De forente arabiske emirater (FAE/emiratene) ligger på sørkysten av Persiabukta, i den nordøstlige delen av Den arabiske halvøy. I øst grenser landet til Omanbukta. Landets viktigste byer ligger ved Persiabukta, mens i landets østlige del hever Hajarfjellene seg til 2500 moh.  

Den største delen av FAEs areal er sandørken, som i vest og sør grenser til Saudi-Arabia og i øst til Oman. Under én prosent av landet er dyrkbar jord. Det finnes noen oaser, og vannkildene der har gjort permanent beboelse samt dyrking av jord mulig. I ørkenen er det en del sterke sandstormer. Klimaet er varmt og tørt, spesielt i kystområdene der det regner lite. Mangel på ferskvann er en utfordring, og mesteparten av landets drikkevann er avsaltet sjøvann.  

Med olje som den viktigste naturressursen er FAEs strender, fugler og fisker skadet på grunn av store oljesøl. I tillegg generer flere anlegg miljøfarlige utslipp som også skader naturen og dyrelivet, blant annet sementfabrikker og tunge kjemiske fabrikker. De forente arabiske emirater investerer også store summer i solkraftverk og er i gang med å bygge en by helt fri for karbondioksidutslipp, Masdar City. Landet er også på vei til å bli det første arabiske landet med atomkraftverk.  

Den eldre historien til emiratene er mangelfull, men arkeologiske funn vitner til menneskelig aktivitet over 100 000 år tilbake i tid. Handel med omverden begynte rundt 3000 år fvt., og gjennom kamelkaravaner, og senere sjøfart, vokste bebyggelsen. Den islamske profeten Muhammed døde i Medina (Saudi-Arabia) år 632, og i etterkant av hans død spredte islam seg raskt over den arabiske halvøya. Etter Vasco da Gamas oppdagelsesreiser på 1500-tallet, styrte portugiserne i 150 år. Deretter tok Det osmanske riket over makten. Mot slutten av 1800-tallet ble området et britisk protektorat. 

Veien mot selvstendighet startet etter andre verdenskrig. Da britene trakk seg ut av området i 1971 forente seks av emiratene seg i De forente arabiske emirater. Emiratet Ras al-Khaimah sluttet seg til føderasjonen året etter. Nabolandene Bahrain og Qatar skulle egentlig være med i føderasjonen, men disse to valgte å stå utenfor. Siden selvstendighet har landet vært politisk stabilt – men FAE har deltatt i flere kriger i andre land. 

Irak-Iran-krigen som startet i 1980, var den første trusselen mot FAE siden selvstendigheten. Irans trusler om å blokkere Hormuz-stredet, som er viktig for oljetransporten, ville ha lammet FAE økonomisk. Emiratene ga derfor penger til Irak. Siden har FAE støttet Saudi-Arabia og USA militært i kriger, blant annet i Syria, Libya og Jemen, på bakgrunn av motiver som for eksempel at de vil kontrollere havner i Jemen. Støtten har gitt FAE viktige forsvars-avtaler med Frankrike og USA, og tillatelsen om å kjøpe avanserte våpen. FN har kritisert emiratene for å begå krigsforbrytelser i Jemen, og derfor har Norge avsluttet våpensalget til emiratene.  

FAE består av syv sjeikdømmer, kalt for emirater og til sammen danner de føderasjonen De forente arabiske emirater. De syv emiratene er; Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-Khaimah, Sharjah og Umm al-Qaiwain. Fordi alle har selvstyre er det også syv ledere (emirer) som sitter i et råd sammen (Federal supreme council, FSC) og holder den formelle makten i føderasjonen. Emirene er ofte sjeiker som har arvet makten gjennom kongeslekter som har regjert siden 1700- og 1800-tallet. FSC velger presidenten og godkjenner visepresidenten, og hittil har presidenten alltid vært emiren av Abu Dhabi, mens visepresidenten alltid har vært emiren av Dubai. Disse to emirene har vetomakt i FSC. Politiske partier er ulovlig, og regimet er et av de strengeste diktaturene i Midtøsten. 

Siden 1960-tallet har De forente arabiske emirater vært et av verdens viktigste oljeeksporterende land. Med oljeinntektene har myndighetene bygget ut infrastruktur og gode velferdsordninger som helsetjenester og utdanning. Denne velferden gjør at folk har det forholdsvis bra til å bo i et diktatur. Den arabiske våren i 2011 og kampen for demokratisering i Midtøsten og Nord-Afrika fikk liten oppslutning i FAE. Regjeringen stilnet protest med å gi folket enda gunstigere velferdstjenester og fengslet høylytte kritikere. Kvinner kan inneha posisjoner i statsforvaltningen og utgjør en stor andel av de som studerer på universitetene, men arbeidslivet er ikke likestilt, og fagforeninger er ulovlige.  

FAE har blitt veldig rikt siden oljeutvinningen startet i Abu Dhabi i 1962. Emiratene har omtrent 10 prosent av verdens oljeressurser, og 94 prosent av disse er i Abu Dhabi alene. Noen emirater er rikere enn andre. I de to rikeste, Dubai og Abu Dhabi, har tusenvis av familier fått gratis bosted. 

Tidligere var økonomien basert på handel og enklere varer som perler, fisk og dadler. Da oljeindustrien vokste, flyttet gjestearbeidere til landet – på 2000-tallet utgjorde gjestearbeidere over tre fjerdedeler av landets befolkning. Samtidig har landet raskt blitt modernisert og urbanisert. Olje- og gassektoren utgjør 30 prosent av BNP, og landet er derfor helt avhengig av den internasjonale oljeprisen. For å redusere oljeavhengigheten, bygger regjeringen ut finans-, turisme- og industrisektorene. Forretnings- og byggesektoren har vokst etter at utenlandske bedrifter og investorer har fått skattefrie områder og gratis jord, samt mulighet til å eie land. 

Dubai har blitt et internasjonalt finanssenter og et populært turistmål, men anses å være et sentrum for smugling og pengevasking. Landet har veldig høy banktetthet, med mange utenlandske banker, og i 1999 ble en børs åpnet. Viktige handelspartnere er Japan, USA, Kina, samt Vest-Europa.  

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Irans konflikt med USA og Israel, og spørsmål omkring atomvåpen). De forente arabiske emirater er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Emiratene har gode militærforbindelser til USA og Frankrike, blant annet ved at landet kjøper en del militærutstyr og er allierte i flere kriger i regionen.

De forente arabiske emirater har lenge hatt et anstrengt forhold til både Israel og Iran. Det skyldes ideologiske grunner, men også fordi landet har et nært forhold til Saudi-Arabia, som har Israel og Iran som maktpolitiske erkefiender i regionen.

I de siste årene har flere arabiske land, inkludert Emiratene i 2020, inngått en avtale med Israel om å normalisere forholdet til hverandre. USA har ledet avtaleprosessen. Uenigheter mellom Israel og Emiratene har blitt tonet ned, blant annet til fordel for en felles front mot Iran der landene har mer felles interesser.

Emiratene er medlem av flere internasjonale organisasjoner:

• Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), sammen med Iran, Albania, Gabon, Palestina, med flere.
• Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC), sammen med blant andre Iran.
• Den arabiske liga, sammen med Saudi-Arabia, Palestina og en rekke andre arabiske land.
• Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med blant andre Iran, India, Kenya, Ghana og Gabon.        

Tips  

De forente arabiske emirater er positive til atomavtalen med Iran og ønsker at den bevares. Men de er først og fremst opptatt av at det er Iran som må følge sine forpliktelser i avtalen. Emiratene er sånn sett på USA og Israels side i denne konflikten, selv om de vegrer seg for å fremstå som allierte til USA og Israel av historiske og ideologiske grunner.  

Emiratene har forpliktet seg til å følge Ikkespredningsavtalen. Landet har ikke sluttet seg til Avtalen om forbud mot atomvåpen, men er for å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten.