[[suggestion]]
Nauru

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Yaren (de facto, har ikke offisiell hovedstad)

Etniske grupper

Nauruere 88,9%, delvis naurere 6,6%, i-kiribati 2%, andre 2,5% (2007)

Språk

Nauruansk (offisiell) 93%, engelsk 2%, andre 5% (inkludert i-kiribati 2%, kinesisk 2%) (2011)

Religion

Protestanter 60,4% (inkludert Nauru Congregational 35,7%, Assembly of God 13%, Nauru Independent Church 9,5%, baptister 1,5%, syvendags adventister 0,7%), romersk katolske 33%, andre 3,7%, ingen 1,8%, uspesifisert 1,1% (2011)

Innbyggertall

11 312

Styreform

Republikk

Areal

21 km²

Myntenhet

Australske dollar

BNI pr innbygger

13 966 PPP$

Nasjonaldag

31. januar

Andre landsider

Geografi

Nauru er en koralløy i Stillehavet like sør for ekvator. Øya består av et høydeplatå på rundt 60 moh. omkranset av et fruktbart lavereliggende belte langs kysten. Nauru var opprinnelig en korallatoll med en stor lagune i midten. Etter tusenvis av år har hovedsakelig fugleekskrementer (fuglebæsj) fylt inn lagunen, slik at den i dag ser ut som et fjell i midten av øya. Lavlandet som omkranser høydeplatået er relativt fruktbart med skog og tropiske planter. Klimaet på øya er tropisk fuktig og varmt hele året. Fra november til februar blåser ofte monsunvinder fra vest, og bringer med seg mesteparten av den årlige nedbøren. I denne perioden kan store tropiske sykloner forekomme.

Etter over hundre år med gruvedrift på høydeplatået har naturen på fire femtedeler av øya blitt ødelagt. Høydeplatået er i dag nesten helt bart for trær og planter. På sikt er det fryktet at havstigning og klimaendringer vil forårsake flom og ødeleggelser i lavlandet der mesteparten av befolkningen bor. Landet har også veldig begrensede ferskvannsforekomster. Dersom nedbøren uteblir kan landet gå tomt for drikkevann.  

Historie

Nauru ble befolket av polynesiske og mikronesiske sjøfolk for minst 3000 år siden. Da øya ble oppdaget av europeere i 1778, var befolkningen inndelt i 12 forskjellige høvdingeklaner. Som følge av at europeerne brakte med seg alkohol og skytevåpen brøt det ut borgerkrig mellom de forskjellige klanene. I de ti årene krigen varte (1878-1888) døde rundt 500 av øyas 1400 innbyggerne. I 1888 ble øya annektert av Tyskland, som startet utvinningen av fosfat fra høydeplatået. Under første verdenskrig ble øya okkupert av Australia, og frem til andre verdenskrig delte Australia, New Zealand og Storbritannia ansvaret for øya. Etter å ha blitt okkupert av Japan under andre verdenskrig, ble øya igjen administrert av Australia fra 1947. I 1968 oppnådde øya selvstendighet under navnet Nauru.

På 1970-tallet ble Nauru et av verdens mest velstående land på grunn av utvinningen og eksporten av fosfat. Mange år med dårlig økonomisk styring og nesten tomme fosfatgruver førte imidlertid til en dyp økonomisk krise på 1990-tallet. For å unngå at landet skulle gå konkurs gikk Nauru med på flere økonomiske avtaler med Australia tidlig på 2000-tallet.

Samfunn og politikk

Nauru er en demokratisk republikk. Presidenten er både statsoverhode og regjeringens leder. Presidenten blir bestemt av et folkevalgt parlament. Den utøvende makten i landet er delt mellom regjeringen og et lokalforvaltningsråd som ledes av en overhøvding. Lokalforvaltningsrådet består av ni valgte representanter fra landets 14 distrikter.

Siden den økonomiske nedgangen på 1990-tallet, da fosfatforekomstene tok slutt, har politikken i Nauru vært ustabil. Det viktigste politiske spørsmålet har vært usikkerheten rundt landets mulighet til å klare seg i fremtiden. Uten inntektene fra gruvenæringen har landet få andre næringer å utvikle. For å unngå total økonomisk kollaps inngikk Nauru en avtale med Australia i 2001. Nauru sa da ja til at flyktninger på vei til Australia kunne få opphold på øya, mot at Australia skulle betale flere millioner dollar i bistand. Avtalen, som fremdeles er gjeldende i dag, har blitt kraftig kritisert av FN og Amnesty for brudd på asylsøkernes menneskerettigheter. Spesielt har Nauru (og Australia som sender sine asylsøkere dit) blitt kritisert for å ikke ivareta rettssikkerheten, helsetilbudene, boforholdene og livskvaliteten til asylsøkerne.

Økonomi og handel

Naurus økonomi har siden de verste kriseårene på 1990-tallet hentet seg noe inn igjen. Landet har gjennomført flere store økonomiske endringer, og samarbeidet tett med andre land og Det internasjonale pengefondet for å gjøre økonomien bærekraftig. Etter nye undersøkelser av høydeplatået ble det oppdaget andre typer fosfat som kunne eksporteres. De nye eksportinntektene, den australske bistanden og salg av fiskelisenser til andre land har ført til en økonomisk vekst de siste årene. Landet er fremdeles tynget av stor utenlandsgjeld, men den nye økonomiske politikken gir håp for fremtiden.

Kun én av Naurus samlede areal på 21 kvadratkilometer er egnet til jordbruk, og øya har ingen ferskvannskilder. Landet må derfor importere nesten all mat og alt drikkevann fra utlandet. Dette har skapt et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Til tross for landets store økonomiske problemer betaler innbyggerne nesten ingen skatt. I tillegg har befolkningen gratis helsetjenester, alderspensjon, barnebidrag og arbeidsledighetsstøtte.   

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Nauru på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.