[[suggestion]]
Vanuatu

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Port-Vila

Etniske grupper

Melanesere 99,2%, ikke-melanesere 0,8% (2016)

Språk

lokale stammespråk (over 100 forskjellige) 63,2%, bislama (offisielt) 33,7%, engelsk (offisielt) 2%, fransk (offisielt) 0,6%, andre 0,5% (2009)

Religion

Protestanter 70%, romersk-katolske 12,4%, tradisjonelle religioner 3,7%, andre 12,6%, ingen 1,1%, uspesifisert 0,2% (2009)

Innbyggertall

282 117 (2018)

Styreform

Parlamentarisk republikk

Areal

12 190

Myntenhet

Vatu

BNI pr innbygger

3 081 PPP$

Nasjonaldag

30. juli

Andre landsider

Geografi

Vanuatu består av 12 store og 70 mindre øyer, hvorav 65 er bebodde. De strekker seg 130 mil fra sør til nord i det sørvestlige Stillehavet. Alle de største øyene er av vulkansk opprinnelse med bratt kupert terreng i innlandet og en smal kystslette. Flere av øyene har aktive vulkaner. De mindre øyene er i hovedsak koralløyer, også disse med et bratt og kupert innland, og smale kystsletter. I havområdene rundt øyene ligger mange korallrev, og flere undersjøiske vulkaner. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små årstidsvariasjoner. De tørreste og kaldeste månedene er fra mai til oktober.

Vanuatu er svært utsatt for jordskjelv, vulkanutbrudd og tropiske orkaner. Landet sliter også med avskoging, noe som fører til jorderosjon, og utvasking av den dyrkbare jorden. En rask befolkningsvekst har ført til miljøproblemer knyttet til forurensning som følge av dårlig søppelhåndtering og mangelfulle sanitæranlegg.  

Earth Earth Ecoprint

2.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Vanuatu ville vi trenge 2.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Arkeologiske funn viser at det har vært menneskelig aktivitet i Vanuatu i minst 3000 år. Lite er kjent om øyenes forhistorie før europeerne kom til området på 1600-tallet. De første europeerne til å oppdage øyene var portugisiske sjøfarere i 1606. Øyene ble imidlertid først kolonisert mot slutten av 1700-tallet da franske og britiske misjonærer slo seg ned. Mot slutten av 1800-tallet gikk Storbritannia og Frankrike sammen om å administrere øyene for å sikre britiske og franske nybyggeres interesser.

Ordningen var unik i verdenssammenheng fordi den felles britisk-franske kolonien fikk to sidestilte administrasjoner. Hver administrasjon hadde egne regjeringer, politistyrker, forvaltningssystemer, rettsvesen og skoler som kun var ansvarlig for sine egne landsmenn. Dette gjorde at den lokale befolkningen var statsløs, ettersom hverken Frankrike eller Storbritannia hadde ansvar for dem. Under andre verdenskrig ble øyene en viktig base for de allierte, noe som førte til en oppvåkning av den lokale befolkningen. Etter krigen økte misnøyen med kolonimaktene, og øygruppens undertrykkende styreform. På 1970-tallet ble de første politiske partiene dannet, og i 1980 ga Storbritannia og Frankrike etter for selvstendighetskravet.

Samfunn og politikk

Vanuatu er en demokratisk republikk. Presidenten er statens overhode, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos en statsminister og regjeringen. Statsministeren blir valgt av parlamentet. Den lovgivende makten ligger hos parlament som blir valgt i almene valg for fire år om gangen. Parlamentet velger også presidenten sammen med lederne av landets regionale råd. Politikken er preget av personlige maktkamper og ikke ideologiske forskjeller. Etnisk tilhørighet, og hvilket kirkesamfunn man tilhører, er viktigere enn lojalitet til partiet. Dette har ført til hyppige regjeringsskifter.

Vanuatu består av mange forskjellige folkegrupper, med individuelle tradisjoner, språk og kulturer. Majoriteten av befolkningen lever i landsbyer eller på landsbygden der stammetilhørighet er det viktigste nettverket. På landsbygden fører gamle tradisjoner og normer til at kvinner blir undertrykket. Kvinner er spesielt underrepresentert i politikken, og i andre fremtredende roller i samfunnet. Det største samfunnsmessige problemet er imidlertid knyttet til overvekt. Omtrent halve befolkningen blir regnet som overvektige, og hver tredje innbygger sliter med høyt blodtrykk. Helseproblemene skyldes hovedsakelig innførselen av nye produkter og matvarer som raffinert sukker, og enkel tilgang til hurtigmat.

Økonomi og handel

Vanuatu er et av verdens minst utviklede land. Den økonomiske utviklingen har blitt hemmet av langsom modernisering og dårlig infrastruktur. Regelmessige naturkatastrofer som tropiske orkaner, vulkanutbrudd og jordskjelv har også hemmet landets økonomiske utvikling. Majoriteten av befolkningen er sysselsatt innen jordbruket eller fisket, som begge er svært sårbare for vær- og klimaendringer. Jordbruket og fisket drives hovedsakelig for eget forbruk, og bare en fjerdedel av arbeiderne får utbetalt fast lønn. Den viktigste inntekten for landet er turistnæringen. I løpet av de siste tiårene har turismenæringen vokst kraftig. Turistnæringens vekst har også ført til en vekst innen byggenæringen. For å tilrettelegge for videre vekst i turistnæringen har flere store bygg- og anleggsprosjekter bidratt til å minske arbeidsledigheten og øke den lønnede arbeidsstyrken.

Til tross for å ha hatt en økonomisk vekst sliter landet med utbredt fattigdom. Rundt 13 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Vanuatu er helt avhengig av å importere brensel, maskiner og matprodukter, noe som har ført til et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Det økonomiske underskuddet blir hovedsakelig dekket av internasjonal bistand og inntekter fra turistindustrien.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Vanuatu på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.