[[suggestion]]
Tuvalu

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Funafuti

Etniske grupper

Tuvalere 86,8%, tuvalere/i-kiribati 5,6%, tuvalere/andre 6,7%, andre 0,9% (2012)

Språk

Tuvalu (offisielt), engelsk (offisielt), samoansk, kiribati

Religion

Protestanter 92,4%, baha'i 2%, jehovas vitner 1,3%, mormonere 1%, andre 3,1%, ingen 0,2% (2012)

Innbyggertall

11 287 (2018)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

30 km2

Myntenhet

Australsk dollar, tuvalu dollar

BNI pr innbygger

3 651 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Tuvalu består av ni små koralløyer i det sørlig Stillehavet. Fra nordvest til sørøst strekker øyene seg over et område på rundt 60 mil. Øyene er lave, og dekket av gress, palmer og bregner, med strender langs kysten. Det høyeste punktet er kun 4-5 m.o.h. Landet har et dårlig jordsmonn lite egnet til jordbruk, og mesteparten av ferskvannet kommer fra oppsamlet regnvann. Klimaet er tropisk, med mye nedbør, hyppige stormer og få variasjoner mellom sesongene.

De største miljøutfordringene i Tuvalu er knyttet til landets lave beliggenhet. Landet står i fare for å forsvinne helt dersom den globale havstigningen fortsetter. I løpet av de siste årene har store deler av landet blitt vasket ut i havet som følge av tropiske stormer, ekstremt høyvann og avskoging. Ved flere anledninger har ekstremt høyvann ført til at bølger har skylt over hele landet. Landets avhengighet av å samle opp regnvann til bruk som ferskvann har også gjort øystaten veldig sårbar for tørke. Tuvalu deltar aktivt i ulike miljøorganisasjoner for å øke bevisstheten om truslene mot seg, og for å tiltrekke seg hjelp og støtte fra større land i regionen.

Historie

Man kjenner lite til Tuvalus eldre historie. Arkeologiske funn tyder på at det kan ha vært menneskelig aktivitet på øyene i mer enn 3000 år. Før øyene ble kjent for omverdenen var det allerede omfattende kontakt mellom naboøyene Samoa og Tonga, og de mindre Tuvalu-øyene. Europeere oppdaget øyene for første gang på 1500-tallet, men ikke før 1800-tallet ble øyene regelmessig besøkt og knyttet til europeiske kolonimakter.

På begynnelsen av 1900-tallet ble øyene del av den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Kolonien besto av de mikronesiske Gilbertøyene (dagens Kiribati), og de polynesiske Elliceøyene (dagens Tuvalu). De kulturelle, språklige og etniske forskjellene gjorde kolonien lite samlet. Etter flere års etniske konflikter ble Elliceøyene skilt ut fra kolonien i 1974, og i 1978 fikk øyene sin selvstendighet under navnet Tuvalu.

Samfunn og politikk

Tuvalu er et parlamentarisk demokrati i Samveldet av nasjoner. Statsoverhodet er den britiske monarken, som er representert i landet gjennom en lokal generalguvernør. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av og fra parlamentet. Tuvalu har hatt et stabilt og velfungerende demokrati siden selvstendigheten. Den viktigste politiske kampsaken er å bekjempe de globale klimaendringene, som truer med å utslette hele landet.  

Mange tuvalere utenfor den største atollen lever i tradisjonelle samfunn der familie og slekt er de viktigste nettverkene. Skole er gratis, og obligatorisk for alle barn. Helsevesenet er lite utviklet, men ved alvorlige tilfeller kan tuvalere få statsdekket behandling på sykehus i Fiji. På grunn av landets få naturressurser og lite landareal har den kraftige befolkningsveksten de senere årene bydd på store samfunnsmessige utfordringer. Siden 1980 har befolkningen blitt mer enn doblet.

Økonomi og handel

Tuvalu er et av verdens minst utviklede land, men er kjent for å ha en ryddig økonomi med balanse i statsbudsjettet. Den eneste eksportvaren er tørket kokosnøtt, og befolkningen lever stort sett av fiske og enkelt jordbruk. Over 25 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Fattigdommen er spesielt utbredt på øyene og atollene lengst bort fra hovedstaden på atollen Funafuti.

Landets isolerte beliggenhet gjør at turismen er svært liten. En betydelig del av bruttonasjonalproduktet kommer fra penger sendt hjem fra utflyttere. Myndighetene får noen inntekter fra salg av mynter, frimerker og fiskekvoter, men landet er avhengig av internasjonal bistand fra Taiwan, Japan, New Zealand og Australia. Landet får også inntekter fra å leie ut det nasjonale internettdomene (.tv) til utenlandske selskaper.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tuvalu på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet