Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Dhaka
Befolkning: Bengalere 98 %, andre 2 % (2011)
Språk: Bengali 98,8 %, andre 1,2 % (2011)
Religion: Muslimer 89,1 %, hinduer 10 %, andre 0,9 % (2013)
Innbyggertall: 172 954 319 (2023)
Styreform: Parlamentarisme
Areal: 148 460 km2
Myntenhet: Bangladeshisk taka
BNI pr innbygger: 7 395 PPP$
Nasjonaldag: 26. mars

Geografi

Bangladesh er et fruktbart land som hovedsakelig består av lavland og deltaområder rundt elevene Brahmaputra og Ganges. 90 prosent av landet ligger under 10 meter over havet. I den østlige delen av landet er det et mer kupert terreng med både høye fjell og dype daler. Tropisk monsunklima gir store nedbørsmengder om sommeren, mens vinterne er litt mer kjøligere på grunn av den tørre luften som blåses fra innlandet.

På grunn av sin lave geografi er Bangladesh spesielt utsatt for flom, noe som de siste tiårene har skapt store problemer for landet. Flommene antas å ha sammenheng med avskoging i de nærliggende landene Nepal og Bhutan. I 1991 tok en storflom livet av rundt 140 000 mennesker. Selv om landet har mye vann, mangler over halvparten av befolkningen tilgang på rent drikkevann. Brønner har blitt boret for å gi et alternativ til det forurensede overflatevannet, men forekomsten av arsenikkholdige bergarter i landet gjør at brønnvann også ofte er helseskadelig. Ved kysten i vest finner vi et av de siste jungelområdene i Sør-Asia, Sundarbans, som også er hjemmet til den utrydningstruede bengalske tigeren. Dette området står på FNs verdensarvliste (UNESCO).

Historie

Bangladesh er en del av Bengal-regionen som omfatter Bangladesh og den indiske delstaten Vest-Bengal, har i over 3000 år blitt styrt av buddhistiske, hinduistiske, muslimske eller britiske herskere. Keiser Aurangzeb av mogulriket tillot det britiske East India Company å etablere seg i Calcutta-regionen. Britene fikk mer og mer makt i området, og tok kontroll over Bengal i 1757.

Etter et indisk opprør ble dagens Bangladesh, Pakistan og India en britisk koloni i 1858. Bengal var den største provinsen i Det britiske India. Da Det britiske India gikk i oppløsning i 1947 ble området delt i to selvstendige stater, India og Pakistan, der Bengal ble delt mellom disse to statene. Den østlige delen av Bengal, med en overveiende muslimsk befolkning, tilhørte Pakistan og gikk under navnet Øst-Pakistan.

På grunn av store kulturelle, politiske og etniske ulikheter mellom Øst- og Vest-Pakistan økte misnøyen blant befolkningen i Øst-Pakistan. Ved valget i 1970 vant det politiske partiet Awami-ligaen i Øst-Pakistan, som ønsket selvstendighet. Pakistan motsatte seg dette, og det brøt ut en blodig borgerkrig og nærmere 10 millioner mennesker flyktet fra landet. Til slutt gikk India inn i konflikten, og Øst-Pakistan ble selvstendig desember 1971, og tok navnet Bangladesh. Fra 70-tallet og fram til 1990 var landet under miltærstyre, og preget av konflikt, militærkupp og attentater på presidenter. Selv om demokratiske valg ble innført fra 1990, er landet fremdels preget av stor politisk uro. Islamistiske ekstremistgrupper har også vokst seg større i landet de senere årene.

Samfunn og politikk

Bangladesh er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet utnevner en president hvert femte år. Presidenten kan kun bli gjenvalgt en gang og har i hovedsak en seremoniell rolle. Presidentens viktigste rolle er å utpeke en statsminister som sammen med sin selvvalgte regjering har den formelle makten i landet. To kvinner – Sheikh Hasina og Khaleda Zia – har vært landets statsministre i Bangladesh i 31 av 33 år siden 1991, selv om kvinneandelen av politikere i Bangladesh har vært lav. Sheikh Hasina ble gjenvalgt i januar 2024.

Politikken domineres av stadige konflikter mellom landets to største politiske partier Awami-ligaen (AL) og Bangladesh nasjonalistparti (BNP). Politisk motiverte drap, trusler og vold er utbredt. Helt siden landet oppnådde uavhengighet har militæret hatt stor innflytelse over politikken. 

Manglende sikkerhet gjør hverdagen utrygg for den fattige bengalske befolkningen. Politiet og rettsvesenet har liten tillit blant befolkningen ettersom menneskerettighetsbrudd og korrupsjon forekommer relativt ofte. Innskrenket ytringsfrihet fører til at politisk opposisjon mot den regjerende eliten kan være farlig. Siden 2017 har over 740 000 Rohingyaer fra Myanmar flyktet til Bangladesh etter å ha blitt forfulgt av militæret i Myanmar. Du kan lese mer om Rohingyakonflikten her.

Bangladesh ble medlem av FN 17. september 1974, og landet er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Økonomi og handel

Bangladesh har opplevd sterk økonomisk utvikling siden 1990-tallet. Likevel er landet fortsatt svært fattig og over en tredjedel av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. En stor andel av befolkningen arbeider med jordbruk, men jordbruksområdene er i stor grad eid og kontrollert av noen få rike personer. De ødeleggende flommene de siste tiårene har ført til at mange småbønder må selge jorden sin for å overleve. Dette har ført til at den ulike fordelingen i eierandeler mellom bøndene og de store jordeierne har blitt forsterket.

Jute (et trefiber brukt til tekstilproduksjon) og te har tradisjonelt vært blant landets viktigste eksportartikler. Fallende etterspørsel og pris på verdensmarkedet har imidlertid ført til stadig lavere inntekter fra disse næringene. De siste årene har klesproduksjon vært drivkraften bak den økonomiske veksten. Dette har også skapt betydelig flere arbeidsplasser, men forholdene er svært tøffe. Korrupsjon, energimangel og dårlig infrastruktur hemmer den økonomiske utviklingen, og landet er fortsatt avhengig av internasjonal bistand.