[[suggestion]]
Usbekistan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Tasjkent

Etniske grupper

Usbekere 83,8%, tadsjikere 4,8%, kasakher 2,5%, russere 2,3%, karakalpaker 2,2%, tatarer 1,5%, andre 4,4% (2017)

Språk

Usbekisk (ofisielt) 74,3%, russisk 14,2%, tadsjikisk 4,4%, andre 7,1%

Religion

Muslimer (flest sunni) 88%, ortodokse kristne 9%, andre 3%

Innbyggertall

32 364 996 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

447 400 km2

Myntenhet

Usbekisk sum

BNI pr innbygger

6 513 PPP$

Nasjonaldag

1. september

Andre landsider

Geografi

Rundt fire femtedeler av Usbekistan består av et flatt og tørt lavlandsområde. I sør er landskapet preget av ørken, og i vest ligger et goldt platå. Helt i øst er landskapet preget av mer kupert terreng, og frodig natur. Mot grensen til Kirgisistan og Tadsjikistan i øst er landskapet dominert av fjellkjeden Tian Shan, med landets høyeste topp Khazret Sultan på 4643 moh. Flere store elver renner fra høylandet i sørøst gjennom landet mot nordvest. I nord, på grensen til Kasakhstan, ligger Aralsjøen. Klimaet er kontinentalt og tørt med lange varme somre og korte kalde vintre. Mesteparten av nedbøren kommer om vinteren og våren.

Usbekistan har flere store miljøproblemer. Landets store elver har blitt tappet for vann for bruk i store vanningsanlegg i jordbruket. Tappingen av elvene har gjort at Aralsjøen nesten har tørket ut. Frem til 1990-tallet var sjøen verdens fjerde største innsjø, mens den i dag står i fare for å forsvinne helt. Omfattende bruk av kunstgjødsel i jordbruket har også ført til forurensning av grunnvann, elver og innsjøer. Utslipp fra tungindustri har videre ledet til forurensning av luften og jorden.

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Usbekistan ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag utgjør Usbekistan var befolket av nomadiske folkeslag i førhistorisk tid. Det første kjente kongedømmet i området var Saka-dynastiet, som styrte hele Sentral-Asia rundt 800 fvt. Regionen har en lang historie med å bli kontrollert, okkupert og erobret av en rekke forskjellige riker og folk. I 329 fvt. ble området erobret av Aleksander den store og innført i den hellenistiske verden. Utover 100-tallet var området viktig for gjennomfarten av mennesker og varer på handelsruten mellom Europa og Kina, også kjent som silkeveien. Fra 600-tallet tok araberne kontroll over hele Sentral-Asia, og brakte med seg islam til regionen. Djengis Khan okkuperte området på 1200-tallet, før tyrkiske erobrere etablerte et mektig imperium i dagens Usbekistan på 1300-tallet. Utover 1800-tallet kom hele det sentralasiatiske området under Russisk kontroll.

Som følge av de russiske revolusjonene i 1917 brøt det ut konflikt mellom Usbekiske nasjonalister og de Russiske Bolsjevikene. Den nasjonalistiske bevegelsen ble brutalt slått ned, og i 1924 ble den sovjetiske delrepublikken Usbekistan opprettet. Da Sovjetunionen kollapset i 1991 ble Usbekistan for første gang en selvstendig stat.

Samfunn og politikk

Usbekistan er en republikk der presidenten har mye makt. Presidenten er landets statsoverhode, militærets øverstkommanderende og representerer den utøvende makten. Presidenten blir valgt for fem år om gangen, men valgene er ikke demokratiske. Den lovgivende makten ligger formelt hos parlamentet, som i praksis er ansvarlig overfor presidenten. Landes statsminister og regjering blir også valgt av presidenten. Den autoritære politikken i landet har bidratt til stabilitet, men blir sterkt kritisert internasjonalt for alvorlige brudd på innbyggernes menneskerettigheter. Flere tusen er fengslet for kritikk av regimet, og regimet blir anklaget for religiøs, politisk og etnisk forfølgelse av befolkningen.

Siden selvstendigheten i 1991 er flere av landets grenser fremdeles uavklarte. Ved flere anledninger har grenseuenighetene ført til uroligheter mellom de sentralasiatiske landene. På landsbygden fører dårlige sanitæranlegg og avfallshåndtering til rask spredning av sykdommer. Helsesystemet og infrastrukturen er også dårligst utbygget på landsbygden. I byene bor over 50 prosent av befolkningen i slumområder. Gamle normer og tradisjoner gjør at kvinner og seksuelle minoriteter har svake stillinger i samfunnet. I arbeidsmarkedet har kvinner svært sjelden høye stillinger. Homofili mellom men kan straffes med opptil tre års fengsel.  

Økonomi og handel

Usbekistans økonomiske grunnlag og næringsliv er arvet fra Sovjetunionen. Statlige selskaper dominerer økonomien, og statlig planlegging og innblanding i markedet er vanlig. Under sovjettiden var landets økonomiske grunnlag basert på en statlig subsidiert bomullsproduksjon. Da Sovjetunionen kollapset, og subsidiene tok slutt, falt landets økonomi sammen. Bomull er fremdeles en viktig næring i landet, men vannmangel og gamle vanningsanlegg gjør næringen lite bærekraftig. Næringen blir ofte kritisert internasjonalt for å drive tvangs- og barnearbeid.  I tillegg til bomull blir det dyrket jute, hvete, frukt og grønnsaker. Staten styrer imidlertid hva som blir dyrket, og til hvilken pris varene skal selges. Siden 1990-tallet har eksport av naturgass og olje blitt betydelige næringer for landet. Usbekistan er også blant verdens største produsenter av gull og uran.

Til tross for store mineralforekomster og andre naturressurser sliter Usbekistan med utbredt fattigdom. Over 60 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom, og landets økonomi er helt avhengig av internasjonal bistand. Landet blir også rangert som et av verdens mest korrupte, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg utenlandsinvesteringer.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Usbekistan på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.