[[suggestion]]
Kroatia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Zagreb

Etniske grupper

Kroater 90.4%, serbere 4.4% andre 5.2% (2011)

Språk

Kroatisk (offisielt) 95.6%, serbisk 1.2%, annet 3.2% (2011)

Religion

Katolikker 86.3%, ortodokse kristne 4.4%, ikke-religiøse eller ateister 3.8%, muslimer 1.5%, annet 4% (2011)

Innbyggertall

4 164 783 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

56 590 km2

Myntenhet

Kuna à 100 lipa

BNI pr innbygger

23 422 PPP$

Nasjonaldag

25. juni

Andre landsider

Geografi

Kroatia ligger i Balkan-området og omfatter landskapene Kroatia, Slavonia, Dalmatio og det sørige Istria. I vest har landet en lang kyst mot Adriaterhavet, med rundt 1185 øyer. Innlandslandskapet kan deles i to landstyper; En midtre del med åser og fjell og en nordøstlig del som ligger lavere og har et landskap som egner seg godt for landbruk.

Størsteparten av Kroatia har innlandsklima, med varm sommer og kald, snørik vinter. Kystområdene preges av middelhavsklima med mild og fuktig vinter og varm, solrik sommer. Nedbøren er jevnt fordelt gjennom året, det regner mer ved kysten enn i innlandet.

Earth Earth

2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kroatia ville vi trenge 2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Kroatia har vært befolket siden år 300 fvt. Området har vært et slags veikryss for folkevandringer fra øst og nord, og et møtepunkt mellom vestlige og østlige deler av Romerriket. Befolkningssammensetningen i landet bærer preg av beliggenheten. Kroatia var underlagt ungarsk, senere østerrisk-ungarsk, herredømme fra 1102 til 1918. I 1868 ble Kroatia et eget kongerike, men først i 1918 brøt det kroatiske parlamentet med Østerrike-Ungarn og erklærte Kroatia selvstendig. Samme år ble Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, senere kalt Kongeriket Jugoslavia, etablert. Med Kongeriket Jugoslavia ble det innført kongelig diktatur. Serbere dominerte den nye staten, og mange kroater ble undertrykket. I 1941 ble Jugoslavia okkupert av Tyskland og Italia, og den uavhengige staten Kroatia ble opprettet. Det nye regimet gjennomførte en brutal etnisk rensing av jøder, serbere og sigøynere. Over 300 000 serbere mistet livet.

I 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i diktator Josip Titos kommunistiske Jugoslavia. Turismen langs Adriaterhavet skaffet Jugoslavia store inntekter, og Kroatia opplevde økonomisk oppsving. 1970-årene ble preget av bred folkelig motstand mot Tito og ønsker om selvstendighet, men motstandsbevegelsen ble slått hardt ned på. Kommunistene beholdt makten frem til 1990 da Den kroatiske demokratiske union (HDZ) vant valget. I 1991 erklærte Kroatia seg uavhengig. Militære fra Serbia og jugoslaviske styrker intervenerte landet og det brøt ut krig i de serbiske områdene av Kroatia. I 1992 ble Kroatias selvstendighet internasjonalt anerkjent, men krigen i landet tok ikke slutt før i 1995. Partiet HDZ stod i tiden etter uavhengigheten for en økende autoritær og nasjonalistisk holdning, og ble beskyldt for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. I 2000 kom det sosialdemokratiske partiet til makten, og et demokratisk parlamentarisk system ble innført.

Samfunn og politikk

Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Presidenten er statsoverhodet og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Presidenten velges for en periode på 5 år, og kan velges to ganger. Presidenten utnevner statsministeren som styrer regjeringen. Politikken domineres av det sosialdemokratiske partiet SDP og det konservative partiet HDZ, som nå har tonet ned sin tidligere nasjonalistiske holdning.

Krigen i det tidligere Jugoslavia, med etnisk rensing og store flyktningsstrømmer, har gjort landet mer etnisk entydig enn det var tidligere. I dag er ni av ti innbyggere kroater, og serbere utgjør den nest største folkegruppen. Kroatia har blitt presset internasjonalt for at serbere som flyktet under krigen skal få komme tilbake til sine hjem, dette var blant annet et krav for å bli medlem av EU. I senere tid har Kroatia blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for at det fortsatt pågår diskriminering av serbere og andre minoriteter i landet.

Økonomi og handel

Tjenestesektoren utgjør to tredjedeler av Kroatias bruttonasjonalprodukt, og er en viktig sektor for landets økonomi. Turistnæringen har vokst kraftig etter 2000, og er i tillegg til jordbruk og skogbruk en av de viktigste næringsveiene i landet. Omtrent en femtedel av jobbene i Kroatia finnes i turistnæringen, og omtrent ti millioner utenlandske turister besøker landet hvert år.

Kroatia var en relativt rik del av det tidligere Jugoslavia, men 1990-tallets krig førte med seg økonomisk nedgang i landet. Samtidig som turismen til landet økte på 2000-tallet foregikk det en periode med økonomisk vekst. Den internasjonale finanskrisen i 2008 rammet landet hardt og først i 2015 var økonomien på bedringens vei igjen. I 2013 ble Kroatia med i EU som har krevd privatisering og mer effektiv korrupsjonsbekjempelse i landet. Mange av de tidligere statseide selskapene har nå blitt solgt, men prosessen tar lang tid.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kroatia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.