[[suggestion]]
Kina

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Beijing

Etniske grupper

Han-kinesere 92 %, andre (inkludert huiene, Mandsjuene, uigurene, miao, yi, tujiaene, tibetanere, mongolere, dong, bouyei, yao, bai, koreanere, hani, li, kasakher, dai og andre nasjonaliteter) 7 % (2010)

Språk

Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk

Religion

Buddhister 18 %, kristne 5 %, folkereligioner 22 %, hinduer/jøder/andre 1%, ingen 52 % (2010)

Innbyggertall

1 409 517 000 (2017)

Styreform

Kommunistisk styre

Areal

9 562 911 km²

Myntenhet

Yuan

BNI pr innbygger

15 529 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Kinas størrelse, samt regionale forskjeller i høyde og avstand til havet, skaper store variasjoner i landets klima og natur. Den vestlige delen av landet består hovedsakelig av fjell og tørre områder, mens landet mot øst er dekket av fruktbare sletter. Monsunvindene har stor innvirkning på landets klima. Om vinteren dominerer de polare vindene, mens varme og tropiske vinder kommer til landet om sommeren.

Utvinning av olje, samt kullproduksjonen, har ført til en omfattende luftforurensning. Flere av de kinesiske byene er rangert blant verdens mest forurensede. Videre har utslipp fra industrien ført til knapphet på rent vann. Avskoging og jorderosjon er noen av årsakene til at Kina siden 1949 har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder.

I Kina foregår utbyggingen av den største demningen i verden, De tre kløfters demning. Utbyggingen er omstridt blant annet fordi fiskebestanden i elva har gått ned, og over en million mennesker har blitt tvangsflyttet.

Earth Earth Ecoprint

2.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kina ville vi trenge 2.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I flere århundrer var Kina en av de mest avanserte sivilisasjonene i verden. Store oppfinnelser som kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten kommer alle fra Kina. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var en lang periode under mongolsk styre. I 1912 ble den kinesiske republikk opprettet, samtidig som Kinas siste keiserdynasti ble avsatt.

Det nasjonalistiske partiet, Kuomintang, og det kommunistiske partiet kjempet om makten i mange år, men ingen av dem fikk full kontroll over landet. I 1937 brøt det ut krig mellom Kina og Japan. Uenighetene mellom de to partiene ble lagt til side for å slå Japan. Da Kina vant krigen i 1945 brøt det umiddelbart ut en borgerkrig som kostet 12 millioner mennesker livet. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Tilhengerne av det nasjonalistiske partiet trakk seg tilbake og bosatte seg på øya Taiwan, som ble hetende Republikken Kina.

Mao styrte med jernhånd og lanserte blant annet i 1966 «Den store proletære kulturrevolusjonen». Målet var, ifølge Mao, å utrydde alle gamle skikker og sedvaner i det kinesiske samfunnet og erstatte de med kommunistisk ideologi. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk. Kommunistpartiet styrer landet, og det fins ikke noen reell opposisjon. Presidenten og statsministeren blir valgt på Den nasjonale folkekongressen, som er statens øverste organ. Kongressens utøvende komité, som er kontrollert av kommunistpartiet, fungerer som lovgivende forsamling resten av året.

Den nåværende presidenten, Xi Jinping, har festet et stadig sterkere grep om makten, og er den mektigste kinesiske lederen siden Mao. Etter tradisjonen skiftes det kinesiske lederskapet omtrent hvert tiende år, men det ser ikke ut til at Xi vil oppgi makten. Svært få nye personer har fått høye stillinger i partiet og staten, og folkekongressen har fjernet begrensningene på hvor lenge en president kan sitte.

Respekten for menneskerettighetene er liten. Korrupsjon ansees som et stort problem, og årlig straffes hundrevis av mennesker med døden for økonomiske forbrytelser. Vesten er særlig kritiske til Kinas okkupasjon av Tibet, samt deres krav om at Taiwan bør slutte seg til fastlandet.

For å begrense den enorme befolkningsveksten i landet førte myndighetene lenge en streng ettbarnspolitikk. Politikken har blitt myket opp, men Kina er i ferd med å få en aldrende befolkning. Den enorme økonomiske veksten har også ført til økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og land.

Kinas utenrikspolitikk er i utvikling, i takt med landets fremvekst som økonomisk stormakt og behovet for å ivareta voksende interesser i utlandet. Utenrikspolitikken styres av et ønske om stabilitet i nærområdene og gode forbindelser med viktige handelspartnere. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter. 

Økonomi og handel

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi som spiller en betydelig rolle globalt. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk. Kina gikk forbi USA som verdens største økonomi i 2014 målt i (PPP) BNP. Landet har vært verdens største eksportør siden 2010, og den største handelsnasjonen siden 2013. Likevel er Kinas BNP per innbygger under gjennomsnittet i verden. Veksten har avtatt noe de senere årene, og er ifølge CIA på 13. plass i 2017.

Omlag en fjerdedel av Kinas befolkning er fortsatt sysselsatt i jordbruket. Kina er rik på naturressurser som bl.a. kull, olje og jernmalm. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikaler og lettere industrivarer og våpen. De senere år har også servicenæringen vokst kraftig. Eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker, men EU, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere. Kinas store overskudd i utenrikshandelen med EU og USA er en kilde til konflikt mellom landene, særlig etter at Trump ble president i USA. Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika.

Kina satser tungt i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Kina er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er tradisjonelt en av Kinas motstandere i Sikkerhetsrådet, men de siste ti-årene har det vært en utstrakt handel mellom de to stormaktene som i stor grad har vært avgjørende for Kinas raske økonomiske vekst. Forholdet til USA har imidlertid forverret seg kraftig under President Trump, og for tiden foregår det en handelskrig der de to landene stadig øker sine tollsatser på viktige handelsvarer overfor hverandre. Disse tollsatsene har etter hvert også stor betydning for den globale økonomiske veksten, noe som bekymrer mange.

Forholdet mellom Storbritannia og Kina er ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. Storbritannia og Frankrike støtter ofte USA i Sikkerhetsrådet, og står derfor i opposisjon til Kina i mange viktige spørsmål. Forholdet mellom Kina og Russland er gjennomgående godt, og disse to landene spiller gjerne på lag på lag mot Vesten i Sikkerhetsrådet. Der Russland mange ganger fronter den eventuelle uenigheten med Vesten, foretrekker Kina å holde en lavere profil.

Kina er en sterk forsvarer av at FN ikke skal blande seg inn i lands indre anliggender, og er ofte skeptisk til inngripener vedtatt av Sikkerhetsrådet. Landet er en stor investor i utlandet, og bygger kontakter og nettverk på basis av sine store overskudd på handelsbalansen.

Tips

Kina er en av partene som forhandlet fram atomavtalen med Iran i 2015. Kina er kritisk til at USA har trukket seg fra avtalen, og ønsker at den skal videreføres selv om den har sine svakheter. Etter at USA trakk seg ut og gjeninnførte økonomiske sanksjoner mot landet, har Kina gjentatte ganger understreket at alle land har rett til å handle med Iran innenfor de områdene som atomavtalen godkjenner.

Forrige gang Iran var underlagt strenge sanksjoner fra Vesten på grunn av sitt atomprogram, fortsatte Kina å kjøpe mye olje fra landet. Det har ikke skjedd i samme grad denne gangen, da kinesiske banker nå i større grad er integrert i den globale økonomien, og kan risikere sanksjoner fra USA.

Kina er positiv til de europeiske landenes forsøk på å opprette en alternativ handelsmekanisme for Iran (INSTEX), slik at firmaer fortsatt kan handle med Iran uten å bli rammet av USAs straffetiltak. Kina deltar foreløpig ikke i INSTEX, selv om initiativtakerne har åpnet for at også land utenfor EU kan slutte seg til. Hvis INSTEX etter hvert også kommer til å omfatte olje, og Kina blir med på ordningen, vil det skjerpe handelskonflikten mellom Kina og USA.

Kina har så langt reagert negativt på USAs initiativ for å opprette en internasjonal marinestyrke som skal beskytte den sivile skipsfarten gjennom Hormuz-stredet. Samtidig er landet svært bekymret for sikkerheten til kinesiske skip som seiler gjennom området, og har anmodet alle partene i konflikten om å vise tilbakeholdenhet.

Kina har tidligere gitt støtte til Iran i spørsmålet om iransk innblanding i konflikten i Jemen. Dette skjedde i februar 2018, da Kina avstod i avstemningen i FNs Sikkerhetsråd om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokaden mot houti-bevegelsen. Denne stemmegivningen, hvor Russland nedla veto, provoserte USA. Amerikanerne mente at bevisene for ulovlig iransk våpensmugling til houtiene i Jemen var sterke. Kina har også tidligere samarbeidet med Russland om å begrense effekten av FN-sanksjoner mot Iran som følge av mistanker om militære prosjekter i landets atomprogram.

Når det gjelder spørsmålet om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, støtter Kina dette forslaget. Kina har oppfordret Israel til å slutte seg til Ikkespredningsavtalen, og således oppfylle en av de viktige betingelsene for at sonen kan opprettes. Kina er tilhenger av at det snart avholdes et møte for å opprette den atomvåpenfrie sonen, og mener dette ikke lenger kan utsettes hvis man ønsker å beholde den fortsatt nærmest universelle oppslutningen om Ikkespredningsavtalen.

Kina er en av verdens atomvåpenstater, og man antar at landet har ca. 280 atomstridshoder i sitt nåværende arsenal. Landet har flere ganger tatt til orde for at også atomvåpenstatene må nedruste hvis man ønsker en atomvåpenfri verden, men uten at det så langt har resultert i særlig konkrete tiltak. Kina mener at Russland og USA har et særlig stort ansvar på dette området, ettersom de hver for seg og sammen har et så mye større antall stridsvåpen enn de andre atomvåpenstatene. Inntil videre ser det ut til at også Kina prioriterer å modernisere sine egne eksisterende atomvåpen.

Kina er den eneste stormakten i FNs Sikkerhetsråd som har gått ut med en erklæring om at landet aldri vil være den første parten som bruker atomvåpen i en konflikt. Kina har oppfordret de andre atomvåpenstatene til å gi lignende garantier.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kina på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet