Algerie
Algerie er Afrikas største land og en viktig olje- og gasseksportør. Samfunnet er preget av en blodig borgerkrig på 1990-tallet og et autoritært regjeringsparti som har styrt siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1962.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Alger
-
Etniske grupper
- Arabiske berbere 99 %, europeere og andre 1 %. (Selv om nesten alle algeriere opprinnelig er berbere, er det kun rundt 15 % som identifiserer seg som det)
-
Språk
- Arabisk (offisielt), fransk, berbiske dialekter (offisielt): Tamazight, tachawit, mzab og tamahaq
-
Religion
- Muslimer (offisielt, hovedsakelig sunnimuslimer) 99 %, andre (inkludert kristne og jøder) 1 % (2012)
-
Innbyggertall
- 43 851 044 (2020)
-
Styreform
- Semipresidensiell republikk
-
Areal
- 2 381 740 km2
-
Myntenhet
- Algerisk dinar
-
BNI pr innbygger
- 12 037 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. november
-
Andre landsider
Geografi
Algerie er Afrikas største land i areal, og ligger på kontinentets nordkyst ved Middelhavet. Sahara-ørkenen i sør dekker over 80 prosent av landet. Atlasfjellene skiller Middelhavskysten fra den varme, tørre Sahara-ørkenen. I kystområdet er det middelhavsklima og mange koller og fjell. I fjellområdene kan vintrene være veldig kalde. Tell-regionen mellom kysten og ørkenen er fruktbar, men liten, og nesten all dyrkbar mark i Algerie finnes her.
Algerie er svært utsatt for tørke og vannmangel, og forurensning er et stort problem. Overbeite og andre dårlig jordbrukspraksiser fører til jorderosjon og at ørkenen sprer seg. For å hindre ørkenspredning startet myndighetene å plante en «grønn demning» av trær i 1975. Middelhavet er spesielt utsatt for forurensing som følge av jorderosjon, overforbruk av gjødsel og avfall fra oljeproduksjonen.
Historie
De tidligste sporene etter menneskelig aktivitet i Algerie kan spores cirka 1,8 millioner år tilbake i tid. Berbere regnes som Algeries opprinnelige befolkning, og disse var et resultat av flere folkeinnvandringer i løpet av steinalderen.
Algeries historie har vært turbulent, med gjentatte erobringer og bitter motstand. Algeries beliggenhet ved Middelhavet har gjorde landet til en god handelsrute mellom Europa, Afrika og Midtøsten. Beliggenheten har ført til at flere ulike folkegrupper har okkupert området gjennom historien. Blant disse er fønikerne, romerne, vandalene og bysantinerne.
Romerne kontrollerte Algerie i flere århundrer. De tok over store deler av berbernes landområde og brakte med seg kristendommen til folket. På midten av 600-tallet begynte den arabiske erobringen av Nordvest Afrika. Ulike arabiske dynastier kontrollerte området frem til Det osmanske riket overtok kontrollen i 1516. Under det osmanske riket var Algerie et selvstyrt område.
Selvstyret opphørte da Frankrike invaderte og koloniserte landet i 1830. Under motastandskrigen mot franskmennene døde en tredjedel av befolkningen, både på slagmarken, av sykdommer og av sult. Samtidig flyttet franskmenn til Algerie og tok landjorden til den eksisterende befolkningen. Den lokale, muslimske befolkingen kjempet i flere tiår mot kolonimakten. Misnøyen og en voksende frigjøringsbevegelse førte i 1954 til at den algeriske frigjøringskrigen brøt ut. Det anslås at krigen kan ha krevd så mye som 1,5 millioner menneskeliv, og den regnes som den blodigste frigjøringskrigen i Afrika. Åtte år senere undertegnet Frankrike og Algerie en våpenhvile, og Algerie ble selvstendig i 1962.
Etter frigjøringen ble Algerie en ettpartistat.Landet var avhengige av oljeinntekter, og synkende oljepriser førte til dårlige økonomiske tider. Høye levekostnader, dårlige arbeidsmuligheter og korrupte myndigheter førte til opprør i landet. Under parlamentsvalget i 1991 var et nytt, islamistisk parti nært å vinne makten. Regjerningen fryktet at de skulle miste makten og annullerte derfor valget. Dette førte til at det brøt ut borgerkrig i landet. Da den blodige borgerkrigen tok slutt i 2002, hadde over 150 000 mennesker mistet livet.
Økologiske fotavtrykk
1,4
Samfunn og politikk
Algerie er en republikk med sterk presidentmakt. Presidenten er statsoverhode og sjef for militæret. Presidenten utnevner også statsministeren. Presidenten velges hvert femte år, og kan kun sitte i to perioder etter en grunnlovsendring i 2021. Parlamentet har den lovgivende makten.
Ifølge grunnloven er Algerie et demokrati med flerpartisystem, men i realiteten har politikken siden frigjøringen i 1962 blitt dominert av en elite bestående av militære aktører og regjeringspartiet. Den politiske situasjonen i landet er ustabil – valgene kritiseres av internasjonale valgobservatører for å være preget av fusk, myndighetene anklages for korrupsjon og protester møtes med militærmakt. I 2019 gikk den sittende presidenten av som følge av storstilte protester, etter å ha sittet ved makten i 20 år. En ny president ble deretter valgt, men regimekritikere har uttrykt at det ikke kan anses som en reell maktendring.
Under Den arabiske våren i 2011 brøt det ut demonstrasjoner i Algerie. Dette førte til at unntakstilstanden i landet, som ble innført ved starten av borgerkrigen, ble avviklet.
Menneskelig utvikling
89 av 188
Økonomi og handel
Det ble funnet olje i Saharaørkenen på slutten av 1950-tallet, og dette er i dag Algeries viktigste eksportvare. Dette utgjør nesten 95 prosent av landets eksport og 30 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Det statseide oljeselskapet Sonatrach er Afrikas største selskap. Utenlandske oljeselskaper er veldig interesserte i Algeries oljeressurser, som beregnes til å være på over 12 milliarder fat. Algerie eksporterer mest til Italia, Spania og Frankrike.
I tillegg til olje og gass er gruvedrift og industri sentrale deler av økonomien. Algerie har store mineralressurser, spesielt jern og sink. Jordbruket var en viktig del av Algeries økonomi fram til 1950-tallet – da produserte landet nok mat til å eksportere. I dag er jordbrukssektoren underutviklet, og Algerie er avhengig av å importere mat for å forsyne befolkningen.
Til tross for at jevne olje- og gassfunn har styrket økonomien, gjør oljeavhengigheten økonomien sårbar. Ytre forhold, som et fall i oljeprisen, kan medføre store konsekvenser for økonomien i landet. Fattigdom er fortsatt et stort problem i landet og over en femtedel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant ungdom. Utbredt korrupsjon og dårlig standard på offentlige tjenester fører også til misnøye i befolkningen.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.
Kart
Statistikk
Statistikk for Algerie på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
45 350 141
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
23
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
12 037
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,98
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
7,2
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
8,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
