Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Kroatia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Zagreb

Etniske grupper

Kroater 90 %, serbere 5 % andre 5%

Språk

Kroatisk (offisielt), serbisk.

Religion

Katolikker 88%, andre kristne 5%, muslimer 1 %

Innbyggertall

4 403 000

Styreform

Republikk

Areal

56 590 km2

Myntenhet

Kuna à 100 lipa

BNI pr innbygger

21 880 PPP$

Nasjonaldag

25. juni

Andre landsider

Geografi

Kroatia ligger i området som kalles Balkan, sørøst i Europa. Landet har en lang kyst, med over 1200 øyer, mot Adriaterhavet. Innlandslandskapet kan deles i to landskapstyper; En midtre del som består av åser og fjell, der hovedstaden Zagreb ligger. Og en nordøstlig del som ligger lavere og har et landskap med gode forhold for landbruk. Elven Sava er grense mellom den nordøstre delen av Kroatia og Bosnia. Elven Drava renner langs grensen mot Ungarn i nord. De dinariske alpene er grense mot Bosnia i sørøst. 

Størsteparten av Kroatia har innlandsklima, med varm sommer og kald, snørik vinter. Kystområdene har et mer typisk middelhavsklima med mild og fuktig vinter og varm, solrik sommer. Nedbøren er jevnt fordelt gjennom året. 

Earth Ecoprint

1.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kroatia ville vi trenge 1.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

For å forstå Kroatias historie må man ha med seg hvordan både Kroatia og Vest-Balkan er et etnisk og religiøst lappeteppe. Befolkningssammensetningen skyldes beliggenheten. Området har vært et slags veikryss for folkevandringer fra øst og så nord, møtepunkt mellom vestlige og østlige deler av Romerriket og mellom kristendommen og islam. Kroatia ble kristnet fra vest omkring 800-tallet under fyrsten Trpimir, som grunnla den kroatiske stat og styrte i 250 år. Senere kom Kroatia under Ungarn, og videre i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. 

I 1918 brøt det kroatiske parlamentet med Østerrike-Ungarn og erklærte Kroatia for selvstendig. Samme år ble ”Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ”(Jugoslavia) etablert. Men, mange kroater ble skuffet over den nye staten, som ble sterkt dominert av serberne.

Etter Tyskland og Italias erobring av Jugoslavia i 1941, laget man det som ble kalt «Den uavhengige staten Kroatia». Regimet gjennomførte en brutal etnisk rensing av den serbiske befolkningen, særlig i Bosnia. Over 300 000 serbere mistet livet i den kroatiske fasciststaten. 

I 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i diktator Titos kommunistiske Jugoslavia. Kroatia opplevde en økonomisk oppsving. Turismen langs Adriaterhavet skaffet Jugoslavia store inntekter, og i praksis var det Kroatia som via skattepenger finansierte mange av de andre delrepublikkene. I 1970-årene var det bred folkelig motstand mot Tito, samt ønske om selvstendighet, men bevegelsen ble slått hardt ned på. Kommunistene beholdt makten frem til 1990. Valget som ble avholdt i 1990 gav et solid flertall i nasjonalforsamlingen til Den kroatiske demokratiske union (HDZ). HDZs leder, Franjo Tudjman, ble utpekt til president. I 1991 erklærte både Slovenia og Kroatia seg som uavhengige stater. De løsrev seg fra Jugoslavia, og spenninger som hadde ligget under i mange år under Tito brøt løs, og endte i borgerkrig. Partiet HDZ stod i tiden etter uavhengigheten for en økende autoritær og nasjonalistisk holdning. Korrupsjonen og bruddene på menneskerettighetene var hyppige. Krigen varte frem til 1995. I 1997 fikk Tudjman fornyet tillit, men døde i 1999. Ved presidentvalget i 2000 vante Mesic fra det liberale partiet HNS. Et sosialdemokratisk parti fikk flest stemmer og Rcan ble statsminister. Under Mesic (2000-2010) ble valgløftene om å skape et demokratisk parlamentarisk system innfridd. Han gav presidenten mindre makt og bidro til å gjøre slutt på Kroatias isolasjon i internasjonal sammenheng. Kroatias tredje president Josipovic, tapte gjenvalg i 2015 til fordel for landets første kvinnelige president Grabar-Kitarovic. 

Kroatia har lenge hatt et mål om å bli medlem av NATO og EU. I 2009 fikk landet NATO-medlemskap, og i 2013 ble de innlemmet som EU-land. 

Samfunn og politikk

Kroatia er en demokratisk republikk, med parlamentarisk styre. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende, men regjeringsmakten utøves i all hovedsak av statsministeren. Partipolitikken domineres av det sosialdemokratiske partiet SDP og det konservative partiet HDZ, som har tonet ned sin tidligere nasjonalistiske holdning. Landet har blitt kritisert av blant annet menneskerettighetsorganisasjoner for at det fortsatt er diskriminering av serbere og andre minoriteter. 

Krigen i det tidligere Jugoslavia, med etnisk rensing og store flyktningstrømmer, har gjort Kroatia mer etnisk entydig enn det var tidligere. Ni av ti innbyggere er i dag kroater. Samtidig har den totale befolkningen minket med en halv million på 20 år. Serbere utgjør den nest største folkegruppen, men andelen har minket. I landet finnes det også mindre grupper som ser på seg selv som bosniaker, italienere, albanere, og romfolk. Kroatia har blitt presset internasjonalt for at serbere som flyktet under borgerkrigen skal få komme tilbake til sine hjem. Det var blant annet et krav for å kunne bli medlem av EU. I 2011 var det fortsatt minst 50 000 serbiske flyktninger fra Kroatia. 

Den store majoriteten av Kroatias innbyggere er katolikker. Serberne er generelt ortodoks-kristne, mens bosniaker og albanere stort sett er sunni-muslimer. 

Arbeidsløsheten har lenge vært høy i Kroatia. Blant unge har arbeidsledigheten steget til 45%. Som en effekt av den økonomiske krisen har lønningene sunket, og av jobber som er ledige er de fleste tidsbegrensede. Fra og med 2013 har kroatere kunnet søke jobb i andre EU-land. Retten til å streike og ha kollektive lønnsforhandlinger er begrenset. 

Økonomi og handel

Den kroatiske økonomien er bygget på tjenestesektoren, som utgjør to tredeler av BNP. Turismenæringen har vokst kraftig etter 2000, samtidig som jordbruket ennå står for en ganske stor del av økonomien. Industri er det lite av. 

2000-tallet var starten på en periode med økonomisk vekst, særlig innenfor turismen, selv om den allerede under Jugoslavia var ganske stor. En firedel av BNP og en femdel av arbeidsplassene kommer fra turistnæringen. Den internasjonale finanskrisen rammet landet hardt i 2008. Eksportindustrien har dårlig konkurransekraft, blant annet fordi utdanningsnivået på arbeidskraften er lav. Kroatia er fortsatt avhengig av hjelp og lån fra utlandet, og utenlandsgjelden er høy. Høyt er også underskuddet i statsbudsjettet. Kroatias økonomiske politikk er preget av kampen for å få være med i EU. EU har krevd privatisering og mer effektiv korrupsjonsbekjempelse. Mange av de tidligere statseide selskapene er solgt, men de store skipsverftene er fortsatt nasjonalt felleseie. Salgene av de statlige selskapene har vært gjenstand for store korrupsjonsskandaler. 

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kroatia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    16,6
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    42,0
    Prosent
    Arbeidsledighet
    16,7
    Prosent
    Primærnæring
    4
    Prosent
    Sekundærnæring
    29
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    9
    Prosent
    Tertiærnæring
    67
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    56 590
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    14,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    34,4
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    4 189
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,5
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    77
    År
    Forventet levealder for kvinner
    80
    År
    Forventet levealder for menn
    73
    År
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    1
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    Mangler data
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,997
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,141
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,827
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    19,55
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    49
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    15,23
    Prosent
    Global lykkeindeks
    30,2
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    51,0
    Indeks (0-120)
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    20
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    3 754
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    0,9
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    119
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    33 451
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    522
    Personer
    Internt fordrevne
    0
    Internt fordrevne
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    818
    Fredsindeksen
    1,648
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    1,5
    Prosent av BNP
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    4
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    12
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    8
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    12
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    Mangler data
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    24,4
    Prosent
    Politiske rettigheter
    1
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    29,59
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    2
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,90
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    4,16
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    12,97
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    3,2
    Hektar per person
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    99
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    99,3
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    99,6
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    97
    Prosent
  •  

    Kroatia

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    48 732 003 674
    US Dollar
    BNP per innbygger
    11 536
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    0,01