[[suggestion]]
Storbritannia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

London

Etniske grupper

Engelskmenn 83,6%, skotter 8,6%, walisere 4,9%, nord-irske 2,9%, afrikansk opprinnelse 2%, asiatisk opprinnelse og andre 5,9% (2011)

Språk

Engelsk, skotsk, walisisk, gælisk, skotsk gælisk og cornisk (2012)

Religion

Kristne 59,5 %, muslimer 4,4 %, hinduer 1,3 %, andre/uspesifisert 9,2 %, ingen 25,7 % (2011)

Innbyggertall

66 182 000

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

243 610 km2

Myntenhet

Pund

BNI pr innbygger

42 656 PPP$

Nasjonaldag

2. lørdag i juni

Andre landsider

Geografi

Storbritannia er en union som består av fire territorier: England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, noe som gir grunne farvann med bra fiske.

Klimaet er temperert med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene varierer lite og påvirkes av den varme Golfstrømmen fra Mexico, som strømmer langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, hvor klimaet er påvirket av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og våtest i nord.

Luftkvaliteten i flere britiske byer er svært dårlig, og utslipp fra industrien forurenser drikkevannet. Myndighetene satte i gang omfattende tiltak på 1970- og 80-tallet, som etter hvert har bedret situasjonen.

Earth Earth Ecoprint

2.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Storbritannia ville vi trenge 2.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De britiske øyene ble erobret av romerne 100 år f.Kr. Øyene hadde inntil da vært bebodd av keltere og andre folkeslag. Etter at romerne trakk seg tilbake på 400-tallet ble øyene erobret og plyndret gjentatte ganger av normannere, vikinger og saksere. Rundt år 1100 ble kongedømmene England og Skottland grunnlagt. De to naboene utkjempet mange slag frem til 1707, da de gikk sammen i et forent kongedømme.

De neste århundrene erobret britiske sjøfarere og oppdagere enorme landområder over hele jordkloden. Noe av årsaken til at britene klarte å bygge historiens største imperium var det teknologiske forspranget de skaffet seg da den industrielle revolusjon fant sted i Storbritannia på 1800-tallet. Landet var en av de viktigste aktørene, og kjempet mot Tyskland, i begge verdenskrigene på 1900-tallet.

Etter andre verdenskrig ble de fleste delene av imperiet omgjort til selvstendige stater. Etter 1945 begynte britene å bygge velferdsstaten Storbritannia. Etter flere gode år gjennom 1950-og 60-tallet bremset den økonomiske oppgangen utover 1970-tallet. Det konservative partiet og Margaret Thatchers valgseier i 1979 innebar et politisk skifte for landet, hvor skattene ble satt ned og markedskreftene ble gitt stort spillerom. Det førte til høy arbeidsledighet. Siden 1997 har makten i landet vekslet mellom de to største politiske partiene.

Samfunn og politikk

Storbritannia har en parlamentarisk styreform, hvor det er statsministeren som utøver den reelle makten. Det britiske underhuset er en av verdens eldste nasjonalforsamlinger, og stammer fra sammenslåingen av Skottland og England i 1707. Politikken domineres av arbeiderpartiet (Labour) og det konservative partiet (Tory), men flere småpartier har plasser i parlamentet.

Det viktigste politiske spørsmålet i Storbritannia er knyttet til landets medlemskap i Den europeiske union (EU). I 2016 stemte britene nei til at landet skulle fortsette å være medlem i EU. Vilkårene for britenes skilsmisse fra EU, også kalt Brexit, og hvordan det nye forholdet mellom EU og Storbritannia skal være, overskygger nesten alle andre politiske spørsmål.

Landet har svært stor innflytelse i internasjonal politikk, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA. Storbritannia har sterke bånd til sine tidligere kolonier, og mange innflyttere fra disse landene har bidratt til å gjøre landet multikulturelt og multietnisk. Arbeidsledigheten i landet er lav, og en sterk velferdsstat bidrar til at landet har en av verdens høyeste levestandarder.

Økonomi og handel

Storbritannia er en av verdens største økonomier, og var med på å grunnlegge organisasjonen G7, som samler verdens rikeste land. Fra den industrielle revolusjon til etterkrigstiden var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner, men de siste tiårene har industrien veket plass for finansbedrifter, forsikringsselskap, investeringsselskap og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet.

Maskiner, transportutrustning, kjemikalier, legemidler, olje/andre brensler og medisinsk og teknisk utstyr er de viktigste eksportvarene til Storbritannia. Mesteparten av handelen skjer med andre europeiske land, særlig EU-medlemmer som Tyskland og Nederland. USA er også en viktig handelspartner.

Det er forventet at britenes utmelding av EU kommer til å skape utfordringer for landets økonomi.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et spill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. (Iran og atomspørsmålet). Storbritannia er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Storbritannia er i ferd med å forlate EU, så båndene til andre EU-land er kanskje ikke like sterke som før. De europeiske landene står likevel fremdeles sammen i viktige spørsmål som gjelder fred og sikkerhet, og Storbritannia er et sentralt medlem i både FN og NATO.

Storbritannia har et nært forhold til USA, som også er NATO-medlem. Landene har et utstrakt militært samarbeid, og Storbritannia deltar ofte i internasjonale operasjoner der USA har en lederrolle. Britene ønsker at USA i større grad skal erkjenne fordelene ved å jobbe gjennom internasjonale institusjoner som FN, når dette er mulig.

Storbritannias forhold til Russland har vært dårlig de siste årene. Dette er både på grunn av Ukraina-konflikten, og sakene som gjelder angrep på russiske dissidenter på britisk jord der britene mener russiske myndigheter er involvert. Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. I og med at Storbritannia ofte spiller på lag med de andre vestlige faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (USA og Frankrike), står landet ofte i opposisjon til Kina i ulike avstemninger.

Tips

Storbritannia er ett av de tre store EU-landene som forhandlet frem atomavtalen med Iran i 2015. Landet støtter fremdeles avtalen, men er klart mer mottakelig for amerikanernes versjon av hendelsene i Iran-konflikten enn Tyskland og Frankrike. Sommeren 2019 var Storbritannia for eksempel mer villig til å godta angivelige beviser fra USA på at det var Iran som stod bak angrepene på ulike tankskip i Persiabukta, og at nedskytingen av en amerikansk drone skjedde i internasjonalt og ikke iransk farvann. Hvis konflikten tilspisser seg ytterligere militært, kan Storbritannia være den europeiske stormakten som raskest bidrar militært sammen med amerikanerne.

Storbritannia er mer involvert i spørsmålet om fri skipsfart gjennom Hormuz enn de andre europeiske stormaktene, ettersom Iran har tatt beslag i et britisk skip som svar på en arrest av et iransk skip utenfor Gibraltar. Britene stanset det iranske skipet i Gibraltar fordi de mente det fraktet olje ulovlig til myndighetene i Syria, som er underlagt EU-sanksjoner på grunn av borgerkrigen der. Da Iran bordet et britisk skip i Hormuz som svar på dette, kalte Storbritannia denne handlingen for «et regelrett sjørøveri».

Mens Iran hevder de har lov til å stanse skipstrafikken i Hormuz fordi de beskytter iransk territorialfarvann, og dessuten ikke har underskrevet Havrettstraktaten til FN, mener Storbritannia og mange andre sjøfartsnasjoner at Hormuz er å regne som internasjonalt farvann. Det finnes en gammel sedvanerett om fri ferdsel i dette området som Iran ikke kan oppheve uten videre. 

Storbritannia er fra før av medlem i marinestyrken Combined Maritime Forces, som patruljerer deler av Den persiske gulf for å hindre kriminell virksomhet til sjøs. USA har foreslått å bruke denne styrken som utgangspunkt for å opprette en eskorte for handelsskip som skal seile gjennom Hormuz-stredet. Storbritannia var først skeptisk til dette forslaget fordi landet fryktet at det dermed ville bli trukket for sterkt inn i den harde konfrontasjonen med Iran som USA ønsker. Etter regjeringsskiftet hvor Boris Johnson ble ny statsminister, har landet imidlertid skiftet mening og sluttet seg til det amerikanske initiativet.

Storbritannia støtter EUs forsøk på å berge atomavtalen gjennom en egen handelsmekanisme som skal hjelpe Iran til å omgå konsekvensene av de harde amerikanske sanksjonene mot landet. Denne handelsmekanismen (INSTEX – Instrument of Support of Trade Exchanges) inneholder foreløpig ordninger som kan gjøre det mulig for europeiske firmaer å handle mat og medisiner med Iran uten å bli berørt av de amerikanske straffetiltakene. Irans beskjed til Storbritannia og EU sommeren 2019 er at INSTEX foreløpig er helt utilstrekkelig, og at handel med olje umiddelbart må inkluderes. Hvis ikke ordningen blir bedre, vil Iran om kort tid utvide sin økte anrikning av uran, og dermed svekke oppfyllelsen av atomavtalen ytterligere.

Storbritannia må sammen med de andre EU-landene vurdere om de vil imøtekomme Irans krav om at oljehandel skal inkluderes i INSTEX. Skjer dette, vil Storbritannia og de andre EU-landene komme på en enda mer alvorlig kollisjonskurs med USA i Iran-spørsmålet.    

Storbritannia er som resten av EU kritisk til Irans innblanding i regionale konflikter i Midtøsten, og ønsker begrensninger i landets missilprogram. Landet støtter også sanksjonene som EU har innført mot Iran som følge av sakene som gjelder myndighetenes angivelige medansvar for attentatplaner mot iranske dissidenter som bor i Europa.

Når det gjelder forslaget om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, var Storbritannia en av medforslagsstillerne da dette ble fremmet som en del av avtalen om å forlenge Ikkespredningsavtalen på ubestemt tid i 1995. Landet støtter fremdeles forslaget, men vil ikke insistere på at dette må skje nå og imot Israels vilje. Storbritannia kan støtte at man i første omgang gjennomfører regionale samtaler for å øke tilliten mellom landene i regionen når det gjelder spørsmålene om sikkerhet og fred.

Storbritannia er for øvrig en av de «gamle» atomvåpenstatene som utviklet sine våpen før Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970. Man regner med at landet i dag har ca. 215 atomstridshoder i sitt arsenal.

Storbritannia mener som de andre stormaktene at atomvåpnene er viktige å beholde i en usikker verden. Politikerne i landet er positive til målet om å eliminere atomvåpnene på sikt, men mener at målet ikke er mulig å oppnå med det første. De ser ingen motsetning mellom å snakke for atomnedrusting politisk, mens man samtidig moderniserer de atomvåpnene man allerede har. Storbritannia må være forberedt på å få kritikk for ikke å nedruste mer aktivt, slik som Ikkespredningsavtalen faktisk pålegger atomvåpenstatene.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Storbritannia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet