[[suggestion]]
Russland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 78 %, ukrainere 1 %, basjkirer 1 %, tsjuvasjer 1 %, tsjetsjenere 1 %, andre/uspesifiserte 14 % (2010)

Språk

Russisk (offisielt) 86 %, tatarisk 3 %, tsjetsjensk 1 %, andre 10 % (2010)

Religion

Russisk-ortodokse 15-20 %, muslimer 10-15 %, andre kristne 2 % (2006)

Innbyggertall

143 990 000 (2017)

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 240 km²

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

24 789 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens største land og strekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Flere fjellkjeder danner naturlige grenser mot Sørøst-Europa og Sentral-Asia. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør som en naturlig grense mellom Europa og Asia.

Landets nordlige asiatiske del utgjøres av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innenlandsklima, med relativt lite nedbør, lange, kalde vintre og korte, varme somre.

Miljøproblemene er store etter sovjettidens voldsomme industrialisering. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av jorderosjon og ukontrollert hogst.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 3.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Omstreifende stammer dominerte dagens Russland frem til 1000-tallet f.Kr., da statsdannelser vokste frem i Sentral-Asia og ved Svartehavet. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og ble raskt et rikt handelssentrum med kontroll over store deler av det vestlige Russland. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet vokste Moskva fram som et betydelig fyrstedømme. De påfølgende 500 årene vokste riket voldsomt, og i 1721 ble det omdøpt til Det russiske imperiet av tsar Peter den store.

De store sosiale forskjellene i eneveldet gjorde at det vokste frem revolusjonære bevegelser. Etter at første verdenskrig drev landet ut i uføre, ble tsaren tvunget til å gå av under februarrevolusjonen i 1917. I oktoberrevolusjonen samme år tok kommunistene (bolsjevikene) makten, under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt så ut en borgerkrig mellom bolsjevikenes røde arme og den hvite arme, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921, og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

Sovjetunionen ble sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre fra 1924-1953. Millioner av mennesker ble henrettet, deportert eller døde i arbeidsleire. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden kjempet Sovjetunionen en maktkamp mot USA som kalles den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustingen. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, etter flere år med intern ustabilitet og økonomisk nedgang. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

Samfunn og politikk

Russland er en føderal republikk hvor presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidenten har mye makt, er militærets øverstkommanderende og utnevner en rekke høytstående embedsmenn. Parlamentet består av underhuset dumaen og overhuset føderasjonsrådet.

De ulike regionene har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt stadig mer sentralstyrt. Gjennom hele 1990-tallet gjennomgikk landet gjennomgripende reformer innen samfunnsliv, politikk og økonomi – men store utfordringer gjenstår. Russland har overtatt mange av Sovjetunionens problemer i form av store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati.

Vladimir Putin har dominert politikken siden han ble president i 2000. Demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall har stanset. Ytrings- og pressefriheten er begrenset og valgene kritiseres av internasjonale observatører.

Russland er en sentral aktør i internasjonal politikk, og er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet markert seg med sin involvering i Syria og annekteringen av Krimhalvøya. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA og for attentater i Storbritannia. Alt dette gjør forhold til Vesten dårligere.

Økonomi og handel

Russland har en av verdens største økonomier. Landet står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer fra Sovjettiden, særlig knyttet til stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industripark. Russland har enorme naturressurser, og besitter blant annet verdens største gassreserver og verdens største sammenhengende skogområder. Landet er verdensledende på oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi har ført til store økonomiske svingninger. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av annekteringen av Krim, samtidig med et kraftig oljeprisfall. Dette har rammet Russland svært hardt.

Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer, som olje og naturgass, gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Tyskland, USA, Storbritannia og Kina er landets viktigste handelspartnere.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse konflikten i Jemen i Sikkerhetsrådet. Russland er fast medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk

Russland er en stormakt og ønsker mer innflytelse internasjonalt enn de har i dag. De ønsker å beholde mest mulig innflytelse blant de gamle sovjetrepublikkene. Derfor ønsker de ikke at noen av disse skal bli med i NATO eller EU.

Russland har rikelig med olje og gass, noe som har gitt landet fornyet selvtillit. I enkelte saker har Russland brukt sine enorme gassreserver som pressmiddel i internasjonale spørsmål.

Russland er generelt mer skeptiske til at FN skal gripe inn mot enkeltland enn mange vestlige land er. Dette kan forklares med at de ønsker å unngå oppmerksomhet om sine egne interne konflikter, som den i Tsjetesjenia, på Krimhalvøya og den generelle mangelen på demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet i landet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter å ha vært uenige i flere tiår, ble Russland og Kina i 2004 enige om hvem som skulle eie øyene i grenseområdet mellom de to landene. Etter dette har forholdet mellom de to landene blitt merkbart bedre. Kina er også en av Russlands viktigste handelspartnere. Russland ønsker derfor å holde seg på god fot med Kina. Russland og Kina er begge skeptiske til å la FN gripe inn mot enkeltland. Sammen utgjør de en sterk motvekt til USA og europeiske land i Sikkerhetsrådet.

Forholdet til USA har gått opp og ned gjennom historien. Fra 2008-2012 var den nåværende statsministeren Dimitri Medvedev president, og forholdet utviklet seg til å bli en del bedre enn det hadde vært under president Vladimir Putin. Etter at Putin igjen ble president i 2012 har forholdet blitt mer anstrengt. Forholdet mellom de to stormaktene har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya, hvor USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen. Sist men ikke minst har landene svært ulike interesser i konfliktene i Midtøsten, blant annet i Syria og Jemen. Generelt er Russland kritisk til et vestlig hegemoni med USA i spissen og ser seg selv som en viktig motvekt til dette i verdenssamfunnet.

Forholdet mellom Russland og Storbritannia er også dårlig etter en rekke episoder med anklager om spionasje begge veier. Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og i hvor stor grad FN bør spille en aktiv rolle i verden, men har et godt forhold til hverandre og snakker ofte godt sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for.

Tips

Russland er opptatt av statssuverenitet og at ingen skal blande seg inn i andre lands indre anliggender. De er derfor ikke interessert i et FN-mandat som støtter militær intervensjon i Jemen. Samtidig vil de forsøke å unngå å bruke vetoretten ettersom det gir dem mye negativ oppmerksomhet. Derfor er det er viktig for Russland å snakke mye med de andre landene. På den måten kan de overbevise flest mulig om deres bekymringer for intervensjon.

På et møte i Sikkerhetsrådet angående konflikten i Jemen i februar 2018 så Russland seg nødt til å ta i bruk vetoretten. Den russiske delegasjonen la ned veto mot et resolusjonsforslag som handlet om å innføre sanksjoner mot land som bryter våpenembargoen ovenfor houtiene. Sannsynligvis gjorde Russland dette for å unngå at Iran – som har blitt beskyldt for å forsyne houtiene med våpen – skulle bli sanksjonert. Russland og Iran har felles interesser i krigsherjede Syria, og det er derfor viktig for russerne å bevare et godt forhold til Iran.

et møte i Sikkerhetsrådet angående Jemen i april 2018 påpekte russerne at de har gitt store humanitære bidrag til landet, men at denne typen hjelp ikke vil ende konflikten. Det er kun dialog og politiske prosesser mellom de involverte partene innad i Jemen som kan føre til en bedre fremtid for landet, ifølge russerne. De påpekte også at alle bombinger mot bebodde områder i landet må stanse umiddelbart.

Selv om Russland vil jobbe hardt for å unngå de mest kraftfulle resolusjonene (særlig militær inngripen), har de interesse av at Sikkerhetsrådet til slutt kommer fram til en resolusjon. Da slipper de å nok en gang framstå som den store bremseklossen i FN. De kan derfor ha interesse av å fremme forslag om handlingsalternativer som ikke involverer militær inngripen.

Russland ønsker en resolusjon som balanserer mellom begge parter i konflikten, og de mener at flere andre land ødelegger mulighetene for en resolusjon ved at de vektlegger den ene parten mest. Med dette sikter de kanskje til den saudiarabiske koalisjonen, som støttes av flere vestlige stormakter.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Russland på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    17 098 240
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    7,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    49,8
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    143 964 709
    tall
    Fruktbarhetstall
    1,6
    Antall barn per kvinne
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,271
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,816
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Forventet levealder
    69
    År
    Forventet levealder for kvinner
    75
    År
    Forventet levealder for menn
    63
    År
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    180 757
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    Mangler data
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    Mangler data
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    0,0
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    3 086
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    100 276
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    128 233
    Personer
    Internt fordrevne
    19 000
    Internt fordrevne
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    66
    Fredsindeksen
    3,160
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    Mangler data
    Prosent av BNP
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    7
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    Mangler data
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    Mangler data
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    84
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,96
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    11,86
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    8,00
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    5,6
    Hektar per person
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Drapsrate
    13,30
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    100,0
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    1,016
    Skala
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    17,16
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    29
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Kvinner i lederstillinger
    42,0
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    Mangler data
    Prosent
    Global lykkeindeks
    18,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Politiske rettigheter
    7
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sivile rettigheter
    6
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    77,2
    Indeks (0-120)
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    73
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    99,7
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    96,9
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    72
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    Mangler data
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    15,5
    Prosent
    Arbeidsledighet
    Mangler data
    Prosent
    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Bruttonasjonalprodukt
    Mangler data
    US Dollar
    BNP per innbygger
    Mangler data
    US Dollar
    Primærnæring
    4
    Prosent
    Sekundærnæring
    36
    Prosent
    Tertiærnæring
    60
    Prosent
    Utenlandsgjeld
    Mangler data
    US dollar
    Økonomisk vekst
    Mangler data