[[suggestion]]
Rwanda

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kigali

Etniske grupper

Hutu 85%, Tutsi 14%, Twa 1% (2018)

Språk

Kinyarwanda (en bantu-dialekt, offisielt), fransk (offisielt), engelsk (offisielt), swahili

Religion

Romersk-katolske 43.7%, protestanter 37.7%, adventister 11.8%, muslimer 2%, andre 0.9%, ingen tro 2.5%, uspesifisert 1.3% (2012)

Innbyggertall

12 547 667 (2018) (2018)

Styreform

Republikk

Areal

26 340 km2

Myntenhet

Franc

BNI pr innbygger

1 913 PPP$

Nasjonaldag

1. juli

Andre landsider

Geografi

Rwanda er et høyland uten kyst. Det laveste punktet er 950 meter over havet, mens de høyeste toppene er de vulkanske Virungafjellene i nordøst på over 4000 meter over havet. Det vulkanske jordsmonnet bidrar til fruktbart land. Klimaet er tropisk, men kraftig moderert med høyden. Rwanda har to regntider, og et gjennomsnittlig årlig regn på 800 millimeter.

Det er et rikt dyreliv i Rwanda. En tredjedel av verdens fjellgorillaer lever i Virungafjellene. Politisk uro og befolkningseksplosjon er en konstant trussel for dyrelivet, særlig den sjeldne fjellgorillaen. Nasjonalparken Akagera er også i faresonen. Eksempler på miljøproblemer i Rwanda er avskoging på grunn av ukontrollert kutting av trær til brensel, overbeite, jorderosjon, samt utbredt krypskyting.

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Rwanda ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første som bodde i Rwanda var  urbefolkningen twa, et pygméfolk som fra år 1000 ble fordrevet av innvandrende bantustammer (senere hutuer). De etablerte seg med bofast jordbruk. På 1400-tallet slo et kvegfolk seg ned i området. De var tutsienes forfedre, og utviklet et kongedømme med føydalt styresett. Hutuene ble avkrevd skatter av tutsikongen, og senere også av kolonimyndighetene.

I 1916 ble Rwanda og Burundi lagt under Belgisk Kongo. Det belgiske styret forsterket motsetningene mellom de etniske gruppene. Tutsiminoriteten ble favorisert, noe som førte til stor misnøye blant hutuer. Uroen mellom de to folkegruppene startet med brutale aksjoner mot tutsier allerede i 1959. Disse voldshandlingene fremskyndet Belgias uttrekning fra Rwanda, og landet ble en selvstendig republikk i 1962. Da vant hutuene flest seter i nasjonalforsamlingen. 60- og 70-tallet var preget av uro mellom folkegruppene og vold mot tutsier. Mange tutsier ble fordrevet.

På 80-tallet stiftet tutsier i eksil Rwandas Patriotiske Front (FPR), og invaderte Rwanda. Borgerkrigen som oppsto førte til reformer og et flerpartisysten, men uroen blusset raskt opp igjen. I 1994 ble det gjort en avtale om at FPR skulle innlemmes i regjeringen og hæren. Like etter avtalen var signert ble presidenten (hutu) drept da flyet hans ble skutt ned. Dette utløste folkemordet i Rwanda. I løpet av tre måneder ble minst 800 000 tutsier og moderate hutuer drept, og tre millioner flyktet.

Samfunn og politikk

Rwanda er formelt en republikk med flerpartisystem. Presidenten velges for en periode på sju år og kan gjenvelges en gang. Parlamentet har et tokammersystem, med et underhus (80 seter) og et overhus (26 seter). I underhuset er 30 prosent av setene reservert til kvinner som velges av en valgkomité. De resterende setene velges direkte av folket. Denne ordningen har ført til at Rwanda er blant landene i verden med flest kvinner i parlamentet.

Etter folkemordet har landet blitt styrt av ulike koalisjonsregjeringer med tutsier og hutuer. Siden 2000 har imidlertid tutsi-partiet fått mer og mer makt. Opposisjonen har de siste årene blitt truet og trakassert av landets myndigheter, og er nå ingen reell utfordrer til regjeringsmakten.

Politisk er Rwanda fortsatt preget av folkemordet på 90-tallet. Landet vedtok en ny grunnlov i 2003, som forbyr politiske partier å identifisere seg med en bestemt folkegruppe, religion eller klan. Likevel er det fortsatt motsetninger mellom folkegruppene. Det er blant annet stor uenighet om hvorvidt det var tutsi- eller hutugrupper som skjøt ned flyet til presidenten, og som dermed utløste folkemordet.

Økonomi og handel

Rwanda er et fattig jordbruksland og folkemordet satte landet tilbake økonomisk. Siden den gang er det blitt gjort en god jobb med å få landet på fote, og lav korrupsjon og en velskjøttet økonomi gjør Rwanda til et populært bistandsland. Verdensbanken og IMF har ettergitt store deler av landets utenlandslån. Myndighetene prioriterer programmer for å få bukt med fattigdommen. Likevel er mer enn en tredel av befolkningen underernærte.

Omkring 90 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, og de aller fleste har kun små jordlapper til selvberging. Rwanda er et land uten kyst, noe som gjør handel og eksport vanskeligere. Politisk uro i nabolandene, samt dårlig utbygd infrastruktur i hele regionen, er også viktige faktorer som hemmer økonomisk vekst. Finanskrisen gikk hardt utover Rwanda, men økonomien er på bedringens vei. Rwanda har noe vekst i turismeindustrien, og det er særlig de sjeldne fjellgorillaene som trekker turister til landet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Rwanda på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.