[[suggestion]]
Russland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 78 %, ukrainere 1 %, basjkirer 1 %, tsjuvasjer 1 %, tsjetsjenere 1 %, andre/uspesifiserte 14 % (2010)

Språk

Russisk (offisielt) 86 %, tatarisk 3 %, tsjetsjensk 1 %, andre 10 % (2010)

Religion

Russisk-ortodokse 15-20 %, muslimer 10-15 %, andre kristne 2 % (2006)

Innbyggertall

143 990 000 (2017)

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 240 km²

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

24 789 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens største land og strekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Flere fjellkjeder danner naturlige grenser mot Sørøst-Europa og Sentral-Asia. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør som en naturlig grense mellom Europa og Asia.

Landets nordlige asiatiske del utgjøres av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innenlandsklima, med relativt lite nedbør, lange, kalde vintre og korte, varme somre.

Miljøproblemene er store etter sovjettidens voldsomme industrialisering. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av jorderosjon og ukontrollert hogst.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 3.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Omstreifende stammer dominerte dagens Russland frem til 1000-tallet f.Kr., da statsdannelser vokste frem i Sentral-Asia og ved Svartehavet. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og ble raskt et rikt handelssentrum med kontroll over store deler av det vestlige Russland. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet vokste Moskva fram som et betydelig fyrstedømme. De påfølgende 500 årene vokste riket voldsomt, og i 1721 ble det omdøpt til Det russiske imperiet av tsar Peter den store.

De store sosiale forskjellene i eneveldet gjorde at det vokste frem revolusjonære bevegelser. Etter at første verdenskrig drev landet ut i uføre, ble tsaren tvunget til å gå av under februarrevolusjonen i 1917. I oktoberrevolusjonen samme år tok kommunistene (bolsjevikene) makten, under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt så ut en borgerkrig mellom bolsjevikenes røde arme og den hvite arme, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921, og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

Sovjetunionen ble sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre fra 1924-1953. Millioner av mennesker ble henrettet, deportert eller døde i arbeidsleire. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden kjempet Sovjetunionen en maktkamp mot USA som kalles den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustingen. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, etter flere år med intern ustabilitet og økonomisk nedgang. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

Samfunn og politikk

Russland er en føderal republikk hvor presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidenten har mye makt, er militærets øverstkommanderende og utnevner en rekke høytstående embedsmenn. Parlamentet består av underhuset dumaen og overhuset føderasjonsrådet.

De ulike regionene har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt stadig mer sentralstyrt. Gjennom hele 1990-tallet gjennomgikk landet gjennomgripende reformer innen samfunnsliv, politikk og økonomi – men store utfordringer gjenstår. Russland har overtatt mange av Sovjetunionens problemer i form av store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati.

Vladimir Putin har dominert politikken siden han ble president i 2000. Demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall har stanset. Ytrings- og pressefriheten er begrenset og valgene kritiseres av internasjonale observatører.

Russland er en sentral aktør i internasjonal politikk, og er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet markert seg med sin involvering i Syria og annekteringen av Krimhalvøya. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA og for attentater i Storbritannia. Alt dette gjør forhold til Vesten dårligere.

Økonomi og handel

Russland har en av verdens største økonomier. Landet står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer fra Sovjettiden, særlig knyttet til stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industripark. Russland har enorme naturressurser, og besitter blant annet verdens største gassreserver og verdens største sammenhengende skogområder. Landet er verdensledende på oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi har ført til store økonomiske svingninger. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av annekteringen av Krim, samtidig med et kraftig oljeprisfall. Dette har rammet Russland svært hardt.

Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer, som olje og naturgass, gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Tyskland, USA, Storbritannia og Kina er landets viktigste handelspartnere.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Russland er en stormakt og ønsker mer innflytelse internasjonalt enn landet har i dag. Russland søker å beholde mest mulig innflytelse i de gamle sovjetrepublikkene, og ønsker derfor ikke at disse skal bli medlemmer av EU eller NATO. Russland er generelt mer skeptisk til at FN skal gripe inn mot enkeltland enn det Vesten er. Landet er ikke redd for å stå alene i uenigheter i Sikkerhetsrådet, og får ofte følge av Kina hvis innvendingene gjelder nasjonal suverenitet, trusler mot sittende regimer og det som landet betrakter som overdrevet press for demokrati og menneskerettigheter.

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handelspartnere. Forholdet til USA har gått opp og ned gjennom historien, og har blitt noe verre etter Putins siste gjeninntreden som president i 2012, og Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Landene er for tiden involvert i en stadig skarpere konfrontasjon om atomnedrusting, og er også svært uenig om konfliktene i Syria og Jemen. I 2018 la Russland ned veto i FNs Sikkerhetsråd mot et amerikansk forslag om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokaden mot houti-opprørerne i Jemen. Dette vetoet var medvirkende til at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran i 2015.

Forholdet til Storbritannia er dårlig etter en del episoder de siste årene med gjensidige anklager om spionasje og anklager om attentatforsøk mot russiske avhoppere på britisk jord. Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i synet på menneskerettigheter og spørsmålet om hvor stor rolle FN bør spille i verden. Landene har imidlertid en forholdsvis god dialog om mange andre saker. Frankrike har solgt en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for.

Tips

Russland er en av vetomaktene som inngikk atomavtalen med Iran i 2015. Landet er sterkt kritisk til at USA har trukket seg fra avtalen, og mener avtalen må bevares og videreføres. Russland deltar foreløpig ikke i den alternative handelsmekanismen (INSTEX) som skal dempe effektene av de amerikanske sanksjonene mot firmaer som fortsetter å handle med Iran. Ifølge initiativtakerne til INSTEX i EU (Tyskland, Frankrike og Storbritannia), kan russisk deltakelse i ordningen være avgjørende for muligheten til å inkludere salg av olje – ett av de sentrale iranske kravene for å støtte opp om INSTEX, og for at de skal avstå fra videre økning i anrikningen av uran.

Russland har oppfordret Iran til å forbli i atomavtalen, og har generelt et godt forhold til landet. Russland er svært takknemlig for Irans støtte til Assad-regimet i borgerkrigen i Syria, og ønsker ikke at Vesten skal legge et altfor sterkt press på Iran om å trekke seg ut av de regionale konfliktene i Midtøsten. Når det gjelder Syria, spiller Russland en meglerrolle i forhold til Israels bekymringer for at Irans nærvær øker trusselen mot israelske sikkerhetsinteresser i grenseområdene mot Syria.

Russland har spilt en viktig rolle i utviklingen av Irans atomprogram, og spesielt i årene etter Den kalde krigen var det mange arbeidsledige russiske vitenskapsmenn som tilbød sine tjenester til den iranske staten. I Vesten eksisterer det en oppfatning om at russiske bidrag til det iranske atomprogrammet i årene fram mot 2005, i stor grad bidro til at programmet også fikk en militær dimensjon. Også i årene etter mener vestlig og israelsk etterretning å kunne spore russiske eksperters deltakelse i iranske prosjekter som kan berøre atomvåpen. Russland avviser anklagene om å bidra til dette, og peker på at et stort antall selskaper både fra Vesten og andre verdensdeler har vært involvert i det iranske atomindustrien i den samme perioden.

I henhold til avtaler med Iran, har Russland en langtidskontrakt for levering av drivstoff til Irans eneste sivile atomenergireaktor (Bushehr). Avtalen fastslår at brukt drivstoff fra Bushehr skal returneres til Russland. Da atomavtalen ble inngått i 2015, sendte Iran store deler av sitt lavanrikete uran (98%) til oppbevaring i Russland.        

Russland var blant de opprinnelige landene til å foreslå opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten, da dette ble lagt inn som ett av premissene for den varige forlengelsen av Ikkespredningsavtalen i 1995. Russland mener nå at det ikke er nødvendig at alle landene i regionen må være enige før sonen opprettes. Å skulle vente på Israels krav om at vesentlige sikkerhetsspørsmål i regionen må være løst før sonen opprettes, betegnes om «uproduktivt» og «sært».

Russland mener den atomvåpenfrie sonen i Midtøsten bør opprettes som en del av revisjonskonferansen for Ikkespredningsavtalen i FN våren 2020. For å imøtekomme Israels krav om avklaring av regionale sikkerhetsspørsmål først, foreslår Russland at konferansen om en atomvåpenfri sone kan inneholde en egen sesjon viet de regionale sikkerhetsspørsmålene. Russland har oppfordret andre land til å innta samme standpunkt.

Sammen med USA er Russland i dag verdens største atomvåpenstat, og man regner med at landet har ca. 6850 atomstridshoder i sitt nåværende arsenal. Dette er 85% færre atomstridshoder enn landet hadde under Den kalde krigen. Reduksjonen kommer som et  resultat av konkrete nedrustningsavtaler inngått bilateralt med USA.

Selv om Russland uttrykker generell støtte til ideen om en atomvåpenfri verden, er landet i likhet med de andre atomvåpenstatene i gang med å modernisere sitt militærprogram. Dette gjelder for russernes del blant annet utvikling av såkalte hypersoniske atomvåpen, som skal kunne trenge gjennom ethvert rakettforsvar som USA og andre land måtte ha i fremtiden. Russland anklager USA for å ha brutt eksisterende nedrustningsavtaler for mellomdistanseraketter (INF-avtalen), og gir Vesten skylden for at denne og andre avtaler nå enten blir brutt eller opphevet.

På toppen av denne utviklingen kommer også USAs valg av konfrontasjon framfor forhandling overfor Irans atomprogram. Der stiller Russland seg svært kritiske til at USA ensidig har trukket seg ut av avtalen.     

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Russland på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet