[[suggestion]]
Myanmar (Burma)

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nay Pyi Taw

Etniske grupper

Burmanere 68 %, shan 9 %, karen 7 %, Rakhine 4 %, kinesere 3 %, indere 2 % mon 2 %, andre 5 %

Språk

Burmesisk (offisielt). De etniske gruppene har egne språk.

Religion

Buddhister 88 %, kristne 6 %, muslimer 4 %, andre/ingen (inkludert animister og hinduer) 2 % (2014)

Innbyggertall

53 371 000 (2017)

Styreform

Parlamentarisme

Areal

676 590 km²

Myntenhet

Kyat

BNI pr innbygger

5 721 PPP$

Nasjonaldag

4. Januar

Andre landsider

Geografi

Myanmar kan deles inn i tre geografiske regioner: fjellkjedene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er fortsettelser av Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger en mengde dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Klimaet er tropisk, med store variasjoner mellom årstidene og mye nedbør i regntiden. Det er høye gjennomsnittstemperaturer i hele landet, men med en viss forskjell mellom sør og de kjøligere nordområdene.

Utslipp fra industrien utgjør ikke noe stort problem, men avskoging og utslipp fra oljeutvinning er en økende utfordring. Utbygging av kraftverker har ødelagt store områder, og er en trussel mot både mennesker og dyr. Oppdemning av vann for å lage elektrisitet har tvunget flere tusen mennesker til å flytte. I 2008 ble landet rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Myanmar (Burma) ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området har lenge vært bebodd av ulike folkegrupper. Burmanerne har vært den dominerende folkegruppen siden 900-tallet. De har tre ganger klart å forene Myanmar til ett rike, for første gang på 1000-tallet. Det britiske imperiet utvidet seg i Sørøst-Asia tidlig på 1800-tallet, og Myanmar ble en del av britisk India i 1886. Myanmar ble selvstendig i 1948, men kommunistiske, kinesiske og etniske geriljagrupper jobbet mot den ferske regjeringen, som ble avsatt i et militærkupp i 1962.

Militærjuntaen tok over eierskapet i alle landets selskaper. Økonomien krasjet og det utviklet seg en stor svart økonomi. For å dempe misnøyen i befolkningen innførte militæret en ny grunnlov, og erklærte at landet skulle gå over til sivilt styre. Myanmar fikk en sivil regjering i 1974, men bare på papiret.

Økonomisk vanstyre førte til de første store protestene i 1988. Dette var starten på landets demokratibevegelse, der Aung San Suu Kyi sto frem som en lederskikkelse. Samme år tok militæret igjen over makten og døpte landet om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid.

Samfunn og politikk

Myanmar er en forbundsstat. I 2008 fikk landet en ny grunnlov, som banet vei for overgangen til sivilt styre. Det ble innført et system hvor presidenten er statsoverhode, og velges av parlamentet. Grunnloven inneholder noen spesielle bestemmelser: Militæret får mye makt og har reservert 25 prosent av plassene i parlamentet. Dette gir dem i praksis veto mot grunnlovsendringer. Personer med utenlandske ektefeller kan ikke bli presidenter, en bestemmelse som utelukker Aung San Suu Kyi.

Etter 2011 har det skjedd store politiske omveltninger i Myanmar. Militærjuntaen ble oppløst, og det ble innført en rekke demokratiske reformer, som blant annet innebar at Aung San Suu Kyi kunne delta i politikken, etter flere tiår i husarrest. Landet gjennomgår en gradvis forandring mot økt demokrati. I 2015 vant opposisjonen en stor seier i parlamentsvalget, og selv om Aung San Suu Kyi ikke kan bli president, er hun regjeringens egentlige leder.  

Burmanerne har dominert myanmarsk politikk siden uavhengigheten. Dette har skapt flere langvarige væpnede konflikter med de andre etniske gruppene i landet, men de fleste har inngått fredsavtaler etter 2011. I tillegg blir den muslimske delen av befolkningen undertrykt av den buddhistiske majoriteten. Den muslimske folkegruppen, Rohingyaene, får ikke statsborgerskap, og FN beskriver dem som en av verdens mest forfulgte grupper. Høsten 2017 eskalerte volden. Militæret brant ned flere landsbyer og den muslimske Rohingya-minoriteten ble drevet på flukt. Militærets aksjoner ble fordømt av det internasjonale samfunnet, og kalt for etnisk rensning. Kritikk ble også rettet mot Aung San Suu Kyi, fordi hun ikke tok avstand fra overgrepene. 600 000 flyktninger er utenfor landet og venter på å kunne vende hjem.

Økonomi og handel

Myanmar er rikt på ressurser, og har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og store områder egnet for skogdrift. Disse ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Flere tiår med økonomisk vanstyre, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Veinettet og infrastrukturen er nesten ikke utbygd, og gjør det vanskelig å drive industri. Jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning er viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. I tillegg har landet en stor svart økonomi – omtrent like stor som den offisielle delen. Her er smugling av edelstener, tropisk tømmer og opium viktige inntektskilder.

Regjeringen har gjennomført en rekke økonomiske reformer som en del av demokratiseringsprosessen. Staten skal blande seg mindre i økonomien, statlige selskaper skal privatiseres og utenlandske investeringer blir tillatt. Verdensbanken og andre internasjonale donorer har åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet. Reformer og heving av internasjonale sanksjoner fører til større økonomisk vekst i landet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Myanmar (Burma) på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    676 590
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    16,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    44,2
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    53 855 735
    tall
    Fruktbarhetstall
    1,9
    Antall barn per kvinne
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,374
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,578
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Forventet levealder
    66
    År
    Forventet levealder for kvinner
    68
    År
    Forventet levealder for menn
    64
    År
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    Mangler data
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    6,4
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    41,0
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    14,2
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    Mangler data
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    1 197 835
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    0
    Personer
    Internt fordrevne
    635 000
    Internt fordrevne
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    116
    Fredsindeksen
    2,302
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    Mangler data
    Prosent av BNP
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    40
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    Mangler data
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    Mangler data
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    369
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,81
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    0,42
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    1,58
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    1,5
    Hektar per person
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Drapsrate
    2,27
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    72,4
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    Mangler data
    Skala
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    Mangler data
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    30
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Kvinner i lederstillinger
    28,4
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    Mangler data
    Prosent
    Global lykkeindeks
    24,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Politiske rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sivile rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    96,1
    Indeks (0-120)
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    79
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    96,3
    Prosent
    Alfabetisme
    93,1
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    80,6
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    80
    Prosent
  •  

    Myanmar (Burma)

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    Mangler data
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    12,2
    Prosent
    Arbeidsledighet
    Mangler data
    Prosent
    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Bruttonasjonalprodukt
    Mangler data
    US Dollar
    BNP per innbygger
    Mangler data
    US Dollar
    Primærnæring
    26
    Prosent
    Sekundærnæring
    16
    Prosent
    Tertiærnæring
    35
    Prosent
    Utenlandsgjeld
    6 351 063 000
    US dollar
    Økonomisk vekst
    Mangler data