[[suggestion]]
Sør-Sudan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Juba

Etniske grupper

Dinka 35,8%, Nuer 15,6%, Shilluk, Azande, Bari, Kakwa, Kuku, Murle, Mandari, Didinga, Ndogo, Bviri, Lndi, Anuak, Bongo, Lango, Dungotona, Acholi, Baka, Fertit (2011)

Språk

engelsk (offisielt), arabisk (inkludert juba og sudanske varianter), regionale språk inkludert dinka, nuer, bari, zande, shilluk

Religion

Animister, kristne

Innbyggertall

12 919 053 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

644 330 km2

Myntenhet

Sørsudansk pund

Nasjonaldag

9. juli

Andre landsider

Geografi

Sør-Sudan er en innlandsstat med variert natur. Terrenget stiger fra lave sletter i nord til åser og fjell i sør. Mot grensen til Uganda i sør når de høyeste fjelltoppene over 3000 m.o.h. Flere elver renner fra sør mot nord i landet, og danner et av verdens største våtmarksområder. Derfra renner vannet videre nordover inn i Sudan, som en del av den hvite Nilen. Fjellkjedene på grensen til Uganda har tropisk klima, tette skogområder og rikt dyreliv. Klimaet i lavlandet er varmere enn i fjellene, og har mindre nedbør.

Overhogst i landet har ført til utbredt jorderosjon, og til at landets rike artsmangfold er truet. Oljesøl i forbindelse med oljeboring har har ført til forurensing av landets store våtmarksområder. I tillegg har mellom annet dårlig rensing av kloakk ført til spredning av sykdommer og bakterier i elver og drikkevann. Mangel på rent drikkevann er et stort problem i hele landet. Omlag 15 prosent av Sør-Sudan er vernede naturreservater, dette inkluderer de store våtmarksområdene.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sør-Sudan ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Lite er kjent om Sør-Sudans eldre historie. Landets ufremkommelige natur, med store sump- og våtmarksområder fungerte som en naturlig barriere mot invaderende makter, og man antar at de lokale folkegruppene levde i oppdelte samfunn. Rundt 1700-tallet drev arabiske styrker en omfattende slavehandel med den afrikanske befolkningen i Sør-Sudan. Slavehandelen førte til stor mistro mellom den afrikanske befolkningen og de invaderende arabiske styrkene. Mistroen mot de arabiske og muslimske invasjonene tiltok utover 1800-tallet, da egyptiske styrker (med støtte fra Storbritannia) begynte å kolonisere områder i Sør-Sudan.

På 1950-tallet, da det samlede Sudan oppnådde selvstendighet fra den britisk-egyptiske kolonimakten, var det stor frykt og misnøye i Sør-Sudan over at det samlede Sudan skulle bli styrt av en muslimsk og arabisk regjering i Khartoum (i Nord-Sudan). Mistroen, og de kulturelle, religiøse og etniske forskjellene mellom befolkningen i nord og sør førte til borgerkrig i 1955. Med unntak av korte avbrekk, varte denne borgerkrigen frem til 2005. Etter en folkeavstemning i 2011 oppnådde Sør-Sudan selvstendighet fra Sudan. Siden frigjøringen har Sør-Sudan vært preget av borgerkrig, etnisk konflikt og utbredt hungersnød som best kan bli beskrevet som en humanitær katastrofe.

Du kan lese mer om borgerkrigen i Sør-Sudan her

Samfunn og politikk

Sør-Sudan er en republikk med et sterkt presidentstyre. Presidenten er stats- og regjeringssjef, og militærets øverste leder. Presidenten har makt til å erklære krig, utlyse dødsdommer eller benåde fanger. Landet har også et parlament bestående av en kongress og et senat som representerer de ulike delstatene. Demokratiet i landet er ustabilt og korrupsjon er utbredt.

Sør-Sudans politikk har siden selvstendigheten vært preget av forholdet mellom landets mer enn 60 forskjellige etniske grupper. Da presidenten i 2013 sparket visepresidenten, som tilhørte en annen etnisk gruppe, blusset gamle etniske konflikter opp og landet er nå preget av borgerkrig. Landets allerede utbredte fattigdom og manglende infrastruktur har gjort borgerkrigen til en av verdens verste humanitære katastrofer. Rundt en tredjedel av befolkningen er på flukt, over halvparten av landets innbyggere har et akutt behov for livsnødvendig hjelp, og flere hundre tusen mennesker har blitt drept.

Kvinner og barn er spesielt utsatt i borgerkrigen. Voldtekter har blitt brukt som en del av krigføringen, og mange har blitt tvunget ut i prostitusjon. Kjønnslemlestelse av kvinner er utbredt, og tvangsekteskap forekommer ofte. Mange barn har også blitt seksuelt misbrukt og rekruttert som barnesoldater.

Økonomi og handel

Før uavhengigheten sto Sør-Sudan for 3/4 av Sudans oljeproduksjon. Oljen ble eksportert via rør gjennom Sudan, og inntektene ble fordelt 50/50 mellom nord og sør. Etter selvstendigheten mente Sør-Sudan at de burde fått mer av oljeinntektene. De er imidlertid avhengige av å eksportere oljen gjennom Sudan, og derfor er den politiske situasjonen mellom landene avgjørende for økonomien. I 2012 førte uenighet om oljetransportkostnadene gjennom Sudan til at Sør-Sudan stanset hele oljeproduksjonen, landets viktigste inntektskilde. Dette resulterte i en raskt økende inflasjon.

Sør-Sudan mangler infrastruktur, noe som bremser den økonomiske utviklingen. Landets økonomi er idag basert på olje og bistand, hovedsakelig fra USA, Storbritannia, Nederland og Norge. Mange lever som nomader som kombinerer kvegdrift og landbruk. Det finnes knapt en servicesektor og ingen industri. Landet er avhengig av matimport fra nabolandene. Det er dyrt å transportere maten inn i landet på dårlige veier, og derfor er også matprisene høye. Dette, i kombinasjon med fattigdom og borgerkrigen har ført til utbredt hungersnød. Store deler av befolkningen er helt avhengige av nødhjelp for å overleve.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Sør-Sudan på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.