Argentina
Argentina er en republikk helt sør i Sør-Amerika. Landet er særlig kjent for tango og fotball, og noen av historiens mest kjente fotballspillere, som Diego Maradona og Lionel Messi, kommer derfra. På denne siden finner du alt du bør vite om Argentina.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Buenos Aires
-
Befolkning
- Argentinere av spansk og italiensk opprinnelse, mestizo 97,2%, amerikansk urbefolkning 2,4% og afrikansk opprinnelse 0,4% (2010)
-
Språk
- Spansk (offisielt), italiensk, engelsk, tysk, fransk, og språk som ble snakket av urbefolkningen; Mapudungun og Quechua
-
Religion
- Romersk-katolske 92%, protestanter 2%, jøder 2%, andre/uspesifisert 4%
-
Innbyggertall
- 46 010 234 (2022)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 2 780 400 Km2
-
Myntenhet
- Peso
-
BNI pr innbygger
- 26 505 PPP$
-
Nasjonaldag
- 25. mai
-
Andre landsider
Geografi
Argentina ligger i Sør-Amerika og grenser til Chile i vest og sør, Paraguay og Bolivia i nord og til Brasil og Uruguay i øst. Landet har en lang kystlinje ut mot Atlanterhavet. Foruten Andesfjellene i vest er det meste av landskapet lavland og store flate sletter. Lavlandet deles i tre hovedområder: nordområdet, pampasen og Patagonia. Nordområdet preges av store gressletter, pampasen har gode forhold for jordbruk og fedrift mens Patagonia er et platålandskap med høyder opp imot 1500 meter over havet. I nord, ved grensen til Brasil, ligger Iguazúfallene. Fossefallene er en stor turistattraksjon, og står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
Argentina strekker seg langt geografisk, og har et variert klima. Store deler av landet har temperert klima, men helt nord er det tropisk klima mens man finner et subarktisk klima i sør. Forurensning og tap av jordbruksland på grunn av utslipp fra industrien og bruk av sprøytemidler er store miljøproblemer landet sliter med. Mye av jorden i landet har også blitt ødelagt på grunn av avskoging og forørkning.
Historie
De eldste sporene etter mennesker i Argentina er fra 11 000 år fvt. Landet hadde indianske bosetninger i nord, og spredte befolkninger av jegere og samlere i sør frem til spanjoler kolonialiserte landet i 1516. Tvangsarbeid og sykdommer fra Europa førte til at mange av landets opprinnelige befolkning døde. Landet var en del av visekongedømmet Peru og visekongedømmet Rio de la Plata, før det ble selvstendig i 1816. Perioden etter uavhengigheten fra Spania var preget av indre uro. Det var uenigheter mellom konservative og liberale politikere, og mellom politikere og militæret. Mellom 1880 og 1910 ble landet styrt av konservative politikere. Jordbruket ble utviklet og kjøtt og korn var viktige varer. Det ble behov for arbeidskraft, noe som åpnet for innvandring fra Europa. Med de europeiske innvandrerne fulgte ideer om sosialisme, og det ble arbeidet mot ulikhet i samfunnet.
I 1946 kom Juan Perón til makten. Han forbedret de fattiges situasjon, gav kvinner stemmerett og nasjonaliserte industrien. Samtidig styrte han med diktatoriske midler; motstand ble undertrykket og mediene kontrollert. I 1955 ble Perón styrtet ved et militærkupp, og fram til 1976 preget militæret landets politiske ledelse. Opp mot 30 000 personer forsvant i løpet av årene militærdiktaturet varte, og landets utenlandsgjeld steg dramatisk. I 1982 invaderte argentinske tropper de britiske Falklandsøyene i det sørlige Atlanterhavet, men tapte mot de britiske troppene. Tapet førte til militærdiktaturets undergang og landets første demokratiske valg ble gjennomført. 2000-tallet har vært preget av flere perioder med økonomiske nedgangstider og stor misnøye blant befolkningen.
Økologiske fotavtrykk
2,0
Samfunn og politikk
Argentina er en republikk med 23 provinser, i tillegg til hovedstaden Buenos Aires. Det er et føderalt styresett med delvis autonome provinser. Presidenten velges hvert fjerde år, og kan sitte maks to perioder på rad. Presidentens handlinger skal i teorien kontrolleres av kongressen, men i praksis er det presidenten som har makten. Landets befolkning har liten tiltro til det politiske systemet, mye på grunn av korrupsjon.
Det rettes mye politisk fokus mot reduksjon av forskjellene mellom fattige og rike, å gi staten en viktigere rolle i næringslivet, gjøre Argentina mer attraktivt for utenlandske investorer og å bekjempe korrupsjonen som utgjør et stort problem i landet. Økt samarbeid med nabolandene vektlegges også, for på denne måten å redusere USAs innflytelse i regionen.
I 2017 ble det beregnet at omtrent hver fjerde argentiner lever under fattigdomsgrensen og det er store forskjeller mellom fattige og rike. Flere av de rike bor i Buenos Aires og andre store byer, mens de fattige først og fremst lever i slumområder i utkantene av byene.
Argentina er medlem av FN og FNs særorganisasjoner som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon.
Menneskelig utvikling
45 av 188
Økonomi og handel
For hundre år siden var Argentina et av verdens ti rikeste land, men feilslått økonomisk politikk og korrupsjon førte til at Argentinas valuta har mistet mye av sin verdi. I 2001 endte landet i økonomisk krise, og folk fikk ikke tatt ut sparepengene sine fra banken. Landet gikk konkurs. Dette utløste flere massedemonstrasjoner, og flere presidentskifter på kort tid. Økonomien kom seg etterhvert, men landet tok opp nye lån og opplevde en ny økonomisk krise i 2014 da landet ikke klarte å overholde lånene sine. I 2018 søkte Argentina om et kriselån på 50 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Tross kriselånet har verdien på den argentinske valutaen fortsatt å synke og inflasjonen er fortsatt høy.
Store deler av Argentinas dyrkbare områder brukes til jordbruksproduksjon, og næringen står for hoveddelen av landets eksport. Argentina er en av verdens største eksportører av storfekjøtt. I tillegg eksporteres det soya, mais, frukt, gass, olje og biodisel ut av landet. Høye internasjonale råvarepriser gjør at Argentina tjener godt, og i 2017 eksporterte landet varer for totalt 58,4 milliarder amerikanske dollar. Argentinas viktigste handelspartnere er Brasil, USA og Chile.
Kart
Statistikk
Statistikk for Argentina på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
45 773 884
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,9
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
26 505
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,4
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,41
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,1
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,9
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,287
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
