Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Colombo
Befolkning: Singalesere 74,9 %, srilankiske tamiler 11,2 %, srilankiske maurere 9,2 %, indiske tamiler 4,2 %, andre 0,5 % (2012)
Språk: Singalesisk (offisielt og nasjonalt språk) 87 %, tamil (nasjonalt språk) 28,5 %, engelsk 23,8 % (2012)
Religion: Buddhister (offisiell religion) 70,2 %, hinduer 12,6 %, muslimer 9,7 %, katolikker 6,1 %, andre kristne 1,3 % (2012)
Innbyggertall: 21 893 579 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 65 610 km2
Myntenhet: Srilankisk rupi
BNI pr innbygger: 14 405 PPP$
Nasjonaldag: 4. februar

Geografi

Sri Lanka er en øy i Det indiske hav. Landskapet kan deles inn i tre hovedtyper: regnfullt lavland i sørvest, tørt lavland i nordøst og høylandet i sør. Det høyeste fjellet Pidurutalagala strekker seg 2524 moh, og ned renner elver i mange retninger. Langs kysten finnes sandstrender og laguner. Klimaet er tropisk og varmt, med små forskjeller mellom årstidene. I den sørvestlige delen er det varmt og fuktig, i nord er det tørt og svært varmt, og i høylandet i sør er det kaldere. Monsunregn gir østkysten nedbør om sommeren, og vestkysten nedbør om vinteren.

Sri Lankas største miljøproblem er rask avskoging. Dette har ført til jorderosjon, ødeleggelse av naturlige tilholdssteder for dyr og økt sårbarhet for flom. Myndighetene har iverksatt flere tiltak som dessverre har hatt liten effekt, som treplantingsprosjektet på 1970-tallet og forbudet mot hogst over 1500 moh. Et annet problem er overbruk av kjemikaler i landbruket, noe som har minsket forekomsten av viktige dyr og innsekter.

Historie

Singaleserne kom til øyen for 2 500 år siden. De skapte en høykultur og fordrev urbefolkningen veddaene inn i jungelen. Da portugiserne kom til Sri Lanka i 1505 var det to singalesiske og et tamilsk kongerike på øyen. Til tross for hard motstand koloniserte portugiserne øyen raskt. På midten av 1600-tallet ble portugiserne drevet ut av nederlenderne, som igjen ble beseiret av britene mot slutten av 1700-tallet. Britene etablerte store te- og gummiplantasjer, innførte pengeøkonomi og tvang innbyggerne til å betale skatt. Som en reaksjon vokste en frigjøringsbevegelse frem.

Først i 1948 ble landet en selvstendig stat i Det britiske samveldet. Motviljen mellom singalesere og tamiler vokste, fordi singaleserne fikk spesielle fordeler: det offisielle språket skulle være singalesisk, og deres religion, buddhisme, ble offisiell statsreligion. For å kjempe for tamilenes rettigheter oppstod den radikale bevegelsen Tamiltigrene (LTTE), som krevde en selvstendig tamilsk stat. Fra 1983-2009 ble landet herjet av borgerkrig på grunn av konflikten mellom singaleserne og tamilene, hvor mer enn 70 000 mennesker døde. April 2019 ble landet rammet av et omfattende terrorangrep der selvmordsbombere angrep kirker og hoteller.

Samfunn og politikk

Sri Lanka er en demokratisk republikk. Presidenten og nasjonalforsamlingen velges hvert femte år. Grunnloven fra 1978 gir presidenten mye makt. Presidenten velger statsministeren, er hærsjef og kan oppløse nasjonalforsamlingen etter fire og et halvt år. Sri Lanka er i utgangspunktet demokratisk i den forstand at maktskifte skjer gjennom allmenne valg. Det har likevel forkommet demokratiske problemer som maktmisbruk, korrupsjon, valgfusk og politisk undertrykkelse.

Konflikten mellom myndighetene og Tamiltigrene (LTTE) har preget politikken. Etter flere fredsprosesser endte krigen i 2009, da regjeringsstyrkene bekjempet Tamiltigrene. En politisk løsning på konflikten har uteblitt. Det internasjonale samfunnet har kritisert Sri Lanka for menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.

Fattigdommen har blitt redusert de siste tiårene, men mange er fremdeles fattige. Sammenliknet med andre land i regionen har Sri Lanka et relativt godt velferdssystem, og flere helsetjenester er gratis. Kvinner har en svak posisjon i samfunnet, og diskrimineres i arbeidslivet og utdanningssystemet. Også tamiler og homofile opplever systematisk diskriminering.

Økonomi og handel

Sri Lanka har et godt grunnlag for å utvikle en solid økonomi. Momenter som landets brede inntaksgrunnlag fra ulike næringer, generelt høyt utdanningsnivå og god folkehelse bidrar til dette. Likevel er landets økonomi preget av gjeld og behov for bistand. Lenge kunne ikke eksportinntektene dekke importen, og derfor måtte Sri Lanka låne store summer penger. I dag kontrolleres økonomien i stor grad av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Etter borgerkrigens slutt har interessen fra utenlandske investorer økt.

Sri Lankas økonomi var tidligere basert på jordbruk og enkel industri. På 1970-tallet stod te, kokos og gummi for 90 prosent av eksportinntektene. I dag er det tekstilindustrien, tjenestesektoren og byggebransjen som gir størst inntekter. Turisme er en annen viktig inntektskilde. Freden gå turistnæringen en oppsving, men etter terrorangrepet og koronapandemien er den nedadgående igjen. Også på generell basis fikk økonomien en negativ utvikling av koronapandemien, etter en lang periode med positiv utvikling.

I september 2021 erklærte myndighetene økonomisk krise. Statens påbud om et 100 prosent organisk landbruk førte til en kjempehøy kostnadsøkning i landbruket. Dette traff spesielt den viktige te-industrien hardt.