Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Russland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 80%, tatarer 4%, ukrainere 2%, andre/uspesifisert 14% (2002)

Språk

Russisk, mange minoritetsspråk

Religion

Russisk-ortodokse 15-20%, muslimer 10-15%, kristne 2% andre/uspesifisert/ingen 55-65% (2006)

Innbyggertall

142 098 141

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 240 km2

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

24 451 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens klart største land, og strekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Flere fjellkjeder danner naturlige grenser mot Sørøst-Europa og Sentral-Asia. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør som en naturlig grense mellom Europa og Asia.

Landets nordlige asiatiske del utgjøres av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innenlandsklima, med relativt lite nedbør, lange, kalde vintre og korte, varme somre.

Miljøproblemene er store etter sovjettidens voldsomme industrialisering. Mer enn 75 prosent av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av jorderosjon og ukontrollert hogst.

Earth Earth Ecoprint

2.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 2.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Omstreifende stammer dominerte dagens Russland frem til 1000-tallet f.Kr., da statsdannelser begynte i Sentral-Asia og ved Svartehavet. Kiev-riket ble grunnlagt i dagens Ukraina ca. 800 e.Kr., og ble raskt et rikt handelssentrum med kontroll over store deler av det vestlige Russland.

Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet vokste Moskva fram som et betydelig fyrstedømme. De følgende 500 årene vokste riket voldsomt, og i 1721 ble det omdøpt til Det russiske imperiet av tsar Peter den store. På dette tidspunktet var Russland en europeisk stormakt, men det eneveldige styresettet førte til fattigdom og underutvikling i mesteparten av landet. Revolusjonsforsøk ble slått ned i 1820 og 1905, men lyktes i 1917, da tsarfamilien ble drept. En av de sentrale aktørene i revolusjonen av Vladimir Lenin.

Etter flere års maktkamp ble Russland en del av det kommunistiske Sovjetunionen, som ble dannet i 1922. Unionen ble sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre (1924-1953), og led enorme tap under andre verdenskrig. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, etter flere år med intern ustabilitet. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager. 

Samfunn og politikk

Russland er en føderal republikk hvor presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidentens avgjørelse kan overprøves av dumaen, som er den største av parlamentets to kamre. Presidenten er militærets øverstkommanderende, og utnevner en rekke høytstående embedsmenn.

De ulike regionene har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt stadig mer sentralstyrt. Gjennom hele 1990-tallet gjennomgikk landet dyptpløyende reformer innen de fleste deler av samfunnslivet, men store utfordringer gjenstår. Russland har overtatt mange av Sovjetunionens problemer, i form av store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati.

De siste årene har demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall nesten stanset, og ytringsfriheten er begrenset. Landet er en sentral aktør i internasjonal politikk, og er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet vært tungt involvert i , og blitt kritisert av omverden for anneksjonen av Krim-halvøya.

Økonomi og handel

Russland har en av verdens største økonomier. Landet står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer fra Sovjettiden, særlig knyttet til stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industripark. Russland har enorme naturressurser, og besitter blant annet verdens største gassreserver og verdens største sammenhengende skogområder. Landet er verdensledende på oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Russisk økonomi har vært utsatt for store svingninger på 1990-tallet, etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. Takket være solide valutareserver greide Russland seg greit gjennom første del av finanskrisen i 2008, men krigen i Georgia og raskt synkende oljepriser førte til at rubelen sank i verdi. I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av , samtidig som oljeprisene sank veldig. Dette har rammet Russland svært hardt, og landet er nå i en stor økonomisk krise.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2017/2018 et spill der eleven skal løse konflikten i Jemen i Sikkerhetsrådet. Russland er fast medlem i Sikkerhetsrådet og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk

Russland er en stormakt, og ønsker mer innflytelse internasjonalt enn de har i dag. Russland har rikelig med olje og gass, noe som har gitt landet fornyet selvtillit.

I enkelte saker har Russland brukt sine enorme gassreserver som pressmiddel i internasjonale spørsmål. Russland ønsker å beholde mest mulig innflytelse blant de gamle Sovjetrepublikkene. Derfor ønsker de ikke at noen av disse skal bli med i NATO og EU.

Russland er generelt mer skeptiske til at FN skal gripe inn mot enkeltland enn mange vestlige land er. Dette kan forklares med at de ønsker å unngå oppmerksomhet om sine egne interne konflikter, som den i Tsjetesjenia, på Krimhalvøya, og den generelle mangelen på demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter å ha vært uenige i flere tiår, ble Russland og Kina i 2004 enige om hvem som skulle eie øyene i grenseområdet mellom de to landene. Etter dette har forholdet mellom de to landene blitt merkbart bedre. Kina er også en av Russlands viktigste handelspartnere. Russland ønsker derfor å holde seg på god fot med Kina. Russland og Kina har begge en tilbakeholden holdning til å la FN gripe inn mot enkeltland. Sammen utgjør de en sterk motvekt til USA og europeiske land i Sikkerhetsrådet.

Forholdet til USA har gått opp og ned gjennom historien. Fra 2008-2012 var den nåværende statsministeren Dimitri Medvedev president, og forholdet utviklet seg til å bli en del bedre enn det hadde vært under president Vladimir Putin. Etter at Putin igjen ble president i 2012 har forholdet blitt mer anstrengt. Forholdet har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya. USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen. 

Forholdet mellom Russland og Storbritannia er også dårlig etter en rekke episoder med anklager om spionasje begge veier. Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og i hvor stor grad FN bør spille en aktiv rolle i verden, men har et godt forhold til hverandre og snakker ofte godt sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for.

Ukraina har historiske tette bånd til Russland, og mange russiske innbyggere. Etter at Russland annekterte Krimhalvøya, og støttet et væpnet opprør øst i Ukraina i 2014, har forholdet landene imellom vært svært anspent. Japan og Russland har aldri offisielt sluttet fred etter andre verdenskrig. Landene har likevel hatt diplomatiske forbindelser siden 1956. Det største hinderet for en fredsavtale er konflikten om fire øyer som sovjetiske tropper tok kontroll over da krigen gikk mot slutten. Russland har sagt seg villig til å gi slipp på to av dem, mens Japan krever å få alle tilbake. Russland har et godt forhold til Egypt.

Tips

Russland er opptatt av statssuverenitet og at ingen skal blande seg inn i andre lands indre anliggender. De er derfor ikke interessert i et FN-mandat som støtter militær intervensjon. Samtidig vil de forsøke å unngå å bruke vetoretten, ettersom det gir dem mye negativ oppmerksomhet. Det er viktig for Russland å snakke mye med de andre landene, for å overbevise flest mulig om deres bekymringer for intervensjon.

Selv om Russland vil jobbe hardt for å unngå de mest kraftfulle resolusjonene (særlig militær inngripen), har de samtidig interesse av at Sikkerhetsrådet til slutt kommer fram til en resolusjon. Da slipper de å nok en gang framstå som den store bremseklossen i FN. De kan derfor ha interesse av å fremme forslag om handlingsalternativer som ikke involverer militær inngripen. 

I august 2016 hadde Russland en presseuttalelse om Jemen hvor de uttrykte irritasjon over noen land i Sikkerhetsrådet, uten å nevne navn. Russland ønsker en resolusjon som balanserer mellom begge parter i konflikten, og de mener at andre land ødelegger mulighetene for en resolusjon ved at de vektlegger den ene parten mest. Med dette sikter de kanskje til den saudiarabiske koalisjonen, som støttes av flere vestlige stormakter.

Russland er ikke glad for den saudiarabiske koalisjonens inngripen, og er skeptiske til planene om invasjon.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Russland på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    4,8
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    15,5
    Prosent
    Arbeidsledighet
    5,1
    Prosent
    Primærnæring
    4
    Prosent
    Sekundærnæring
    36
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    60
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    17 098 240
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    7,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    49,8
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    143 990
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,6
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    69
    År
    Forventet levealder for kvinner
    75
    År
    Forventet levealder for menn
    63
    År
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    9
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    100,0
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    1,016
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,271
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,804
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    16,59
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    29
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    13,56
    Prosent
    Global lykkeindeks
    18,7
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    80,0
    Indeks (0-120)
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    180 757
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    3
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    6 539
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    0,0
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    3 086
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    67 050
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    314 506
    Personer
    Internt fordrevne
    25 378
    Internt fordrevne
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    168
    Fredsindeksen
    2,938
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    4,5
    Prosent av BNP
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    10
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    27
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    25
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    84
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    0
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    6
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    49,45
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,96
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    12,47
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    8,00
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    4,5
    Hektar per person
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    73
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,7
    Prosent
    Alfabetisme
    99,7
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    96,9
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    72
    Prosent
  •  

    Russland

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    1 331 210 000 000
    US Dollar
    BNP per innbygger
    9 057
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    0,58