[[suggestion]]
Belgia
 
Flagget til Belgia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Brussel

Etniske grupper

Belgisk 75.2%, italienske 4.1%, marokkanske 3.7%, franske 2.4%, tyrkiske 2%, nederlandske 2%, andre 10.6% (2012 est.)

Språk

Flamsk (nederlandsk), fransk, tysk

Religion

Katolikker 50%, andre kristne 2.5%, muslimer 5%, andre/ingen 42.5% (2009)

Innbyggertall

11 589 623 (2020)

Styreform

Føderalt konstitusjonelt monarki

Areal

30 530 Km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

46 429 PPP$

Nasjonaldag

21. Juli

Andre landsider

Geografi

Belgia er på størrelse med Nordland fylke, og er et av Europas minste land. Landet kan deles inn i tre landskapsområder. Ved kysten i nordvest ligger et sletteområde, der jorda og vegetasjonen er preget av at området tidligere var havbunn. De sørlige delene av landet har grønne, fruktbare daler hvor det renner elver og kunstige kanaler. I landets sørøstlige del ligger fjellkjeden Ardennene.

Belgia har et typisk kystklima, med milde vintre og kjølige somre. Landet er blant de mest industrialiserte i verden, noe som har ført til mye forurensning og høye klimagassutslipp. Vannkvaliteten er blant Europas dårligste, og forurensningen fra industrien gjør luften dårlig, særlig i byene.

Historie

Området Belgia ligger var har vært  bebodd av en keltere og germannere i tidligere tider, og ble erobret av romerne i år 57 fvt. Opp gjennom historien har området vært under herredømme av både nederlandske, franske og tyske kongehus. Staten Belgia ble opprettet i 1831 som følge av den belgiske revolusjonen året før. Landet er sammensatt av sørlige deler av Nederland og nordlige deler av Frankrike. Belgia var det første landet etter Storbritannia til å bli industrialisert. Den industrielle revolusjonen førte til stor økonomisk fremgang, og de begynte å utforske deler av Afrika på jakt etter nye råvarer. På begynnelsen av 1900-tallet rådet Belgia over store landområder i det sentrale Afrika. Størst var Belgisk Kongo, (i dag DR Kongo) som var et av verdens mest brutale koloniregimer.

Landet ble invadert både i første og andre verdenskrigen og sluttet seg til forsvarsalliansen NATO rett etter andre verdenskrig. Belgia er også et av de grunnleggende medlemslandene i EU.

Etter andre verdenskrig ble motsetningene tydeligere i regionene Flandern i nord og Vallonia i sør, og på 1960-tallet ble det fastslått en språkgrense. Man fikk også en oppsplitting i partisystemet med flamske og vallonske grenser. Splittelsen førte til utfordringer, og det vokste frem ekstremnasjonalistiske grupper og partier på begge sider. Etter 1993 har Belgia vært en føderalstat med tre regioner; nederlandsktalende Flandern i nord, fransktalende Vallonia i sør og den fransk-nederlandske hovedstaden Brussel.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 9

4,0

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Belgia ville vi trenge 4,0 jordkloder.

Samfunn og politikk

Belgia er et monarki der kongen er landets statsoverhode, men kun har en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som ledes av statsministeren. Landet er parlamentarisk, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Parlamentet i Belgia har to kamre: Senatet og Representantkammeret.

Belgisk politikk har tradisjonelt vært preget av sterke språklige, økonomiske og historiske skillelinjer mellom regionene. Splittingen mellom de to store språkgruppene, nederlandsk og fransk, gjør det vanskelig å danne regjering. Politiske krefter i Flandern har lenge ønsket selvstendighet for regionen, som er rikere enn Vallonia i sør. 

Belgia er en viktig aktør i internasjonal politikk, og både NATO og EUs hovedkvarterer ligger i hovedstaden Brüssel. Her ligger også sekretariatet for Benelux-unionen, et samarbeid mellom Belgia, Nederland og Luxembourg.

Høy arbeidsledighet har lenge vært et problem i Belgia, men de regionale skillene er store. Andelen innbyggere uten arbeid er mer enn dobbelt så høy i Vallonia enn i Flandern. I løpet av 2000-tallet har det blitt vedtatt flere omdiskuterte lover. I 2002 ble det lovlig med aktiv dødshjelp, som andre land i verden, etter Nederland

Menneskelig utvikling

18

16 av 186

Belgia er nummer 16 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Belgisk økonomi er svært variert og moderne. Dette kan i stor grad forklares med landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. De viktigste eksportvarene er mat, biler, petroleumsprodukter og medisiner. Landet er også kjent for sin eksklusive sjokolade og sine mange ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Til sammen utgjør salg av varer og tjenester nesten 85 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Det er stor forskjell på økonomien i nord og sør: Den nordlige havnebyen Antwerpen har moderne, eksportorientert industri, mens økonomien i Brüssel lenger sør domineres av tjenesteytelser og finansinstitusjoner. Da etterspørselen av landets eksportvarer sank på begynnelsen av 1980-tallet gikk landet inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Stor utenlandsgjeld og en gammeldags industri førte til flere problemer. Regjeringen satte i gang omfattende reformer på 1990-tallet, noe som bedret økonomien. De siste årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien. Etter finanskrisen i 2008 økte statsgjelden for første gang siden 90-tallet, og i 2015 var den på 106 prosent av BNP. Men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange land i eurosonen.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Belgia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Les mer om FN-rollespillet her

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Belgia har et nært forhold til Vesten og USA, og er medlem av både EU og NATO. Forholdet til USA var noe mer anstrengt i en periode, da Belgia motsatte seg den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Etter år 2000 har Belgia deltatt i NATO- og FN-operasjoner i bl.a. Afghanistan, Kosovo, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan. Belgia er ett av NATO-landene som har godtatt utplassering av amerikanske atomvåpen på sitt territorium. 

Tips

Belgia støtter EUs felles syn om at atomavtalen med Iran må videreføres. De er bekymret for at USA har trukket seg ut av avtalen og for at Iran fortsetter aktivitet som strider mot avtalens forpliktelser. En dialog med Iran er åpnet via atomavtalens konfliktløsningsmekanisme for å finne en vei ut av krisen og partene ønsker å gjøre det de kan for å redde avtalen. Foreløpig er det ikke slått fast at bruddene på avtalen er så alvorlige at man bør gjeninnføre FN-sanksjoner mot landet. Belgia ønsker at både Iran og USA snarest kommer tilbake til forhandlingsbordet for å prøve å berge atomavtalen og etterlyser tillitsbyggende tiltak, dialog og etterlevelse av avtalen. 

Belgia er med i styret i Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. Styret vedtok nylig en resolusjon som krever tilgang til inspeksjon av to anlegg i Iran hvor det mistenkes å fortsatt være spor av kjernefysisk materiale. Belgia stemte for resolusjonen, sammen med store deler av styret, mens Kina og Russland stemte imot. Anleggene er ikke del av atomavtalen fra 2015, men anslås å være åsted for Irans tidligere kjernefysiske aktiviteter. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA og  og at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. Iran ga allikevel IAEA tilgang til anleggene i slutten av august 2020.   

Belgia har sluttet seg til den økonomiske mekanismen (INSTEX) opprettet av Frankrike, Tyskland og Storbritannia som kan dempe effektene av de gjeninnførte amerikanske sanksjonene mot Iran. Belgia er positiv til at denne mekanismen kan inkludere salg av olje i tillegg til mat og medisiner.  

Samtidig som EU viser stor vilje til å forsøke å redde atomavtalen med Iran, opprettholder unionen sin sterke kritikk av landets militære rakettprogram og involvering i regionale konflikter som i Syria, Jemen og Irak. EU har tidligere i 2019 også vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter som lever i eksil i Europa. En av disse sakene har utspilt seg på belgisk jord.   

Belgia er sammen med 32 andre land medlem av en felles marinestyrke (Joint Maritime Forces) som patruljerer Den persiske Gulf for å bekjempe narkokriminalitet, piratvirksomhet og forsøk på terrorisme. Styrken har base i Bahrain og ledes av USA. Etter at flere tankskip i Den persiske gulf har blitt utsatt for angrep og ett skip er tatt i iransk arrest, har USA foreslått å bruke marinestyrken til å eskortere handelsskip og oljetankere gjennom området. Flere europeiske land har uttrykt skepsis til dette, fordi de frykter å bli trukket inn i USAs harde konfrontasjon med Iran. Belgia bør ta stilling til hvorvidt landet ønsker å delta i en amerikansk-ledet sjøeskorte gjennom Hormuzstredet. 

Et aktuelt spørsmål å tenke over, er hvorvidt sikkerhetsstyrken i Hormuz vil trenge et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller ikke. Havretten gir stater ganske frie rettigheter til å beskytte seg mot angrep fra ikke-statlige grupper som opererer i internasjonalt farvann, mens situasjonen blir noe annerledes hvis den man forsvarer seg mot, er en stat (som Iran). Det er også slik i Hormuzstredet at sundet er så smalt at sikkerhetsstyrken vanskelig kan operere her uten å komme inn i farvann som tilhører enten Oman eller Iran. 

I Midtøsten ser Belgia positivt på ønsket om å opprette en atomvåpenfri sone, men vil ikke at dette skal påtvinges noen av statene i regionen mot deres vilje. Det må derfor jobbes politisk for at Israels forutsetninger for denne prosessen skal bli tatt hensyn til. En konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten har vært forsøkt arrangert siden 2012, men det var ikke før i 2018 at det ble vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling som ba FNs generalsekretær ta ansvaret for å arrangere en slik konferanse året etter. Konferansen ble avholdt i november 2019 med deltakelse fra involverte land og organisasjoner. Israel og USA var invitert, men møtte ikke opp. Det ble vedtatt at konferansen skulle fortsette å møtes årlig. 

Når det gjelder utsiktene til atomnedrustning generelt, er Belgia bekymret for at det nå ser ut til å være mindre samarbeid og tillit mellom atomvåpenmaktene enn det som var tilfelle i årene etter den kalde krigen. Belgia etterlyser derfor primært nye nedrustningsinitiativer fra atomvåpenstatene for å få fart på dette arbeidet, og oppfordrer særlig Russland til å ta et større ansvar.  

Internt i Belgia er det lite diskusjon om utplasseringen av amerikanske atomvåpen på belgisk territorium. Enkelte politikere på venstresiden har forsøkt å ta opp temaet om uttrekking, og de har da argumentert med at Ikkespredningsavtalen, som Belgia er medlem av, fastslår at ikke-kjernevåpenstater verken skal få overført eller ha direkte eller indirekte kontroll over slike våpen. Det sterkeste motargumentet i belgisk politikk er at de utplasserte taktiske atomvåpnene er nødvendige for NATO-landenes sikkerhet og felles byrdefordeling i alliansen. 

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Belgia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

11 589 623

mennesker i Belgia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 6

1,7

barn per kvinne i Belgia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3

3

barn dør per 1000 levendefødte i Belgia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

12

46 429

BNP per innbygger i PPP-dollar i Belgia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Belgia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 2

8,33

tonn CO2-utslipp per person i Belgia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Belgia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Belgia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Belgia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Belgia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,045

GII-indeksen i Belgia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Belgia

Abonner på nyhetsbrev: