[[suggestion]]
Zambia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Lusaka

Etniske grupper

Afrikanske stammer 85.9% (Inkludert Bamba, Tonga, Chewa, Lozi, Nsenga, Tumbuka, Ngoni, Lala, Kaonde, Namwanga, Lunda, Mambwe, Luvale, Lamba, Ushi, Lenje, Bisa, Mbunda), andre 14,2% (2010)

Språk

Engelsk (offisielt) 1,7%, Bemba 33,4%, Nyanja 14,7%, Tonga 11,4%, Lozi 5,5%, Chewa 4,5%, Tumbuka 2,5%, andre 23,2% (2010) (Zambia sies å ha over 70 språk. Selv om mange av disse kan omtales som ulike dialekter tilhører de alle språkfamilien bantuspråk)

Religion

Protestanter 75,3%, Romersk-katolske 20,2%, andre (inkluderer muslimer, buddhister, hinduer og bahai) 2,7%, ingen 1,8% (2010)

Innbyggertall

17 094 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

752 610 km

Myntenhet

Zambisk kwacha

BNI pr innbygger

3 933 PPP$

Nasjonaldag

24.oktober

Andre landsider

Geografi

Zambia er et land uten kystlinje på det sørafrikanske kontinentet, og landet er omtrent like stort som Sverige og Norge tilsammen. Mesteparten av landskapet består av savanner og gressletter. Afrikas fjerde lengste elv, Zambezi,  med den verdenskjente fossen Viktoriafallene utgjør grensen mot nabolandet Zimbabwe. 

Klimaet i Zambia er subtropisk. Somrene er lange og varme, mens vintrene er korte og milde. Det blir sjeldent kaldere enn pluss 10 grader celsius. Regntiden i landet varer mellom november og april, og tørketiden er fra mai til oktober. Det faller mest nedbør nord i Zambia der regnperioden varer i omtrent 6 måneder.

Zambia har et rikt dyreliv, men ulovlig jakt truer flere av dyreartene. Rundt kobberminene blir det hugget mye skog, og skoghuggingen øker faren for at jordsmonnet vaskes vekk under regntiden.

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Zambia ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Bantufolket Tonga ankom Zambia for omtrent 2000 år siden. Bantuene drev jordbruk og lagde redskaper av jern og kobber. Fordi landet mangler kystlinje tok det lenger tid før europeerne ble interessert i landet. På 1500-tallet innvandret arabere og portugisere til Zambia. Der drev de i flere hundre år handel med elfenben, slaver og kobber, noe de lokale kongene tjente godt på.

I 1850-årene reiste oppdageren David Livingstone gjennom Zambia. og hans reiseskildringer vekket britenes interesse for indre Afrika. Storbritannia gav i 1890 et stort britisk selskap lov til å utnytte råvarer og arbeidskraft i Zambia, og Storbritannia fikk stadig sterkere innflytelse over landet. I 1924 ble Zambia en britisk koloni. Under kolonistyret ble kobbergruvene utviklet, noe som førte til økonomisk vekst. Zambias befolkning fikk ikke ta del i velstanden, og motstanden mot koloniherrene økte. I 1964 ble Zambia selvstendig. Kenneth Kaunda, leder av selvstendighetspartiet UNIP, ble landets første president. Få år senere innførte han ettpartistyre.

Protester og kuppforsøk mot Kauda, og ettpartiregimet resulterte i innføring av flerpartisystem i 1990. Samme år ble partiet ”Bevegelsen for flerpartidemokrati” (MMD) dannet. Kort tid etter vant MMD makten gjennom landets første frie valg. MDD satt på makten i omtrent 20 år. Valget i 2011 førte med seg et historisk maktskifte da ”Den patriotiske fronten” (PF) vant valget. Ved valget i 2016 gjenvant PF makten med snau margin. I etterkant av valget rettet opposisjonen påstander om valgfusk mot regjeringen og det brøt ut opptøyer blant befolkningen.

Samfunn og politikk

Presidenten i Zambia er landets statsoverhode. Presidenten velges hvert femte år og samme person kan kun velges til president to ganger. Den patriotiske fronten vant valget med løfter om arbeid og bedre økonomi til befolkningen. Disse valgløftene har ikke blitt innfridd, og PF kritiseres også for å forfølge sine politiske motstandere og journalister. 

Vest i landet finnes det en sterk selvstendighetsbevegelse; Iozi-folket som fører en fredelig kamp for selvstendighet for Barotseland.

I Zambia bor flertallet i byer. Dette har ført til boligmangel, stor arbeidsløshet og voksende slum i byene. Feilslått jordbrukspolitikk og tilbakevendende tørke gjør tilgangen til mat usikker, og omtrent halvparten av alle barn under 5 år er kronisk underernærte.

Staten eier de største nyhetsmediene i landet, og deres dekning er som regel i regjeringens favør. Facebook har derfor blitt en viktig nyhetskilde med mulighet til å spre varierende daglige nyheter.

Økonomi og handel

Zambia er en av verdens største kobberprodusenter. Gruvedrift, jordbruk, kraftproduksjon og turisme er også viktige inntektskilder for landet. Zambias økonomi baseres i stor grad på kobberindustrien, og er derfor sårbar for svingninger i kobberprisen på verdensmarkedet. Det finnes store områder udyrket mark i landet, som legger godt grunnlag for landbruksnæringen. Flere zambiere som bor utenfor byene lever av selvbergingsjordbruk, men høy risiko for tørke gjør dette til en vanskelig næring.

 

Økonomien i landet har bedret seg siden starten av 2000-tallet, men har ikke bidratt betydelig til fattigdomsreduksjon da omlag 60% av befolkningen fortsatt lever under fattigdomsgrensen. Zambia mottar pengestøtte fra flere land, blant annet er Kina en stor investor i landet.  Støtte til utvikling av styresett og utdanning er viktig.

 

Korrupsjon har vært et utbredt problem i landet. I 2009 stod landets tidligere president Chiluba anklaget for å ha tusket til seg statlige penger. Både Banda og Sata har gjennomført store antikorrupsjonskampanjer i landet, uten gode resultater.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Zambia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet