[[suggestion]]
Slovenia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Ljubljana

Etniske grupper

Slovenere 83,1%, serbere 2%, kroater 1,8%, bosnjaker 1,1%, andre eller uspesifisert 12% (2002)

Språk

Slovensk (offisielt) 91,1%, serbokroatisk 4,5%, andre eller uspesifisert 4.4%, italiensk og ungarsk er offisielle språk i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002)

Religion

Katolikker 57,8%, muslimer 2,4%, ortodoks kristne 2,3%, andre kristne 0,9%, ingen tilknytting 3,5%, andre eller uspesifiserte 23%, ingen 10,1% (2002)

Innbyggertall

2 081 260 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

20 270 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

32 723 PPP$

Nasjonaldag

25. juni

Andre landsider

Geografi

Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet. Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.

Miljøproblemer i Slovenia er knyttet til forurensning fra industri. Den store elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp. Kysten og havet er truet av forurensning fra tungmetaller og kjemikalier. Store skogområder er ødelagt eller truet av sur nedbør på grunn av luftforurensning fra metallindustri og fabrikker.

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av det Tysk-Romerske riket på 700-tallet ble området kontrollert av ungarere, bayere og frankere.  På 1500-tallet oppstod et slovensk skriftspråk, og de slovenske områdene var da under Habsburg-dynastiet. Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i den nyopprettede sør-slaviske (jugoslaviske) staten. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, men serbernes ønske om en sterk og serbisk-styrt stat vant frem. Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat. Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene, og utover 1980-tallet vokste en sterk demokratibevegelse frem i landet. I 1989 forsøkte Slovenia å innføre demokrati i Jugoslavia, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg som selvstendig juni 1991. Serbia gikk til militært angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.

Som en av de rikeste delrepublikkene i Jugoslavia klarte landet overgangen til selvstendighet og demokrati relativt bra. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO.

Samfunn og politikk

Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år.

Slovenia har den mest homogene befolkningen av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. Dette har gjort at landet har hatt få etniske konflikter. Drnovšek, som var statsminister nesten sammenhengende fra 1994 til 2002, får ofte æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Kombinasjonen av historisk tette bånd til Vest-Europa og et stabilt demokrati førte til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte overgangen best. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst-, og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring, barnebidrag, og støtte til handikappede. Etter en lovendring i 2017 har likekjønnede rett til å gifte seg, men får ikke lov til å adoptere eller å få barn gjennom kunstig befruktning.

Økonomi og handel

I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke. Sammenlignet med nabolandene på Balkan-halvøya og Italia, har landet lite korrupsjon. Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien, som står for en fjerdedel av landets inntekter fra industriproduksjon. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Siden 2013 har landet hatt et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer). Landet innførte Euro i 2007, og i 2010 ble landet medlem av OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Til tross for landets økonomiske suksess gjenstår noen utfordringer. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia hardt. Arbeidsledigheten og andelen fattige økte som følge av krisen, og fremdeles lever nesten 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Slovenia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.