De forente arabiske emirater (Emiratene) ligger på sørkysten av Persiabukta, i den nordøstlige delen av Den arabiske halvøy. I øst grenser landet til Omanbukta. Landets viktigste byer ligger ved Persiabukta, mens i landets østlige del hever Hajarfjellene seg til 2500 moh.  

Den største delen av Emiratenes areal er sandørken, som i vest og sør grenser til Saudi-Arabia og i øst til Oman. Under én prosent av landet er dyrkbar jord. Det finnes noen oaser, og vannkildene der har gjort permanent beboelse samt dyrking av jord mulig. I ørkenen er det en del sterke sandstormer. Klimaet er varmt og tørt, spesielt i kystområdene der det regner lite. Mangel på ferskvann er en utfordring, og mesteparten av landets drikkevann er avsaltet sjøvann.  

Med olje som den viktigste naturressursen er Emiratenes strender, fugler og fisker skadet på grunn av store oljesøl. I tillegg generer flere anlegg miljøfarlige utslipp som også skader naturen og dyrelivet, blant annet sementfabrikker og tunge kjemiske fabrikker. De forente arabiske emirater investerer også store summer i solkraftverk og er i gang med å bygge en by helt fri for karbondioksidutslipp, Masdar City. Landet er også på vei til å bli det første arabiske landet med atomkraftverk.  

Den eldre historien til emiratene er mangelfull, men arkeologiske funn vitner til menneskelig aktivitet over 100 000 år tilbake i tid. Handel med omverden begynte rundt 3000 år fvt., og gjennom kamelkaravaner, og senere sjøfart, vokste bebyggelsen.  Den islamske profeten Muhammed døde i Medina (Saudi-Arabia) år 632, og i etterkant av hans død spredte islam seg raskt over den arabiske halvøya. Etter Vasco da Gamas oppdagelsesreiser på 1500-tallet, styrte portugiserne i 150 år. Deretter tok Det osmanske riket over makten. Mot slutten av 1800-tallet ble området et britisk protektorat. 

Veien mot selvstendighet startet etter andre verdenskrig. Da britene trakk seg ut av området i 1971 forente seks av emiratene seg i De forente arabiske emirater. Emiratet Ras al-Khaimah sluttet seg til føderasjonen året etter. Nabolandene Bahrain og Qatar skulle egentlig være med i føderasjonen, men disse to valgte å stå utenfor. Siden selvstendighet har landet vært politisk stabilt – men Emiratene har deltatt i flere kriger i andre land. 

Irak-Iran-krigen som startet i 1980, var den første trusselen mot Emiratene siden selvstendigheten. Irans trusler om å blokkere Hormuz-stredet, som er viktig for oljetransporten, ville ha lammet landet økonomisk. Emiratene ga derfor penger til Irak. Siden har Emiratene støttet Saudi-Arabia og USA militært i kriger, blant annet i Syria, Libya og Jemen, på bakgrunn av motiver som for eksempel at de vil kontrollere havner i Jemen. Støtten har gitt Emiratene viktige forsvars-avtaler med Frankrike og USA, og tillatelsen om å kjøpe avanserte våpen. FN har kritisert Emiratene for å begå krigsforbrytelser i Jemen. Norge har derfor avsluttet våpensalget til Emiratene.  

Emiratene består av syv sjeikdømmer (delstater) kalt for emirater, som til sammen danner føderasjonen De forente arabiske emirater. De syv emiratene er; Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-Khaimah, Sharjah og Umm al-Qaiwain. Fordi alle har selvstyre er det også syv ledere (emirer) som sitter i et føderalt råd sammen (Federal Supreme Council) og holder den formelle makten i føderasjonen. Emirene er ofte sjeiker som har arvet makten gjennom kongeslekter, som har regjert siden 1700- og 1800-tallet. Det føderale rådet velger presidenten og godkjenner visepresidenten. Hittil har presidenten alltid vært emiren av Abu Dhabi, mens visepresidenten alltid har vært emiren av Dubai. Disse to emirene har vetomakt i det føderale rådet. 

Politiske partier er ulovlig, og regimet er et av de strengeste diktaturene i Midtøsten. Islam er statsreligion og landets lovgivning er basert på sharialovene. Domstolene er forpliktet til å ta hensyn til sharialovene i sin lovanvendelse. En kan for eksempel bli dømt til pisking for utroskap eller bruk av narkotika.

Siden 1960-tallet har De forente arabiske emirater vært et av verdens viktigste oljeeksporterende land. Med oljeinntektene har myndighetene bygget ut infrastruktur og gode velferdsordninger som helsetjenester og utdanning. Denne velferden gjør at folk har det forholdsvis bra til å bo i et diktatur. Den arabiske våren i 2011 og kampen for demokratisering i Midtøsten og Nord-Afrika fikk liten oppslutning i Emiratene. Regjeringen stilnet protest med å gi folket enda gunstigere velferdstjenester og fengslet høylytte kritikere. Kvinner kan inneha posisjoner i statsforvaltningen og utgjør en stor andel av de som studerer på universitetene, men arbeidslivet er ikke likestilt, og fagforeninger er ulovlige.  

De fleste som bor i emiratene er gjestearbeidere, som ikke er statsborgere. De lever ofte under vanskelige forhold og har i motsetning til statsborgerne, ikke tilgang til helsehjelp, utdanning eller andre sosiale ytelser.

De forente arabiske emirater har blitt veldig rikt siden oljeutvinningen startet i Abu Dhabi i 1962. Emiratene har omtrent 10 prosent av verdens oljeressurser, og 94 prosent av disse er i Abu Dhabi alene. Noen emirater er rikere enn andre. I de to rikeste, Dubai og Abu Dhabi, har tusenvis av familier fått gratis bosted. 

Tidligere var økonomien basert på handel og enklere varer som perler, fisk og dadler. Da oljeindustrien vokste, flyttet gjestearbeidere til landet – på 2000-tallet utgjorde gjestearbeidere over tre fjerdedeler av landets befolkning. Samtidig har landet raskt blitt modernisert og urbanisert. Olje- og gassektoren utgjør 30 prosent av BNP, og landet er derfor helt avhengig av den internasjonale oljeprisen. For å redusere oljeavhengigheten, bygger regjeringen ut finans-, turisme- og industrisektorene. Forretnings- og byggesektoren har vokst etter at utenlandske bedrifter og investorer har fått skattefrie områder og gratis jord, samt mulighet til å eie land. 

Dubai har blitt et internasjonalt finanssenter og et populært turistmål, men anses å være et sentrum for smugling og pengevasking. Landet har veldig høy banktetthet, med mange utenlandske banker, og i 1999 ble en børs åpnet. Viktige handelspartnere er Japan, USA, Kina, samt land i Vest-Europa.  

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). De forente arabiske emirater (Emiratene) er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Emiratene har gode militærforbindelser til USA og Frankrike, blant annet ved at landet kjøper en del militærutstyr og er allierte i flere kriger i regionen. 

Emiratene er medlem av flere internasjonale organisasjoner: 

• Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med blant andre Ecuador, Ghana, Gabon og Mosambik.       

Emiratene har et godt forhold til alle de fem faste i Sikkerhetsrådet. De er USAs største eksportmarked i Midtøsten, og USA er således en svært viktig handelspartner for dem. De to landene har normalt sett et godt forhold. På den annen side har Emiratene i de senere årene fått et stadig tettere forhold til Kina, noe USA ikke er glade for. USA har kommet med flere anmodninger til Emiratene om at de må kutte ned på sine økende kommersielle forbindelser med Kina. Frankrike er også en viktig handelspartner, spesielt når det kommer til militært utstyr.  

Tips 

Emiratene mener det er et stort behov for økt stabilitet og sikkerhet i Mali. På et møte om Mali i Sikkerhetsrådet 7. april 2022 la de vekt på at det må gjennomføres valg så raskt som mulig, i tråd med ønskene til befolkningen i Mali. 

I dette møtet tok Emiratene også opp trusselen terroristgrupper utgjør i Mali, og også i regionen rundt. Disse gruppene prøver stadig å utvide områdene de kontrollerer, til tross for innsatsen til nasjonale, regionale og internasjonale styrker. Emiratene vil derfor være positive til å øke innsatsen mot disse gruppene, og uttrykker sin fulle støtte til MINUSMA. Som et muslimsk land er det viktig for Emiratene å understreke at de fleste muslimer ikke støtter islamistisk terror. I dette møtet i Sikkerhetsrådet kan dere derfor gjerne ta ordet for å understreke dette, dersom dere mener at noen land snakker om muslimer som terrorister. Dere kan også ta opp at blant annet nød og sult driver mennesker til terrororganisasjoner, fordi de ikke ser noen annen utvei til overlevelse. Derfor kan nødhjelp utenfra være noe som hindrer oppblomstring av terror. Det går også an å presse Malis myndigheter til å være mer solidariske med befolkningen i nord.  

Emiratene mener også det er en sammenheng mellom fred og sikkerhet og klimautfordringer. De mener derfor det er lurt å se på sikkerhetsutfordringene som følger av klimaendringer, da dette kan være med å sikre mat- og vannsikkerhet i Mali. Dette vil igjen kunne være med å skape politisk stabilitet og sikkerhet i landet.  

Spesielt dette med hungersnød mener Emiratene at Sikkerhetsrådet må være veldig oppmerksomme på. Mali står i fare for hungersnød, så her mener de Sikkerhetsrådet må være tidlig ute med tiltak som forhindrer dette. Dette kan være i form av nødhjelp, men også tiltak mot klimaendringer.