[[suggestion]]
Turkmenistan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Asjkhabad

Etniske grupper

Turkmenere 85%, usbekere 5%, russere 4%, andre 6% (2003)

Språk

Turkmensk(offisielt) 72%, russisk 12%, usbekisk 9%, andre 7%

Religion

Muslimer 89%, ortodoks kristne 9%, ukjent 2%

Innbyggertall

5 851 466 (2018)

Styreform

Diktatur

Areal

488 100 km2

Myntenhet

Turkmensk manat

BNI pr innbygger

16 876 PPP$

Nasjonaldag

27. oktober

Andre landsider

Geografi

90 prosent av naturen i Turkmenistan består av ørken. Bare sør i landet ligger et oaseområde, og helt i sør, langs grensen til Iran, er landskapet preget av fjell. Elven Amu-Darja renner fra øst mot nordvest, og danner mesteparten av grensen mot Usbekistan. En enorm kunstig kanal binder elven sammen med det kaspiske hav. Kanalen går fra elven i øst, gjennom ørkenen og oaselandskapet i sør, før den renner ut i det kaspiske hav i vest. Også elvene Murghab og Tedsjen som renner fra sør mot nordvest er viktige for landets vanntilførsel. Klimaet er kontinentalt, med store daglige og årlige temperaturvariasjoner. Om sommeren er det vanligvis over 35 °C, mens om vinteren er det ofte kaldere enn -30 °C. Hele landet har lite nedbør og svært lav luftfuktighet.

Landets lave nedbørsmengde og store ørkenområder fører til et stort behov for kunstig vanning. Oppdemming, omdirigering og utnytting av elvene har ført til at Aralsjøen i nabolandet tørker ut i hurtig tempo. I tillegg har et høyt forbruk av kunstgjødsel, kjemikalier og plantevernmidler i jordbruket ført til utbredt forurensning. Også forurensning av det kaspiske hav har blitt et stort miljøproblem for regionen.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Turkmenistan ville vi trenge 3.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

En rekke riker har hersket over Turkmenistan gjennom tidene. Området var del av ulike iranske statsdannelser, de hellenistiske rikene (erobret av Aleksander den store i 329 fvt.), Kushana riket og heftalidenes rike. Fra rund 100-tallet evt. var området en viktig del av handelsruten mellom Europa og Kina, også kjent som silkeveien. Rundt midten av 500-tallet tok tyrkiske stammer over kontrollen, før arabere okkuperte området på 600-tallet. Djengis Khan okkuperte området på 1200-tallet, og innledet en periode med brutale og ødeleggende herjinger. I 1924 ble Turkmenistan opprettet som en sosialistisk republikk tilhørende Sovjetunionen.

Tradisjonelt hadde turkmenerne ingen samlet nasjonalstat. Dette tok slutt da den turkmenske sovjetrepublikken ble opprettet, og landet ble samlet i et folk. Under sovjettiden var Turkmenistan den fattigste og minst utviklede av alle de sentralasiatiske sovjetrepublikkene. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 var landet underutviklet, fattig og manglet en samlet nasjonalfølelse. Landets første president Nijazov, etablerte et strengt diktatur og startet en nasjonalistisk bevegelse basert på persondyrkelse av ham selv. Politisk opposisjon var ulovlig, og pressefriheten var minimal. Etter Nijazovs død overtok Berdymuhamedov presidentskapet.

Samfunn og politikk

Formelt er Turkmenistan en presidentstyrt republikk med et flerpartisystem. I realiteten er landet en udemokratisk, totalitær ettpartistat, der all makt er samlet hos presidenten. Landets første president var en tidligere kommunistleder som byttet navn på kommunistpartiet til Turkmenistans demokratiske parti, og ble «valgt» med over 99,5 prosent av stemmene, i 1999 ble han utnevnt til president på livstid. For å få støtte i befolkningen bestemte han at strøm, gass, vann og brød, skulle gis gratis til alle. Etter hans død i 2006 ble Berdymuhamedov landets nye president. Han har vært noe mer moderat, og har blant annet forsøkt å forbedre landets helsevesen og skolesystem. Men regimet er fortsatt autoritært og turkmenske medier er eid og styrt av regjeringen, og TV-sendinger og internettsider er sensurert.

De sosiale forholdene i Turkmenistan er preget av store ulikheter og utbredt fattigdom. Over 50 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom til tross for at landet er rikt på naturressurser som olje og gass. Klantilhørighet er det viktigste sosiale sikkerhetsnettet for befolkningen, ettersom helsesystemet og andre offentlige goder har store mangler og brister.

Økonomi og handel

Turkmenistans økonomi er lite utviklet og i stor grad basert på bomullsproduksjon og eksport av naturgass. Økonomien er kontrollert av staten, men i de senere årene har noen markedsøkonomiske reformer blitt gjennomført. Utbredt korrupsjon og stor statlig kontroll har hindret utenlandske investeringer eller økonomisk vekst. Eksport av naturgass og olje er den viktigste inntekten for staten, men inntektene har ikke kommet den generelle befolkningen til gode.

Selv om over 90 prosent av naturen består av ørken, er landet en stor produsent av bomull. Ved hjelp av omfattende kunstig vanning og kunstgjødsel sysselsetter jordbruket rundt 50 prosent av befolkningen.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Turkmenistan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet