spørsmål og står derfor ofte mot Kina i FN-saker. Også Frankrike står langt fra Kina i syn på FN og menneskerettigheter. Likevel finnes det en stor grad av gjensidig respekt og økonomisk avhengighet mellom de to landene.

Forholdet mellom Kina og Russland har tradisjonelt vært godt. Forholdet er preget av gjensidig forståelse, men også av en viss mistenksomhet. I FNs sikkerhetsråd inntar de ofte samme standpunkt, selv om Kina holder en lavere profil. Kineserne frykter at Russland skal prioritere forholdet til USA og Europa på bekostning av Kina, uten at de vil innrømme det offentlig. Samtidig er Russland verdens nest største oljeprodusent og Kina er verdens nest største oljekonsument etter USA, så avhengigheten mellom de to landene er stor. De uformelle båndene mellom Kina og Russland er mange og sterke, men ulikhetene er også mange. Mange mener at Kina og Russland ikke lenger er likestilte og at Kina, som den kommende neste superstormakt, kommer til å marginalisere Russland fra regional og global beslutningsmakt. 

Kulturhistorisk er det tette bånd mellom Kina og Japan, men Japans overgrep mot kinesere under andre verdenskrig og Kinas kjernevåpen og voksende militærstyrke bidrar til mistenksomhet og uenigheter. Landene er uenige om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). De siste årene har det vært mange tilfeller der japanske og kinesiske fartøy og kampfly har møttes i området rundt øyene, og situasjonen er tidvis spent. Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene.

Tips

Kina er opptatt av statssuverenitetsprinsippet og motstander av å blande seg inn i andre land. De er derfor skeptiske til den saudiarabiske koalisjonens planer om invasjon.

På den annen side er Kina det veto-landet som har brukt veto-retten færrest ganger i FN-historien. Kun ti ganger har de gjort det. Det er derfor sannsynlig at Kina vil søke andre løsninger før de begynner å snakke om veto. For eksempel er handel svært viktig for Kina. Det er derfor viktig for dem at forholdene for handelsskip gjennom Bab-al Mandab-stredet er gode og fredelige.

I forbindelse med fremtidig handel ser Kina behov for et stabilt og fredelig Midt-Østen, der trygghet for egne investeringer kan sikres. Kina ha allerede investert tungt i energisektoren i Irak og Iran, og ser også for seg økt handel med Middelhavslandene og Afrika gjennom det såkalte Belte- og vei initiativet. Denne visjonen har som mål å binde sammen Kina/Asia og andre verdensdeler gjennom store infrastrukturprosjekter som sikrer økt handel. Også Saudi Arabia er interessert i dette initiativet, og har signert intensjonsavtaler som kan gjøre Kina til en av landets største handelspartnere i 2030.

I avstemningen i Sikkerhetsrådet i februar 2018 om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokkaden mot houtiene, var Kina ett av de to landene som avstod (sammen med Kasakhstan). I sin stemmeforklaring la Kina vekt på at landet helt og fullt støttet opp om de eksisterende sanksjonene mot houtiene/Saleh-alliansen i Jemen, men at de ikke mente at det forelå nok bevis på våpensmugling til også å fordømme Iran. Det var derfor viktig å motsette seg forsøk på å bruke våpenblokkaden politisk mot Iran. Kina gjentok også behovet for nye forhandlinger for å få til en politisk løsning på konflikten.

I en diskusjon i Sikkerhetsrådet i april 2018 om den humanitære situasjonen i Jemen, oppfordret Kina FNs medlemsland til å øke sine humanitære bidrag, og partene i konflikten om å sikre bedre adgang til landet for nødhjelpsorganisasjoner. Kina oppfordret også partene til å inngå en snarlig våpenhvile som et første skritt mot varig fred.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kina på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.