[[suggestion]]
Belgia
 
Flagget til Belgia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Brussel

Etniske grupper

Belgisk 75.2%, italienske 4.1%, marokkanske 3.7%, franske 2.4%, tyrkiske 2%, nederlandske 2%, andre 10.6% (2012 est.)

Språk

Flamsk (nederlandsk), fransk, tysk

Religion

Katolikker 50%, andre kristne 2.5%, muslimer 5%, andre/ingen 42.5% (2009)

Innbyggertall

11 623 515 (2021)

Styreform

Føderalt konstitusjonelt monarki

Areal

30 530 Km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

51 968 PPP$

Nasjonaldag

21. Juli

Andre landsider

Geografi

Belgia er på størrelse med Nordland fylke, og er et av Europas minste land. Landet kan deles inn i tre landskapsområder. Ved kysten i nordvest ligger et sletteområde, der jorda og vegetasjonen er preget av at området tidligere var havbunn. De sørlige delene av landet har grønne, fruktbare daler hvor det renner elver og kunstige kanaler. I landets sørøstlige del ligger fjellkjeden Ardennene. 

Belgia har et typisk kystklima, med milde vintre og kjølige somre. På grunn av tung industrialisering både i Belgia og i nabolandet Tyskland, er det fortsatt en del forurensning i landet. Luftkvaliteten har derimot bedret seg i senere tid og både laks og ørret har kommet tilbake til elvene. Landet er blant de i verden som resirkulerer mest avfall.

Historie

Området Belgia ligger var har vært  bebodd av en keltere og germannere i tidligere tider, og ble erobret av romerne i år 57 fvt. Mer enn 750 år senere ble området delt mellom Frankrike og det Tysk-romerske riket, noe som la grunnlaget for den språklige og kulturelle splittelsen i landet. Mellom 1400- og 1700-tallet var Belgia en del av  Nederlandene, og mot slutten av 1700-tallet innlemmet Napoleon landet som en del av Frankrike mellom 1795 til 1814. Erobringen bidro til en fransktalende dominans og en rekke opprør fra den flamsk-talende befolkningen. 

I 1831 ble staten Belgia opprettet, med Leopold I som konge. 1800-tallet var preget av at landet var en av de første i Europa til å gjennomgå industrialisering. Som følge av den industrielle revolusjonen opplevde landet stor økonomisk fremgang, noe som ga Belgia mulighet til å utforske og kolonisere store deler av Afrika. Leopold II styrte de belgiske koloniene, størst av dem Belgiske Kongo, i dag kjent som DR Kongo, med jernhånd. Hans brutale utnyttelse av områdene kostet flere millioner menneskeliv. Etter stor internasjonal kritikk var han nødt til å tre av som konge i 1908.  

Til tross for landets nøytralitet, ble Belgia invadert av Tyskland i begge verdenskrigene. De sluttet seg til forsvarsalliansen NATO rett etter andre verdenskrig, samtidig som de var med på å grunnlegge EU. Motsetningene mellom de to regionene, Flandern i nord som er flamsk-talende og Vallonia i sør som er fransk-talende, økte i tiden etter andre verdenskrig. Partisystemer, skoler og kulturråd ble splittet. I 1993 så Belgia seg nødt til å omgjøre hele statsorganiseringen. De gikk fra å være en samlet  enhetsstat til en føderal stat med tre regioner, Flandern, Vallonia og Brüssel. 

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 8

3,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Belgia ville vi trenge 3,9 jordkloder.

Samfunn og politikk

Belgia er et monarki der kongen er landets statsoverhode, men han har kun en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som ledes av statsministeren. Landet er parlamentarisk, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter overgangen til føderasjon i 1993 har de tre regionene fått større grad av selvstyre. Belgia er en viktig aktør i internasjonal politikk, og både NATO og EUs hovedkvarterer ligger i hovedstaden Brüssel. Her ligger også sekretariatet for Benelux-unionen, et samarbeid mellom Belgia, Nederland og Luxembourg. 

Belgisk politikk har tradisjonelt vært preget av sterke språklige, økonomiske og historiske skillelinjer mellom regionene. Splittelsen mellom de to store språkgruppene, flamsk og fransk, gjør det vanskelig å danne regjering. Politiske krefter i Flandern har lenge ønsket selvstendighet for regionen. Språk er ikke det eneste som skiller regionene i landet, Flandern har en betydelig større og bedre økonomi enn det Vallonia har. Høy arbeidsledighet har lenge vært et problem, men også her er skillet mellom de ulike regionene merkbart. For i Vallonia er andelen arbeidsledige dobbelt så høy som den er i Flandern. Korrupsjon og terrorisme er mer generelle problemer for hele landet.  

Menneskelig utvikling

18

13 av 188

Belgia er nummer 13 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Belgisk økonomi er svært variert og moderne. Dette kan i stor grad forklares ved å se på landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. Det er derimot en betydelig forskjell på økonomien i Flandern og Vallonia. Flandern har en moderne produksjonsindustri og Europas nest største havn, Antwerpen, mens Vallonia domineres av tungindustrier og er derfor avhengig av økonomisk støtte fra sentralstaten og EU.  

De viktigste eksportvarene er mat, biler, petroleumsprodukter og medisiner. Landet er også kjent for sin eksklusive sjokolade og sine mange ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Til sammen utgjør salg av varer og tjenester nesten 85 prosent av bruttonasjonalproduktet. De siste årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien. Etter finanskrisen i 2008 økte statsgjelden for første gang siden 90-tallet, og i 2015 var den på 106 prosent av BNP. Men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange andre land i eurosonen. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Belgia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Les mer om FN-rollespillet her

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Belgia har et nært forhold til Vesten og USA, og er medlem av både EU og NATO. Forholdet til USA var noe mer anstrengt i en periode, da Belgia motsatte seg den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Etter år 2000 har Belgia deltatt i NATO- og FN-operasjoner i bl.a. Afghanistan, Kosovo, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan. Belgia er ett av NATO-landene som har godtatt utplassering av amerikanske atomvåpen på sitt territorium. 

Tips

Belgia støtter EUs felles syn om at atomavtalen med Iran må videreføres. De er bekymret for at USA har trukket seg ut av avtalen og for at Iran fortsetter aktivitet som strider mot avtalens forpliktelser. En dialog med Iran er åpnet via atomavtalens konfliktløsningsmekanisme for å finne en vei ut av krisen og partene ønsker å gjøre det de kan for å redde avtalen. Foreløpig er det ikke slått fast at bruddene på avtalen er så alvorlige at man bør gjeninnføre FN-sanksjoner mot landet. Belgia ønsker at både Iran og USA snarest kommer tilbake til forhandlingsbordet for å prøve å berge atomavtalen og etterlyser tillitsbyggende tiltak, dialog og etterlevelse av avtalen. 

Belgia er med i styret i Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. Styret vedtok nylig en resolusjon som krever tilgang til inspeksjon av to anlegg i Iran hvor det mistenkes å fortsatt være spor av kjernefysisk materiale. Belgia stemte for resolusjonen, sammen med store deler av styret, mens Kina og Russland stemte imot. Anleggene er ikke del av atomavtalen fra 2015, men anslås å være åsted for Irans tidligere kjernefysiske aktiviteter. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA og  og at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. Iran ga allikevel IAEA tilgang til anleggene i slutten av august 2020.   

Belgia har sluttet seg til den økonomiske mekanismen (INSTEX) opprettet av Frankrike, Tyskland og Storbritannia som kan dempe effektene av de gjeninnførte amerikanske sanksjonene mot Iran. Belgia er positiv til at denne mekanismen kan inkludere salg av olje i tillegg til mat og medisiner.  

Samtidig som EU viser stor vilje til å forsøke å redde atomavtalen med Iran, opprettholder unionen sin sterke kritikk av landets militære rakettprogram og involvering i regionale konflikter som i Syria, Jemen og Irak. EU har tidligere i 2019 også vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter som lever i eksil i Europa. En av disse sakene har utspilt seg på belgisk jord.   

Belgia er sammen med 32 andre land medlem av en felles marinestyrke (Joint Maritime Forces) som patruljerer Den persiske Gulf for å bekjempe narkokriminalitet, piratvirksomhet og forsøk på terrorisme. Styrken har base i Bahrain og ledes av USA. Etter at flere tankskip i Den persiske gulf har blitt utsatt for angrep og ett skip er tatt i iransk arrest, har USA foreslått å bruke marinestyrken til å eskortere handelsskip og oljetankere gjennom området. Flere europeiske land har uttrykt skepsis til dette, fordi de frykter å bli trukket inn i USAs harde konfrontasjon med Iran. Belgia bør ta stilling til hvorvidt landet ønsker å delta i en amerikansk-ledet sjøeskorte gjennom Hormuzstredet. 

Et aktuelt spørsmål å tenke over, er hvorvidt sikkerhetsstyrken i Hormuz vil trenge et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller ikke. Havretten gir stater ganske frie rettigheter til å beskytte seg mot angrep fra ikke-statlige grupper som opererer i internasjonalt farvann, mens situasjonen blir noe annerledes hvis den man forsvarer seg mot, er en stat (som Iran). Det er også slik i Hormuzstredet at sundet er så smalt at sikkerhetsstyrken vanskelig kan operere her uten å komme inn i farvann som tilhører enten Oman eller Iran. 

I Midtøsten ser Belgia positivt på ønsket om å opprette en atomvåpenfri sone, men vil ikke at dette skal påtvinges noen av statene i regionen mot deres vilje. Det må derfor jobbes politisk for at Israels forutsetninger for denne prosessen skal bli tatt hensyn til. En konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten har vært forsøkt arrangert siden 2012, men det var ikke før i 2018 at det ble vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling som ba FNs generalsekretær ta ansvaret for å arrangere en slik konferanse året etter. Konferansen ble avholdt i november 2019 med deltakelse fra involverte land og organisasjoner. Israel og USA var invitert, men møtte ikke opp. Det ble vedtatt at konferansen skulle fortsette å møtes årlig. 

Når det gjelder utsiktene til atomnedrustning generelt, er Belgia bekymret for at det nå ser ut til å være mindre samarbeid og tillit mellom atomvåpenmaktene enn det som var tilfelle i årene etter den kalde krigen. Belgia etterlyser derfor primært nye nedrustningsinitiativer fra atomvåpenstatene for å få fart på dette arbeidet, og oppfordrer særlig Russland til å ta et større ansvar.  

Internt i Belgia er det lite diskusjon om utplasseringen av amerikanske atomvåpen på belgisk territorium. Enkelte politikere på venstresiden har forsøkt å ta opp temaet om uttrekking, og de har da argumentert med at Ikkespredningsavtalen, som Belgia er medlem av, fastslår at ikke-kjernevåpenstater verken skal få overført eller ha direkte eller indirekte kontroll over slike våpen. Det sterkeste motargumentet i belgisk politikk er at de utplasserte taktiske atomvåpnene er nødvendige for NATO-landenes sikkerhet og felles byrdefordeling i alliansen. 

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Belgia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

11 632 334

mennesker i Belgia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Belgia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3

3

barn dør per 1000 levendefødte i Belgia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

51 968

BNP per innbygger i PPP-dollar i Belgia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Belgia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 1

8,18

tonn CO2-utslipp per person i Belgia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Belgia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Belgia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Belgia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Belgia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,043

GII-indeksen i Belgia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Belgia

Abonner på nyhetsbrev: