Costa Rica
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- San Jose
-
Etniske grupper
- Europeisk opprinnelse/mestiser 83,6%, afrikansk opprinnelse 7,8%, indianere 2,4%, andre 6,2 (2011)
-
Språk
- Spansk (offisiell), engelsk
-
Religion
- Romersk katolske 76.3%, evangelister 13.7%, Jehovas vitner 1.3%, andre protestanter 0.7%, andre 4.8%, ingen 3.2%
-
Innbyggertall
- 5 094 000 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 51 100 Km2
-
Myntenhet
- Costaricansk colón
-
BNI pr innbygger
- 16 610 PPP$
-
Nasjonaldag
- 15. september
-
Andre landsider
Geografi
Costa Rica ligger i Mellom-Amerika, mellom Nicaragua i nord og Panama i sørøst. Landet har kystlinje mot Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Costa Rica omfatter også øya Isla del Coco i Stillehavet, som ligger ca. 550 km fra kysten. Costa Ricas midtre del består av et fjellområde som deler landet i en vestlig og en østlig del. I dette fjellsystemet ligger landets høyeste punkt, Cerro Chirripo, som er 3819 meter høyt. Det er et enormt dyremangfold i landet, og rundt en firedel av landets areal er vernede områder.
Det er to årstider i Costa Rica: en regntid, fra mai til november, og en tørketid, fra desember til april. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Landets største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
Historie
Før Kristoffer Columbus ankom Costa Rica som første europeer i 1502, bodde det mayaer og chibchaer i landet. Europeerne var lite interessert i landet i begynnelsen, og europeisk bosetting begynte derfor først 20 år senere. Landet ble en spansk koloni og urbefolkningen, indianerne, ble fordrevet eller døde av sykdommer europeerne tok med seg.
Fordi Costa Rica lå langt fra den koloniale hovedstaden i Guatemala utviklet området et felleskap av spanske småbønder med egen identitet og med større økonomisk likhet enn i andre deler av Latin-Amerika. På midten av 1800-tallet utviklet kaffe og bananer seg til å bli landets viktigste økonomiske grunnlag. Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Costa Rica var medlem av den Mellomamerikanske Føderale Republikk frem til 1838, da landet ble en egen republikk.
Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Først i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og senere i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg. I 1949 avskaffet Costa Rica militæret. José Figueres Ferrer grunnla det sosialdemokratiske partiet Det nasjonale befrielsespartiet (PLN). Ferrers parti skulle dominere politikken de neste tiårene. Da hadde hans forgjenger Guardia allerede innført en sterk sosialpolitikk i landet. Med støtte fra kommunister, fagforeningene og den katolske kirken var grunnlaget for det som har blitt den costaricanske velferdsstaten lagt. Under Ferrer ble stemmeretten utvidet til å gjelde både kvinner og svarte. Bankene ble underlagt staten, formueskatt ble innført, bøndene fikk statlig støtte, og de viktigste samfunnsoppgavene skulle løses av statlige selskaper.
I 2001 ble det bygget en mur langs grensen til nabolandet Nicaragua, noe som har ført til store uenigheter mellom de to landene.
Økologiske fotavtrykk
1,5
Samfunn og politikk
Costa Rica har de beste sosiale velferdsordningene og de beste levekårene i Mellom-Amerika. Landet er også et av regionens mest stabile land, med en lang demokratisk tradisjon. Costa Rica har allmenn stemmerett og landets president og nasjonalforsamling velges for fire år av gangen. Landet har vært preget av to partier, men de siste tiårene har dette blitt utfordret av flere kandidater. I tillegg ble landet rystet av en korrupsjonsskandale i 2004 der to tidligere presidenter ble dømt.
Til tross for for landets velferd er det store forskjeller mellom rike og fattige. Økonomisk vekst i landet har stort sett kommet de rike til gode. Hver femte costaricaner regnes i dag som fattig. Det er en institusjonalisert og effektiv beskyttelse av menneskerettighetene i landet.
Lovlige og ulovlige innvandrere fra Nicaragua kommer i økende grad til Costa Rica som lavtlønnede arbeidstakere. Dette er en utfordring for det godt utbygde velferdssystemet i landet. Organisert kriminalitet og narkotikahandel utgjør også større og større samfunnsproblemer i landet, da landet er transit-land fra Sør-Amerika og nordover.
Menneskelig utvikling
67 av 186
Økonomi og handel
Costa Rica har tradisjonelt vært et jordbruksland. Dyrking av kaffe, bananer, ananas, sukkerrør, kakao, ris, mais, poteter og bønner har opp gjennom historien vært de viktigste inntektskildene.
I dag er også turismen en betydelig næring i landet, og landet er et de fremste reisemålene i verden. En nedgang i økonomien rystet Costa Rica på slutten av 1990-tallet, men etter årtusenskiftet har landets økonomi igjen begynt å vokse. Myndighetenes ønske om å styrke høyteknologiske bedrifter, for å øke eksporten, er en av forklaringene bak veksten. Landet sliter med et budsjettunderskudd fra tiden rundt finanskrisen i 2008, som desverre ser ut til å vokse.
I dag er Costa Ricas økonomi sterkt basert på landbruk, turisme og eksport av elektronikk. Etter en avstemning blant folket i Costa Rica i 2007 inngikk Costa Rica en frihandelsavtale med USA. USA er Costa Ricas største handelspartner og investor.
Kart
Statistikk
Her finner du statistikk for Costa Rica på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
5 094 118
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
9
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
16 610
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,62
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,8
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,285
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
