[[suggestion]]
Venezuela

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Caracas

Etniske grupper

Spanjoler, italienere, portugisere, arabere, tyskere, afrikanere og diverse urinnvånere.

Språk

Spansk, diverse mindre stammespråk

Religion

Katolikker 96%, protestantiske kristne 2%, andre 2%

Innbyggertall

32 381 221 (2018)

Styreform

Føderal republikk

Areal

912 050 km2

Myntenhet

Bolivar

Nasjonaldag

5.juli

Andre landsider

Geografi

Venezuela deles ofte inn i fire deler: det fruktbare lavlandet rundt sjøen Maracaibo i nordvest, Andesfjellene og andeshøylandet i vest, gresslettene i innlandet og Guyanahøylandet i sørøst. En stor del av landets olje produseres i den grunne Maracaibosjøen. Selv om sjøen ofte kalles kontinentets største innsjø, er den egentlig en brakkvannsvik i havet. Det prærieliknende området i øst, Los Llanos, brukes til beitemark og utgjør en tredjedel av landets areal. Guyanahøylandet i sørøst dekker halvparten av landet og består av savanne og regnskog.

Venezuela har nærmere 300 øyer, og over tusen elver. Landet har også verdens høyeste fossefall, Englefallet, som er over 979 meter høyt. Mesteparten av Venezuela har et tropisk klima. Temperaturene i landet varierer med de store høydeforskjellene. Regntiden fra april til november blir omtalt som vinter, mens den tørre perioden fra desember til april kalles sommer.

Earth Ecoprint

1.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Venezuela ville vi trenge 1.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Venezuela var befolket av indianske stammer da spanjolene ankom området i 1498. Spania styrte landet fra 1567 til 1821, da revolusjonshelten Simón Bolívar vant en ti år lang uavhengighetskrig. Han forsøkte å samle et Stor-Colombia, men dette kollapset i 1830, og Venezuela ble en selvstendig republikk. De neste hundre årene var ustabile, med stadig skiftende herskere uten kontroll over landet.

Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering. For å skape stabilitet og demokrati, valgte de to største partiene å bytte på makten. Framover i denne perioden oppnådde Venezuela den høyeste levestandarden i Latin-Amerika, fram til oljeinntektene sank på 1980-tallet. Samtidig vokste både befolkningen og utenlandsgjelden, og forskjellene mellom fattig og rik ble større.

Landet opplevde en urolig periode med kuppforsøk fra 1980-tallet, fram til Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Han brukte oljepengene på et sosialistisk samfunnsprosjekt som han kalte den bolivarianske revolusjonen: Folk ble løftet ut av fattigdom, og den økonomiske ulikheten ble kraftig redusert.

Hugo Chávez døde i 2013, og ble etterfulgt av Nicolás Maduro. Siden 2014 har Venezuela vært rammet av en økonomisk krise som har ført til kriminalitet, sult og grove menneskerettighetsbrudd.

Samfunn og politikk

Venezuela er en føderal republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder. Parlamentet velges for fem år av gangen, men Høyesterett fratok den lovgivende forsamlingen all reell makt i 2017. Det ble vedtatt en ny grunnlov i 1999; da ble presidenten gitt fullmakter som hærsjef.

Landets domstoler støtter regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Samtidig har Venezuela en av verdens høyeste mordrater, og korrupsjon gjennomsyrer militæret.

Den økonomiske krisen har skapt voldsomme protester, som har blitt slått hardt ned på. Naboland som Colombia, Brasil og Peru har kritisert Maduro-regjeringen for menneskerettighetsbrudd og den katastrofale håndteringen av den økonomiske krisen. Samtidig har USA innført flere sanksjoner mot landet. Maduro vant et nytt, udemokratisk valg i 2018, som opposisjonen kritiserte og boikottet. Da Chávez ble president, konsentrerte han makten hos presidenten, og dannet allianser med domstolene og militæret, som senere har blitt forsterket av Maduro.

I 2018 rapporterte FN at siden 2015 har mer enn 500 mennesker blitt drept av sikkerhetsstyrker, og over 3 millioner mennesker har flyktet, på grunn av vold, hyperinflasjon og matmangel. I denne tidsperioden økte andelen i fattigdom fra 30 til 90 prosent. Venezuela er et av landene i verden med mest kriminalitet; ran, drap og kidnappinger preger landet, og mange mennesker har blitt drept i politiske demonstrasjoner.

Økonomi og handel

Venezuela er i dag i dyp økonomisk krise. I Maduros første presidentperiode falt BNP med minst 30 prosent, et fall kun sammenlignbart med Den store depresjonen i USA i 1929-32.

Landet har mer olje enn noe annet land i verden, i tillegg til store forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Likevel lever mange i fattigdom. Før oljeprisen sank, utgjorde olje 95 prosent av eksportinntektene, halvparten av statens inntekter og en fjerdedel av landets økonomiske produksjon (BNP). I gode økonomiske tider har oljen gitt staten penger til satsinger på velferd og infrastruktur, men oljeavhengigheten har samtidig gjort Venezuela sårbar for svingninger i oljeprisen – istedenfor å investere i matproduksjon, har landet brukt oljepenger på å importere to tredjedeler av maten Venezuela trengte.

Under Chávez ble økonomien i stor grad nasjonalisert. Staten ble eier av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekommunikasjon, elektrisitet, transport og turisme. Økonomien ble lite attraktiv for internasjonale investeringer, og statlig kontroll på valuta og priser gjorde at det utviklet seg en uoffisiell svartebørs-økonomi med amerikanske dollar også, fordi høy prisvekst (inflasjon) gjorde at venezuelanske penger mistet verdi raskt.

Etter et enormt fall i oljeprisen i 2014, ble Venezuelas økonomi kraftig forverret av hyperinflasjon og mangel på varer som mat, strøm og medisiner. Venezuela lider også av høy korrupsjon.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Venezuela på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.