Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Myanmar (Burma)

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nay Pyi Taw

Etniske grupper

Burmanere 68%, shan 9%, karen 7%, rakhine 4%, kinesere 3%, indere 2%, mon 2%, andre 5%

Språk

Burmesisk (offisielt). De etniske gruppene har egne språk.

Religion

Buddhister 88%, kristne 6%, muslimer 4%, animister 1%, andre/uspesifisert/ingen 1%

Styreform

Parlamentarisme

Andre landsider

Geografi

Myanmar kan deles inn i tre geografiske regioner: fjellkjedene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er utspringere fra Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger en mengde dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Klimaet er tropisk, med store variasjoner mellom årstidene og mye nedbør i regntiden. Det er høye gjennomsnittstemperaturer i hele landet, men med en viss forskjell mellom sør og de kjøligere nordområdene. Utslipp fra industrien utgjør ikke noe stort problem, men avskoging og utslipp fra oljeutvinning er en økende utfordring. I 2008 ble landet rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Myanmar (Burma) ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Myanmar var forent som et eget rike så tidlig som på 1000-tallet, men etter Kublai Khans herjinger i området på 1200-tallet gikk området inn i en lang periode med stor ustabilitet og skiftende herskere. Ikke før på midten av 1700-tallet ble det etablert et sammenhengende styre over hele området, da Shan-kongedømmet i nord tok kontrollen over de sørlige delene. Utvidelsen av det britiske imperiet til det sørøstlige Asia tidlig på 1800-tallet førte til en serie erobringstokter i Myanmar, som endte med at landet ble gjort til en del av britisk India i 1886. Landet ble selvstendig i 1948, men kommunistiske, kinesiske og etniske geriljagrupper jobbet mot den ferske regjeringen, som til slutt ble avsatt i et militærkupp i 1962.

I 1974 tok en sivil regjering over makten. Landet ble omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma, og ble deretter styrt av Det burmesiske sosialistiske programpartiet. Alle andre partier var forbudt. Økonomisk vanstyre førte til stor misnøye, og i 1988 brøt det ut store protester. Det var starten på landets demokratibevegelse, der Aung San Suu Kyi sto frem som en lederskikkelse. Samme år tok militæret igjen over makten i landet og døpte det om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid, men har senere fått kritikk for å være for passiv i møte med myndighetenes behandling av Rohingya-folket i Myanmar.

Samfunn og politikk

Etter 2011 har det skjedd store politiske omveltninger i Myanmar. Den sittende presidenten og tidligere juntaleder Ten Sein har innført en rekke demokratiske reformer, som blant annet innebærer at Aung San Suu Kyi kan fungere som politiker igjen, selv om landets grunnlov forbyr personer med utenlandsk ektefelle eller barn å bli president.(inkluderer henne) Militæret har likevel fortsatt mye makt. 25 prosent av plassene i parlamentet er reservert deres representanter, og juntaen har i praksis vetorett når det kommer til grunnlovsendringer. De viktigste politiske partiene er juntaens Unionens solidaritets- og utviklingsparti, og Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati.

Myanmar er en forbundstat. Landet er inndelt i sju delstater for de ulike etniske minoritetene, og sju divisjoner der den største folkegruppen, burmanere. Formelt skal det være selvstyre i delstatene, men i praksis ligger makten hos militæret. Det er over 100 etniske grupper i landet. Konflikt mellom ulike minoriteter og og den burmanske majoriteten er blant de største truslene mot demokratiet i landet. I tillegg blir den muslimske delen av befolkningen sett ned på av den buddhistiske majoriteten. Rohingyaene, en muslimsk folkegruppe som lever vest i landet, blir av FN beskrevet som en av verdens mest forfulgte. Høsten 2017 eskalerte volden. Militæret brant ned flere landsbyer og den muslimske rohingya-minoriteten ble drevet på flukt.

Økonomi og handel

Myanmar er rikt på ressurser, og har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og store områder egnet for skogsdrift. Disse ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Flere tiår med økonomisk vanstyre, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Veinettet og infrastrukturen er nesten ikke utbygd, noe som gjør det praktisk vanskelig å drive industri i ulike deler av landet. Jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning er viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. I tillegg har landet en skyggeøkonomi, som ikke registreres som en del av de offisielle budsjettene. I den er smugling av edelstener, tropisk tømmer og opium viktige inntektskilder.

Som en del av demokratiseringsprosessen har myndighetene jobbet med å samkjøre landets budsjetter for at det skal være mer enhetlig og gjennomsiktig. Verdensbanken og andre internasjonale donorer åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet. Reformer i 2011 og dempingen av vestlige lands sanksjoner førte til større økonomisk vekst i landet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Myanmar (Burma) på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    3,6
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,2
    Prosent
    Arbeidsledighet
    3,3
    Prosent
    Primærnæring
    48
    Prosent
    Sekundærnæring
    16
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    35
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    676 590
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    16,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    44,2
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    53 371
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,9
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    66
    År
    Forventet levealder for kvinner
    68
    År
    Forventet levealder for menn
    64
    År
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    3
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    72,4
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    Mangler data
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,374
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,556
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    Mangler data
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    28
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    9,93
    Prosent
    Global lykkeindeks
    24,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    94,7
    Indeks (0-120)
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    79
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    164
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    52,4
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    Mangler data
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    41,0
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    14,2
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    Mangler data
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    451 807
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    Mangler data
    Personer
    Internt fordrevne
    662 400
    Internt fordrevne
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    187
    Fredsindeksen
    2,525
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    3,7
    Prosent av BNP
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    50
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    22
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    178
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    369
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    6
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    41,82
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,81
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    0,24
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    1,58
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    1,5
    Hektar per person
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    79
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    96,3
    Prosent
    Alfabetisme
    93,1
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    80,6
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    80
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    62 600 906 116
    US Dollar
    BNP per innbygger
    1 204
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    7,78