[[suggestion]]
Myanmar (Burma)

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nay Pyi Taw

Etniske grupper

Burmanere 68 %, shan 9 %, karen 7 %, Rakhine 4 %, kinesere 3 %, indere 2 % mon 2 %, andre 5 %

Språk

Burmesisk (offisielt). De etniske gruppene har egne språk.

Religion

Buddhister 88 %, kristne 6 %, muslimer 4 %, andre/ingen (inkludert animister og hinduer) 2 % (2014)

Innbyggertall

53 371 000 (2017)

Styreform

Parlamentarisme

Areal

676 590 km²

Myntenhet

Kyat

BNI pr innbygger

5 721 PPP$

Nasjonaldag

4. Januar

Andre landsider

Geografi

Myanmar kan deles inn i tre geografiske regioner: fjellkjedene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er fortsettelser av Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger en mengde dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Klimaet er tropisk, med store variasjoner mellom årstidene og mye nedbør i regntiden. Det er høye gjennomsnittstemperaturer i hele landet, men med en viss forskjell mellom sør og de kjøligere nordområdene.

Utslipp fra industrien utgjør ikke noe stort problem, men avskoging og utslipp fra oljeutvinning er en økende utfordring. Utbygging av kraftverker har ødelagt store områder, og er en trussel mot både mennesker og dyr. Oppdemning av vann for å lage elektrisitet har tvunget flere tusen mennesker til å flytte. I 2008 ble landet rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Myanmar (Burma) ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området har lenge vært bebodd av ulike folkegrupper. Burmanerne har vært den dominerende folkegruppen siden 900-tallet. De har tre ganger klart å forene Myanmar til ett rike, for første gang på 1000-tallet. Det britiske imperiet utvidet seg i Sørøst-Asia tidlig på 1800-tallet, og Myanmar ble en del av britisk India i 1886. Myanmar ble selvstendig i 1948, men kommunistiske, kinesiske og etniske geriljagrupper jobbet mot den ferske regjeringen, som ble avsatt i et militærkupp i 1962.

Militærjuntaen tok over eierskapet i alle landets selskaper. Økonomien krasjet og det utviklet seg en stor svart økonomi. For å dempe misnøyen i befolkningen innførte militæret en ny grunnlov, og erklærte at landet skulle gå over til sivilt styre. Myanmar fikk en sivil regjering i 1974, men bare på papiret.

Økonomisk vanstyre førte til de første store protestene i 1988. Dette var starten på landets demokratibevegelse, der Aung San Suu Kyi sto frem som en lederskikkelse. Samme år tok militæret igjen over makten og døpte landet om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid.

Samfunn og politikk

Myanmar er en forbundsstat. I 2008 fikk landet en ny grunnlov, som banet vei for overgangen til sivilt styre. Det ble innført et system hvor presidenten er statsoverhode, og velges av parlamentet. Grunnloven inneholder noen spesielle bestemmelser: Militæret får mye makt og har reservert 25 prosent av plassene i parlamentet. Dette gir dem i praksis veto mot grunnlovsendringer. Personer med utenlandske ektefeller kan ikke bli presidenter, en bestemmelse som utelukker Aung San Suu Kyi.

Etter 2011 har det skjedd store politiske omveltninger i Myanmar. Militærjuntaen ble oppløst, og det ble innført en rekke demokratiske reformer, som blant annet innebar at Aung San Suu Kyi kunne delta i politikken, etter flere tiår i husarrest. Landet gjennomgår en gradvis forandring mot økt demokrati. I 2015 vant opposisjonen en stor seier i parlamentsvalget, og selv om Aung San Suu Kyi ikke kan bli president, er hun regjeringens egentlige leder.  

Burmanerne har dominert myanmarsk politikk siden uavhengigheten. Dette har skapt flere langvarige væpnede konflikter med de andre etniske gruppene i landet, men de fleste har inngått fredsavtaler etter 2011. I tillegg blir den muslimske delen av befolkningen undertrykt av den buddhistiske majoriteten. Den muslimske folkegruppen, Rohingyaene, får ikke statsborgerskap, og FN beskriver dem som en av verdens mest forfulgte grupper. Høsten 2017 eskalerte volden. Militæret brant ned flere landsbyer og den muslimske Rohingya-minoriteten ble drevet på flukt. Militærets aksjoner ble fordømt av det internasjonale samfunnet, og kalt for etnisk rensning. Kritikk ble også rettet mot Aung San Suu Kyi, fordi hun ikke tok avstand fra overgrepene. 600 000 flyktninger er utenfor landet og venter på å kunne vende hjem.

Økonomi og handel

Myanmar er rikt på ressurser, og har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og store områder egnet for skogdrift. Disse ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Flere tiår med økonomisk vanstyre, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Veinettet og infrastrukturen er nesten ikke utbygd, og gjør det vanskelig å drive industri. Jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning er viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. I tillegg har landet en stor svart økonomi – omtrent like stor som den offisielle delen. Her er smugling av edelstener, tropisk tømmer og opium viktige inntektskilder.

Regjeringen har gjennomført en rekke økonomiske reformer som en del av demokratiseringsprosessen. Staten skal blande seg mindre i økonomien, statlige selskaper skal privatiseres og utenlandske investeringer blir tillatt. Verdensbanken og andre internasjonale donorer har åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet. Reformer og heving av internasjonale sanksjoner fører til større økonomisk vekst i landet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Myanmar (Burma) på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet