Belarus (Hviterussland)

Geografi

Belarus er et lavtliggende land uten kystlinje. Det høyeste fjellet er bare 346 m.o.h., og landskapet består i all hovedsak av lave åser og koller. Nesten en tredjedel av landet er dekket av tette skogområder. I sør er landskapet preget av myrer gjennomskåret av elver og innsjøer. Landet har et av de største gjenværende urskogområdene i Europa. Klimaet er kontinentalt med veldig kalde vintre og varme somre.

De største miljøproblemene i Belarus er knyttet til utslipp fra gamle sovjetiske fabrikker og tungindustri. Utslippene fører til forurensede elver og vann, og stor luftforurensning i tungindustriområder. Landet ble også hardt rammet da en atomreaktor i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte i 1986. Det radioaktive avfallet førte til at store jordbruks- og skogområder ble ubrukelige, og at flere hundretusen mennesker måtte flytte. I ettertid har antallet fødselsskader og krefttilfeller økt betraktelig.

Historie

Området ble bosatt av slaviske stammer under de store folkevandringene i Sentral-Europa rundt 400-500 år evt. På 800-tallet ble området innlemmet i Kievriket som vokste fram rundt Kyiv i dagens Ukraina. Da riket kollapset som følge av mongolsk invasjon på 1200-tallet, ble Belarus en del av det litauiske hertugdømmet. Hertugdømmet lå i konstant krig med sine omgivelser, inntil det ble delt opp på slutten av 1700-tallet. Mesteparten av dagens Belarus ble da innlemmet i Det russiske tsarriket. Under russisk styre ble de belarusiske bøndene behandlet som slaver, som ikke fikk eie eget land eller snakke eget språk.

Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Belarus seg som en selvstendig stat. Selvstendigheten varte imidlertid ikke lenge, for tyske styrker okkuperte området kort tid etter. Bolsjevikene overtok makten fra tyskerne og i 1922 ble Belarus en delrepublikk i Sovjetunionen. I løpet av 20-tallet utviklet landet seg både kulturelt og økonomisk, men da Joseph Stalin kom til makten tok dette en brå vending. I dag anslås det at rundt to millioner mennesker ble offer for Stalins terror i denne perioden.

Under andre verdenskrig ble landet igjen okkupert av Tyskland, og mer enn en tredjedel av befolkningen ble drevet på flukt eller drept. I tillegg ble store byer som Minsk og Vitebsk lagt i ruiner. Etter krigen ble Belarus en av de viktigste industrisentrene i Sovjetunionen. Industrien gjorde delrepublikken til den rikeste i unionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 ble Belarus igjen en selvstendig republikk. Den 19. september 1991 informerte den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikken FN om at landet hadde endret navn til Belarus.

Samfunn og politikk

Belarus er en republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef, leder av parlamentet og militærets øverstkommanderende. Presidenten blir valgt gjennom direkte valg for fem år, og velger selv regjeringen, utnevner høyesterettsdommere og forfatningsdomstolens leder, samt halvparten av domstolens medlemmer. Siden 1994 har landet blitt styrt av en president som gradvis har blitt mer autoritær, Alexander Lukashenko. Etter en grunnlovsendring i 1996, satt i gang av Lukashenko selv, er det ingen grense for hvor mange ganger en president kan bli gjenvalgt.

Valgene blir kritisert for å være udemokratiske, og presidenten får kritikk for å undertrykke opposisjonen. Mediene og Internett blir kontrollert av staten. Presidenten har også stor innflytelse over domstolene og rettssystemet, som i utgangspunktet skal være uavhengig. Landet er nært knyttet til Russland. De har forsøkt å danne en egen union, men prosessen har tatt tid og ingen vet med sikkerhet om unionsplanene vil bli realisert. Belarus er også det eneste gjenværende landet i Europa der dødsstraff blir praktisert.

Belarus har i tillegg fått kritikk for grove menneskerettighetsbrudd. Flere ikke-statlige organisasjoner, regimekritiske journalister, minoriteter, fagforeningsledere og opposisjonspolitikere har blitt forfulgt, mishandlet og fengslet. Situasjonen forverret seg etter presidentvalget i august 2020. Det har vært store jevnlige protester høsten 2020 og vinteren 2021 mot presidenten som angivelig skal ha vunnet valget med over 80 prosent av stemmene. Flere tusen protestanter og motstandere av regimet har blitt arrestert eller sendt i eksil. EU anerkjenner ikke valget og har innført sanksjoner mot Belarus og Lukashenko personlig.

29. mai 2022 vedtok den norske regjeringen at Norge fra da av skal bruke navnet Belarus istedenfor Hviterussland. Navneendringen skjer i solidaritet med den belarusiske demokratibevegelsen. Framhevingen av Belarus og belarusisk som noe distinkt forskjellig fra Russland og russisk er en viktig symbolsak for demokratibevegelsen. 

Belarus var et av landene som var med å grunnlegge FN i 1945, og de ble medlem av FN 24. oktober 1945. De er også medlem av de fleste særorganisasjonene, som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), men de er ikke medlem av Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).

Økonomi og handel

Over 80 prosent av økonomien i Belarus eies og styres av staten. Etter selvstendigheten ble flere sektorer privatisert, men siden 1994 har staten tatt tilbake kontrollen over de fleste. Denne «markedssosialismen» har gjort landet økonomisk isolert, og forhindrer utenlandske investeringer. Økonomien har vært preget av store svingninger, høy inflasjon og utbredt korrupsjon. Dette har ført til store kutt i velferdsgoder som pensjoner, helseforsikring og utdanningssystemet. Belarus har imidlertid en av de høyeste levestandardene sammenlignet med andre tidligere sovjetrepublikker.

Økonomien er avhengig av landets nære relasjoner til Russland. Olje og gass fra Russland utgjør over halvparten av den samlede importen. Landet får også betalt for å være et transittland, for russisk olje og gass, til det vesteuropeiske markedet. Rundt 10 prosent av befolkningen er sysselsatt innen landbruket. Poteter, lin, storfe og svin er de viktigste produktene. En fjerdedel av befolkningen er sysselsatt innen industri og tungindustri. Verkstedindustri, våpenproduksjon, tekstilindustri og kjemisk industri er de største næringene.