Colombia
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bogota
-
Etniske grupper
- Europeisk+indiansk og europeisk opprinnelse 84,2%, afrikansk+Colombisk opprinnelse 10,4 %, Amerindianerer 3,4 %, (2005 est.)
-
Språk
- Spansk (offisielt)
-
Religion
- Romersk katolske 79%, protestanter 14%, andre/uspesifisert 7 % (2014 est.)
-
Innbyggertall
- 49 464 683 (2018)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 1 141 749 km²
-
Myntenhet
- Colombiansk peso
-
BNI pr innbygger
- 16 012 PPP$
-
Nasjonaldag
- 20. juli
-
Andre landsider
Geografi
Colombia er det fjerde største landet i Sør-Amerika, og preges i stor grad av fjellområder i øst, og regnskogen Amazonas i vest. Ved grensen mot Ecuador deles Andesfjellene inn i tre fjellkjeder. To av dem går nordover mot Det karibiske hav, mens den tredje går i nordøstlig retning. Det er mange fjelltopper på mer enn 5000 m.o.h. Mellom fjellkjedene renner elvene Magdalena og Cauca, og dette er også det mest befolkningsrike området. Hovedstaden Bogotá ligger på et platå i en av de østre fjellkjedene. Temperaturen er jevn hele året. Det er kaldt i fjellene, og det er alltid snø på de høyeste toppene.
Klimaendringene preger også Colombia, og enkelte isbreer har begynt å smelte. Landet ligger mellom to kontinentalplater, noe som gjør at det ofte er jordskjelv og vulkanutbrudd. Omlag halvparten av Colombia er dekket av skog, og avskogning fører til utrydding av mange dyre- og plantearter. På grunn av overbruk av plantevernmidler er jord- og vannkvaliteten dårlig.
Historie
Arkeologiske funn viser at Colombia var bebodd av indianere allerede for 13 000 år siden. De drev tidlig avansert jordbruk med bruk av blant annet kunstig vanning, og de var tidlig ute med å utvikle komplekse politiske systemer. I 1499 kom spanske erobrere til Colombia, og landets første by, Santa Marta, ble grunnlagt i 1525. Colombia var Spanias største kilde til gull, og Cartagena ble raskt en av de viktigste havnene i det spanske imperiet. Fordi spanskfødte og amerikanskfødte hadde ulike rettigheter, økte etter hvert de politiske spenningene i samfunnet og motstanden mot Spania var stor, og ved hjelp av frihetshelten Simón Bolívar ble selvstendighet oppnådd i 1819.
1900-tallet var preget av voldelige konflikter mellom de konservative og de liberale. Først ved militærkuppet i 1953 begynte de å samarbeide, og fra 1957 delte de på makten de neste 20 årene. I dette politiske samarbeidet ble venstresiden utestengt, noe som førte til fremvekst av paramilitære og voldelige geriljabevegelser, særlig i byene.
Over 50 år med væpnet konflikt mellom geriljagrupper, hæren, paramilitære grupper fra høyresiden og narkotikaligaer har i stor grad preget Colombias moderne historie.
Økologiske fotavtrykk
1,1
Samfunn og politikk
Colombia er en republikk der presidenten har den utøvende makten, mens kongressen har lovgivende makt. Grunnloven sier at menneskerettighetene til innbyggerne skal beskyttes, men under borgerkrigen har det blitt begått grove overgrep fra alle parter i konflikten.
Siden slutten av 1990-tallet har de liberale stort sett hatt den politiske makten. Landet fikk ny grunnlov i 1991, noe som førte til at flere mindre partier kunne stille til valg i kongressen. I 2010 startet forhandlingene mellom presidenten og FARC-geriljaen, og i september 2016 skrev partene under en fredsavtale som skal stoppe verdens lengste pågående væpnede konflikt. Norske diplomater hadde en sentral rolle i utviklingen av fredsavtalen. President Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris i 2016 for sitt arbeid med fredsavtalen. Landet er fortsatt preget av krig, men befolkningen håper på fred etter undertegnelsen av fredsavtalen.
En statlig utredning fra 2011 meldte at nesten 220 000 mennesker har blitt drept i konflikten siden 1959, og av disse er ca. 80 prosent ubevæpnede sivile. Colombia er det landet i verden med flest interne flyktninger etter Syria.
Menneskelig utvikling
79 av 186
Økonomi og handel
Colombia har hatt god økonomisk utvikling de seneste årene, som følge av den politiske liberaliseringen på 1990-tallet. På 2000-tallet satset styresmaktene på økt sikkerhet i byene, som førte til en økning i utenlandske investeringer. Tradisjonelt har økonomien vært basert på jordbruk, i tillegg til store inntekter fra eksport av kaffe og bananer.
I dag er olje Colombias viktigste lovlige eksportvare. Landet eksporterer også store mengder ulovlig kokain. Narkotikaeksporten gir utfordringer for politiet, da det er etablert store og voldelige narkotikakarteller med stor makt. Kartellene hvitvasker penger, og verdien av dette utgjør mer enn fem prosent av bruttonasjonalproduktet i landet.
De siste årene har forholdet til nabolandene i Sør-Amerika blitt dårligere fordi båndene til USA er blitt tettere. Colombia har frihandelsavtaler både med USA, EU og Kina. Om landets økonomi kommer til å fortsette å vokse henger tett sammen med om de klarer å skape fred.
Kart
Statistikk
Statistikk for Colombia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
50 882 891
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
14
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
16 012
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,79
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,7
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,5
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,411
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
