[[suggestion]]
Moldova

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Chisinau

Etniske grupper

Moldovere 75.8%, ukrainere 8.4%, russere 5.9%, gagausere 4.4%, rumenere 2,2%, bulgarere 1.9%, andre 1.4% (2004) Notat: intern konflikt med etniske slavere i Transnistria-regionen.

Språk

Moldovsk (offisiell, svært likt rumensk), rumensk, russisk, ukrainsk, gagausisk (en tyrkisk dialekt) og andre.

Religion

Ortodokse kristne 93,3%, baptister 1%, andre kristne 1,2% (2004)

Styreform

Republikk

Areal

33 850 km²

Myntenhet

Moldovsk leu

BNI pr innbygger

5 332 PPP$

Nasjonaldag

27. august

Andre landsider

Geografi

Moldova er et lite land uten kyst. Landskapet består av kupert sletteland med dype daler og mange elver og bekker. I vest renner Prut-elven og i øst renner Dniester-elven. Sentralt i landet ligger høydedraget Codru, der landets høyeste punkt Bălăneşti- kollen befinner seg, kun 430 meter over havet. Hovedstaden Chişinău ligger midt i landet, og andre viktige byer er blant annet Tiraspol, Bălţi, Bender og Comrat, som er senteret for Gagauzias autonome (selvstendige) område.

Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar jord. Den omfattende bruken av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel har de siste tiårene gjort kvalitetsforringelsen av jorden til et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til at erosjon og jordskred er et økende problem.

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Moldova ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Mesteparten av Moldova ligger i det gamle området Bessarabia, og beliggenheten har ført til at det har vært en viktig reiserute mellom Asia og Sør-Europa opp gjennom historien. Mange ulike herskere har kontrollert området, både greske, romerske, bulgarske, mongolske, osmanske, rumenske og russiske, med noen opphold med selvstendighet. Sovjetunionen okkuperte området i 1940, og grunnla Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikken som en del av Øst-Europas sosialistiske folkerepublikker. Romania prøvde å få området tilbake og sluttet seg til Tyskland under andre verdenskrig. Under tysk okkupasjon ble jødene i Bessarabia sendt til konsentrasjonsleire i Transnistria. Bare noen få av de 185 000 som ble sendt dit overlevde. Da krigen gikk mot sin ende, erobret Sovjetunionen området i 1944.

I 1990 valgte det høyeste rådet i Moldovas sovjetsosialistiske republikk det tidligere kommunistpartimedlemmet Mircea Snegur til landets president. Han var for Moldovas selvstendighet og prøvde å skaffe anerkjennelse fra de vestlige landene. I 1991 ble staten erklært uavhengig fra Sovjetunionen og fikk navnet Republikken Moldova.

Samfunn og politikk

Lovgivende myndighet er parlamentet med 101 representanter. Utøvende makt er delt mellom stats- og regjeringsoverhodet: presidenten velges i et separat presidentvalg og er statssjef, mens regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, alle valgt hvert fjerde år. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk det pro-russiske sosialistpartiet flertall, men opposisjonspartiene anklaget dem for valgjuks, og uroligheter brøt ut. Opposisjonen nektet å stemme i parlamentet og dette førte til at landet verken fikk valgt ny president eller regjering. Russland og Kina erklærte sin støtte til sosialistpartiet. Siden da har uenighet om russisk tilhørighet vært et viktig politisk tema. Den sittende regjeringen ønsker å styrke forholdet til EU.

Korrupsjon er et enormt problem på alle nivåer i forvaltningen, og en korrupsjonsskandale i 2014 hvor en milliard dollar forsvant fra tre store banker endte med at tidligere statsminister Filat ble fengslet. 

Området Gagauzia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, er autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria grunnet ønsker om russisk tilknytning. Denne regionens status er fortsatt uklar og lokale myndigheter blir beskyldt for menneskerettighetsbrudd.

Økonomi og handel

Tjenestesektoren står for godt over halvparten av Moldovas bruttonasjonalprodukt (BNP), og landbruket og industrien for omtrent femten prosent hver. Mange lever av det de dyrker selv. Landet har ingen egne mineralressurser, og må importere alt av kull, olje og gass fra utlandet. Etter Sovjetunionens fall har mangelen på energi vært til hinder for industriproduksjonen, og Moldova prøver å utvikle alternative energikilder for å bli mer selvforsynt.

Sovjetunionens oppløsning i 1991 utløste en økonomisk krise i Moldova. Landet er i dag et av de fattigste i Europa, og får økonomisk hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, EU og USA. Landets ønske om europeisk samarbeid og økonomiske reformer har gitt fremgang i den økonomiske utviklingen, med privatisering og innføring av markedsøkonomi, men endringene skjer sakte. I 2012 inngikk Moldova en frihandelsavtale med EU.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Moldova på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.