[[suggestion]]
Canada
 
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Ottawa

Etniske grupper

Kanadiere 32 %, engelskmenn 20 %, franskmenn 16 %, skotter 14 %, irer 14 %, tyskere 10 %, italienere 5 %, kinesere 5 %, nord-amerikansk urbefolkning 4 %, andre 51 % (2011) (Totalen er mer enn 100 %, fordi respondenter kunne identifisere seg med mer enn et etnisk opphav.)

Språk

Engelsk (offisiell) 59 %, fransk (offisiell) 22 %, andre 29 % (2011))

Religion

Katolikker 39 %, protestanter 20 %, ortodokse og andre kristne 8 %, muslimer 3 % hinduer 1 %, siker 1 %, jøder 1%, andre 1 %, ingen 24 % (2011)

Innbyggertall

36 624 000 (2017)

Styreform

Konstitusjonelt monarki og forbundsstat

Areal

9 984 670 Km²

Myntenhet

Canadisk dollar

BNI pr innbygger

44 819 PPP$

Nasjonaldag

1. juli

Andre landsider

Geografi

Landets geografi er svært mangfoldig, og flere av Canadas naturvernområder er på UNESCOs verdensarvliste. Landet kan grovt inndeles i sju områder, med forskjellig landskap og klima. Canada har en samlet kystlinje på 96 089 km, den lengste i verden. Landet deles i ti provinser og tre større territorier.

Canada har flere fjellkjeder, blant annet fjellkjeden Appalachene, Rocky Mountains og Coastal Mountains. De største vassdragene er St. Lawrence-elven og Great Lakes i sør, hvor de berømte Niagarafallene ligger. Det kanadiske skjold, som dekker nesten halvparten av landets areal, blir sett på som kjernen i det nordamerikanske kontinent. Dette er et fjellrikt område med elver, som gir grunnlag for landets vannkraftproduksjon. De store prærieområdene i midtvesten brukes til landbruk. Tundraer i nord, og områder med is året rundt, danner det arktiske Canada.

Canadas miljøproblemer har lenge vært forurensning og sur nedbør. Det finnes en del problemer knyttet til utvinning av oljesand. For eksempel har gifter som arsenikk og kvikksølv lekket ut i elver. Overfiske på 1990-tallet truet flere arter, og fiskebestanden er fortsatt ikke kommet opp på samme nivå som i 1980. Global oppvarming fører til at stadig færre havområder er isdekt, og forskere advarer også mot at skogbranner kan bli en trussel i fremtiden på grunn av tørt vær.

Historie

De første menneskene kom til landet langs en landbro over Beringstredet, mellom Russland og Alaska, for omtrent 30 000 år siden. Inuittfolkenes forfedre spredte seg over de nordlige områdene.

Engelskmenn oppdaget Canada på slutten av 1400-tallet. Franske ekspedisjoner kom hakk i hæl, og den første franske kolonien, Ny-Frankrike, ble opprettet i 1604. Kolonistenes erobringer, og nye sykdommer, førte til at antallet urinnvånere sank raskt. I 1755 brøt sjuårskrigen ut, mellom de franske og britiske kolonistene, som førte til at Canada kom under britisk styre. Canada ble delt i to områder: det protestantiske engelske Øvre Canada og det katolske franske Nedre Canada. Et opprør førte til at Øvre og Nedre Canada ble slått sammen til provinsen Canada i 1840. Britene bestemte seg for å grunnlegge en forbundsstat med eget parlament og fikk samtidig selvstyre, som den første kolonien i Det britiske samveldet

Canada ble medlem av Folkeforbundet i 1919, og tok full kontroll over egne anliggende i 1926. I Westminster-traktaten i 1931 bekreftet Storbritannia at landets parlament ikke lenger hadde noen makt over Canada. Territoriet Nunavut ble opprettet i 1999; inuitter fikk da selvstyre i en femtedel av Canadas areal.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4 7

4,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Canada ville vi trenge 4,8 jordkloder.

Samfunn og politikk

Canada er et konstitusjonelt monarki og en forbundsstat. Makten deles mellom en føderal regjering og ti delstatsregjeringer med stor grad av indre selvstyre. Den britiske monarken er statsoverhode, representert i landet av en generalguvernør. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Parlamentet har den lovgivende makten, og består av representanthuset og senatet. Canada har et parlamentarisk system, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Regjeringsmakten i Canada veksler mellom det liberale partiet og ulike konservative partier.

Canada er et av de mest utviklede landene i verden, men har i de senere år falt på FNs rangeringer, på grunn av økende lønnsforskjeller. Mange urinnvånere lever i fattigdom og er avhengig av statelige bidrag. Arbeidsledigheten for urbefolkningen er dobbelt så høy som for resten av befolkningen, og lønnsnivået er betydelig lavere. Viktige politiske saker er derfor å bedre urbefolkningens vilkår, og minske forskjellene mellom fattig og rik. Terrorlovgivningen har også vært et omstridt tema, fordi flere mener den er en trussel mot ytringsfriheten og rettsikkerhet.

Den franskspråklige provinsen Québec har lenge hatt et sterkt ønske om selvstendighet. Ønsket førte til folkeavstemning i 1980 og i 1995, men inntil videre har området forblitt en del av Canada.

Menneskelig utvikling

18

12 av 186

Canada er nummer 12 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Canada er et velstående land, og har store mengder naturressurser, en velutdannet arbeidsstyrke og høyteknologisk industri. Om lag ti prosent av verdens skoger ligger i Canada, og landet har enorme mineralressurser som gull, nikkel, uran og bly. Tradisjonelt har skog-, olje-, gass- og gruveindustri, samt fiske vært viktige næringsveier, men betydningen av disse bransjene minker. Tjenestesektoren er blitt den viktigste delen av økonomien, og sysselsetter fire av fem kanadiere. Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle, selv om bare ett prosent jobber i næringen.

Arbeidsledigheten har gradvis sunket siden finanskrise, og er i dag på sitt laveste nivå siden 1970-tallet. Det er likevel store regionale forskjeller, og arbeidsledigheten blant ungdom er høy.

På grunn av et relativt lite hjemmemarked har utenrikshandel alltid vært viktig for den kanadiske økonomien. Gruvedrift og olje- og gassutvinning gir fremdeles store eksportinntekter. USA er Canadas klart viktigste handelspartner, etterfulgt av Kina. Med frihandelsavtalen NAFTA, har handelen med Mexico fått økt betydning.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Canada på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

37 742 154

mennesker i Canada

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 4

1,5

barn per kvinne i Canada

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5

5

barn dør per 1000 levendefødte i Canada

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

12

44 819

BNP per innbygger i PPP-dollar i Canada

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Canada

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 1

15,16

tonn CO2-utslipp per person i Canada

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Canada

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i Canada

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Canada

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Canada

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,083

GII-indeksen i Canada

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Canada