[[suggestion]]
Mali

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bamako

Etniske grupper

Bambara 34,1%, fulani 14,7%, sarakole 10,8%, senufo 10,5%, dogon 8,.9%, malinke 8,7%, bobo 2,9%, songhai 1,6%, tuareg 0,9%, andre maliere 6,1%, andre 0.7% (2012-2013)

Språk

Fransk (offisielt). Bambara 46,3%, Peuhl/Foulfoulbe 9,4%, Dogon 7,2%, Maraka/Soninke 6,4%, Malinke 5,6%, Sonrhai/Djerma 5,6%, Minianka 4,3%, Tamacheq 3,5%, Senoufo 2,6%, Bobo 2,1%, uspesifisert/andre 7%(2009)

Religion

Muslimer 94,8%, kristne 2,4%, animister 2%, ingen/uspesifisert 0.8% (2009)

Innbyggertall

19 107 706 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

1 240 190 km²

Myntenhet

Malisiske CFA franc

BNI pr innbygger

2 126 PPP$

Nasjonaldag

22.september

Andre landsider

Geografi

Malis natur består for det meste av ørken eller halvørken. Det nordlige Mali ligger i Saharaørkenen. Sør for ørkenen ligger området Sahel, med ufruktbare beitemarker. Sahels slettelandskap deler landet på midten. Vannet fra elvene Niger og Senegal bidrar til at det sørvestlige Mali har fruktbar matjord, og her bor mesteparten av befolkningen. Lengst i sør finnes et lite område med tropisk regnskog. Klimaet er varmt og tørt, men fra ørkenen og sørover synker temperaturene noe, og nedbørsmengden øker. Lengst i sør er det regntid fra juni til oktober.

Malis største miljøproblem er tørke. Ørkenspredning fører til jorderosjon, og til at skoger og beiteområder blir mindre. Fra og med 1960-tallet har landet regelmessig blitt utsatt for lange tørkeperioder. Disse har i stor grad rammet husdyrholdet og til en viss grad jordbruket. Spesielt har tørken vært svært ødeleggende for landets nomadiske folkegrupper, blant dem tuaregene. Det er også utbredt mangel på rent drikkevann, og vannforurensningen øker i hele landet.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mali ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag er Mali var lenge et kultur- og handelssentrum i nordvest-Afrika. Flere statsdannelser begynte å ta form rundt elven Niger for over 2000 år siden. Mellom 600 evt. og slutten av 1500-tallet var området styrt av tre mektige kongeriker. Blant disse var Mali-riket, som var et av verdens største riker på 1300-tallet. I 1591 ble landet invadert av muslimske styrker fra Marokko. Dette ble starten på en periode med mye uro, og med kamper mellom muslimske og ikke-muslimske afrikanske folkeslag. På slutten av 1800-tallet ble landet en fransk koloni, under navnet Fransk Sudan. En frigjøringsbevegelse vokste fram etter andre verdenskrigen, og i 1960 fikk Mali sin selvstendighet.

I 1968 tok en gruppe unge offiserer makten gjennom et statskupp. De satte inn Moussa Traoré som diktator. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofer, og kravene om demokrati og flerpartisystem vokste. Samtidig begynte folkegruppen tuaregene i nord å kreve selvstyre. Traoré ble avsatt etter et opprør i 1991. En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 1992, og flerpartisystem og demokrati ble innført.

Samfunn og politikk

Mali er ifølge grunnloven en sekulær republikk uten statsreligion. Grunnloven garanterer også grunnleggende menneskerettigheter og maktfordelingen mellom utøvende-, lovgivende- og dømmende makt. Presidenten er statsoverhode og leder den utøvende makten. Han/hun har en sterk posisjon, og utpeker statsministeren. Nasjonalforsamlingen har den lovgivende makten i landet.

Mali har et flerpartisystem, men ifølge grunnloven er det ikke tillatt å danne partier basert på etniske eller religiøse grupperinger. De fleste partiene er dannet rundt en sterk leder, og ideologi spiller en liten rolle i politikken. Mali ble regnet som et ganske stabilt demokrati fra 1992 og frem til separatister med støtte av islamister gjennomførte et statskupp i 2012. Etter det har politikken vært preget av konflikt mellom staten, opprørsgrupper og islamistiske grupperinger.

Menneskerettighetene har tradisjonelt hatt en relativt sterk stilling i Mali. Men etter 2012 har landet vært svært utstabilt og i praksis i  borgerkrig, og en rekke menneskerettighetsbrudd har forekommet. Både i nord og i sør har brutale overgrep mot sivilbefolkningen funnet sted, og flere har blitt utsatt for tortur.

Du kan lese mer om statskuppet og konflikten i dagens Mali på vår konfliktprofil

Økonomi og handel

Mali regnes som et av verdens fattigste land og er avhengig av internasjonal bistand. Minst to tredjedeler av innbyggerne regnes som fattige. Landet har gjennomført noen vellykkede økonomiske reformer, men utviklingen går sakte. Helsesystemet er dårlig utbygd og folk flest er avhengige av familien for sosial og økonomisk trygghet. Utenlandsk bistand dekker omtrent en tredjedel av statens utgifter og så godt som alle statlige investeringer. Frankrike er den største giveren.

Økonomien er basert på jordbruk, som sysselsetter rundt 80 prosent av befolkningen. Siden konflikten brøt ut i 2012 har den økonomiske situasjonen vært usikker. Et stort flertall av Malis befolkning lever av det de produserer selv. Hovedproduktene fra jordbruket er bomull, kveg og korn. Ti prosent av befolkningen lever som nomader, og det finnes lite industri i landet. De eneste eksportproduktene i landet er bomull, buskap og gull. Eksportinntektene er svært varierende og utilregnelige, ettersom alle næringene er påvirket av endringer i været og prisene på det internasjonale markedet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Mali på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.