Chile
Siden 1990 har Chile vært et av de mest økonomisk stabile og demokratiske landene i Sør-Amerika. Politikken har vært preget av ønske om en ny grunnlov, ettersom den gamle ble laget da diktatoren Augusto Pinochet satt ved makten.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Santiago
-
Etniske grupper
- Europeisk og europeisk-indiansk opprinnelse (mestis) 88.9%, mapucher 9.1%, aymara 0.7 andre urfolk 1%, annet 0,3% (2012)
-
Språk
- Spansk (offisielt) 99.5%, engelsk 10.2%, ulike språk blant nasjonale minoriteter 1%, andre 2.5% (2012) Utgjør tilsammen mer enn 100% ettersom flere av innbyggerne snakker mer enn ett språk.
-
Religion
- Katolikker 60%, evangelisk kristne eller protestanter 18%, ateister eller agnostikere 4%, uspesifisert 17% (2018)
-
Innbyggertall
- 18 430 408 (2022)
-
Styreform
- Demokratisk republikk
-
Areal
- 756700 km2
-
Myntenhet
- Chilensk peso
-
BNI pr innbygger
- 28 685 PPP$
-
Nasjonaldag
- 18. september
-
Andre landsider
Geografi
Chile er et langstrakt og smalt land, som en enorm kyst mot Stillehavet i vest. Det er over 4200 kilometer langt, og har store klimatiske variasjoner. I nord ligger verdens tørreste område – Atacamaørkenen. Klimaet sør i landet er svalt og regnfullt, og naturen ligner den man finner i de skandinaviske landene med granskog, fjorder, innsjøer og skjærgårdskyst. Klimaet i landet påvirkes også av Humboldtstrømmen som gjør innlandet varmere enn kystområdene, og fører med seg kald natt-tåke til steppelandene og ørkenene i nord.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Chile hatt stor suksess innen lakseoppdrett. Dessverre har næringen hatt negativ effekt på miljøet. Utslipp av kjemikalier og næringsstoffer fra anleggene har blitt et stort problem for fauna på havbunnen og vannkvalitet. Et annet miljøproblem i Chile er omfattende skoghogst. Eksport av treprodukter er svært lønnsomt og derfor også svært utbredt. Skoghogst i kombinasjon med utslipp fra industrien og menneskelig forurensning forårsaker alvorlig luftforurensning i byene.
I 2010 ble Chile rammet av et kraftig jordskjelv som utløste en tsunami. Ødeleggelsene var store og over 450 mennesker mistet livet.
Historie
Med Andesfjellene som barrikade sørget naturen i lang tid selv for å isolere urfolk i Chile fra resten av verden. I 1540 ankom spanjolene og landet ble underlagt visekongedømmet Peru. Spanjolene møtte motstand fra urbefolkningen i området, men nådde i 1541 den fruktbare dalen i Chile og grunnla Santiago. Et århundre senere var urbefolkningen halvert på grunn av alle krigene mot spanjolene og sykdommene fra Europa. I 1818 ble Chile formelt selvstendig fra Spania, noe som ble begynnelsen på en lang demokratisk epoke. Med unntak av to perioder med anarki på 1830- og 1930-tallet, varte demokratiet helt til 1973.
Salvador Allende var den første marxistiske presidenten som ble valgt demokratisk, i 1970. Ved å nasjonalisere økonomien klarte Allende å øke lønninger og kjøpekraft, og minke arbeidsledigheten, men hans sosialistiske politikk skremte vekk investorer og kapital strømmet ut av landet. I 1973 gjennomførte Augusto Pinochet et statskupp med sikte på å knuse Allende sin marxistiske politikk. Perioden Pinochet satt ved makten var preget økonomisk vekst, men også grov undertrykkelse og strengt diktatur.
Etter store demonstrasjoner og flere opprør ble det avholdt demokratisk valg i 1989. Siden da har makten vekslet mellom to store partiallianser; Sentrum-venstrealliansen Concertación og Sentrum-høyrealliansen Chile Vamos. Den tidligere presidenten Sebastian Piñera vant valget i 2018 og brakte med seg en brennende misnøye hos den chilenske befolkningen. 2019 var preget av protester og demonstrasjoner, av både fredelig og voldelig slag. Demonstrantene krevde sosial og økonomisk rettferdighet, ettersom at Chile er en av de landene med høyest ulikhet i verden (i følge OECD). Oktober 2020 ble det holdt en folkeavstemning om ny grunnlov, og et overveldende flertall stemte for.
Økologiske fotavtrykk
2,5
Samfunn og politikk
Chile er en demokratisk republikk der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Landet er en enhetsstat, men har 15 regioner og 346 kommuner. Den lovgivende makt er delt i to kamre, Senatet og Chamber of Deputies. Politikken domineres av de to fløyene fra vestre og høyre.
Chile rangeres ofte som et av de mest demokratiske og frie landene i Sør-Amerika. Politiske partier kan operere fritt, rettferdig demokratiske valg holdes jevnlig, og organisering- og forsamlingsfrihet respekteres. En korrupsjonsskandale innen den nasjonale politistyrken og landkonflikter med Mapuche-folket har skapt reaksjoner hos blant annet FN og menneskerettighetsaktivister, som har kritisert Chile for dette. Det pågår fortsatt etterforskning av personer som brøt menneskerettighetene under militærdiktaturet.
Under en folkeavstemning i september stemte et stort flertall nei over utkastet til en ny progressiv grunnlov. Utkastet innebar blant annet lovfestet rett til et sunt klima og miljø, og at Chile kunne bli en flernasjonal stat. De chilenske myndighetene er i gang med å endre utkastet.
Menneskelig utvikling
41 av 188
Økonomi og handel
Chiles økonomi er blant de mest stabile og konkurransedyktige i Latin-Amerika. Helt siden kolonitiden har Chiles økonomi i stor grad basert seg på eksport av råvarer fra jordbruk og gruvedrift. Kobber er den viktigste eksportvaren, og Chile har siden 1980-tallet vært verdens ledende kobberprodusent. De siste årene har likevel andre produkter overtatt deler av kobberets rolle. Varer som frukt, vin, tre og fisk er i dag viktige eksportvarer. Kina, USA, EU, Peru, Argentina og Brasil er landets viktigste handelspartnere.
Det tidligere militærregimet førte til at Chile fikk en relativt stor utenlandsgjeld. Gjelden minsket kraftig i takt med landets økonomiske vekst under 1990- og 2000-tallet. Den velholdte økonomien og reformer i finanssektoren førte til at Chile i 2010, som det første av de søramerikanske landene, ble godkjent som medlem i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD. Tross god økonomi er arbeidsledigheten i landet høy, noe som blant annet kan forklares med at utvidelsen av gruvesektoren ikke skapte flere arbeidsplasser da det heller ble investert i avanserte teknologiske instrumenter.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook, TV2, Nature, Reuters. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Chile på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
19 250 192
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
28 685
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,3
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,80
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,7
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,187
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
