Armenia
Armenia ligger vest i Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående konflikten Armenia har med nabolandet Aserbajdsjan over grenseområdet Nagorno-Karabakh, kan du lese mer her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Jerevan
-
Befolkning
- Armenere 98,1%, kurdere (yezidi) 1,2%, andre 0,7% (2011)
-
Språk
- Armensk (offisiell) 98%, kurdisk 1%, annet, deriblant russisk, 1% (2011)
-
Religion
- Armensk-ortodokse 92,6%, evangelister 1%, andre 2,4%, ingen/uspesifisert 4% (2011)
-
Innbyggertall
- 2 963 243 (2020)
-
Areal
- 29 740 km2
-
Myntenhet
- Dram
-
BNI pr innbygger
- 18 942 PPP$
-
Nasjonaldag
- 21. september
-
Andre landsider
Geografi
Armenia er en innlandsstat i Asia, med nærhet til Svartehavet og Kaspihavet. Armenia ligger på Det armenske platå, som i tillegg til Armenia omfatter deler av Tyrkia, Aserbajdsjan og Iran. Mesteparten av Armenia består av fjell, men landskapet preges også av innsjøer, ørken og skog. Armenia har et kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. Det er store variasjoner i temperatur og nedbørsmengde innad i landet på grunn av høydeforskjeller i de ulike områdene. Armenia er, i areal, den minste av de gamle sovjetrepublikkene.
Landet er utsatt for jordskjelv, noe som har forårsaket mye ødeleggelse. Et katastrofalt jordskjelv i 1988 tok livet av tusentalls mennesker og førte til at en halv million armenere mistet hjemmene sine. Deler av Armenia ble kraftig forurenset av utslipp fra industrien i sovjettiden. Mange av de tidligere fabrikkene er nå stengt, men mye av landets dyrkbare jord har blitt forurenset og ødelagt, grunnet overforbruk av giftige sprøytemidler.
Historie
Armenia omtales ofte som verdens første kristne nasjon, da landet var et av de første i verden som innførte kristendom som statsreligion i år 301. Armenias sentrale beliggenhet har ført til at mange ulike folkeslag gjennom århundrer har erobret området.
Armenia var en del av det osmanske riket fra begynnelsen av 1500-tallet. Mot slutten av 1800-tallet begynte det osmanske riket å gå i oppløsning. Inspirert av europeiske frigjøringsbevegelser begynte armenerne å kreve selvstendighet. I frykt for et armensk opprør bestemte regjeringen i Istanbul seg i 1915 for at armenere skulle deporteres til Syria og Mesopotamia. Tyrkiske tropper utførte massedeportasjon og massemord på flyktende armenere. Dette kalles for Det armenske folkemordet. Mellom 300 000 og 1 500 000 armenere i Det osmanske riket, nåværende Tyrkia, ble drept. Hendelsen er gjenstand for omfattende kontrovers og diskusjoner, spesielt mellom Tyrkia og Armenia. Ifølge Tyrkia var dødsfallene en del av lidelsene under første verdenskrig, og ikke systematiske drap.
I 1920 ble Armenia innlemmet i Sovjetunionen, og var en delrepublikk fram til landet ble selvstendig i 1991. Armenia har siden selvstendigheten vært i konflikt med Aserbajdsjan over landområdet Nagorno-Karabakh. Partene inngikk våpenhvile i 1994, men høsten 2020 blusset konflikten opp igjen med voldelige sammenstøt. Partene har siden inngått en ny våpenhvile.
Les mer om konflikten i vår konfliktprofil om Nagorno-Karabakh.
Økologiske fotavtrykk
1,1
Samfunn og politikk
Etter uavhengigheten og frem til 2018 hadde Armenia et semipresidensielt system. I dette systemet har presidenten mye politisk makt. I 2008 ble det innført en grunnlovsendring med mål om å fordele makten jevnere utover de politiske institusjonene. Armenia regnes nå som en parlamentarisk republikk. I dette systemet har parlamentet mer makt enn i et semipresidensielt styre. Parlamentet blir utnevnt gjennom valg, og parlamentet velger deretter presidenten og statsministeren.
Offisielt omtales Armenia som et liberalt demokrati, men brudd på demokratiske tradisjoner preger politikken i landet. Det har blitt rettet kritikk mot flere valg med påstander om valgfusk. Korrupsjon er utbredt, og landets økonomi er plaget av organisert kriminalitet styrt av grupper og mafialignende organisasjoner. Til tross for dette regnes Armenia som et av de mest demokratiske landene av de tidligere sovjetrepublikkene.
I likhet med flere av de tidligere sovjetrepublikkene har Armenia siden selvstendigheten slitt med mye utflytting på grunn av fattigdom og dårlige leveforhold. Landet har også store utfordringer knyttet til menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.
Menneskelig utvikling
83 av 188
Økonomi og handel
Armenia er et mellominntektsland, men har utfordringer med å etablere en velfungerende økonomi. Armenia har strevd med å finne alternative næringsveier for å erstatte sovjettidens industri. Nabostatene Tyrkia og Aserbajdsjan har stengt grensene til Armenia grunnet konflikten i Nagorno-Karabakh. Dette har forverret den økonomiske situasjonen da det gjør det vanskelig å drive handel med naboland. I tillegg er de militære kostnadene knyttet til konflikten høye. Høy arbeidsledighet og fattigdom er et stort problem. Omtrent 30% av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.
Armenias økonomi er sterkt avhengig av inntekter fra vareeksport og overføringer fra armenere som jobber i utlandet. Landets import er større enn landets eksport, noe som har ført til underskudd i handelsbalansen. I dag er diamanter og metaller Armenias viktigste eksportvarer. Turisme er også en sektor i utvikling. Olje og gass importeres fra Russland og Iran og disse landene er Armenias viktigste handelspartnere.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Armenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
2 777 970
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
11
Fattigdom
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,3
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
2,40
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,4
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,2
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
11
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,216
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
