De forente arabiske emirater (Emiratene) ligger på sørkysten av Persiabukta, i den nordøstlige delen av Den arabiske halvøy. I øst grenser landet til Omanbukta. Landets viktigste byer ligger ved Persiabukta, mens i landets østlige del hever Hajarfjellene seg til 2500 moh.  

Den største delen av Emiratenes areal er sandørken, som i vest og sør grenser til Saudi-Arabia og i øst til Oman. Under én prosent av landet er dyrkbar jord. Det finnes noen oaser. Vannkildene har gjort det mulig å dyrke jord og bo der fast. I ørkenen er det en del sterke sandstormer. Klimaet er varmt og tørt, spesielt i kystområdene der det regner lite. Mangel på ferskvann er en utfordring, og mesteparten av landets drikkevann er avsaltet sjøvann.

Arkeologiske funn vitner til menneskelig aktivitet over 100 000 år tilbake i tid. Handel med omverden begynte rundt 3 000 år fvt., og gjennom kamelkaravaner, og senere sjøfart, vokste bebyggelsen. I etterkant av profeten Muhammeds døde i Medina (Saudi-Arabia) i år 632, spredte islam seg raskt over Den arabiske halvøya. Etter Vasco da Gamas oppdagelsesreiser på 1500-tallet, styrte portugiserne i området i 150 år. Deretter tok Det osmanske riket over makten. Mot slutten av 1800-tallet ble området et britisk protektorat.

Veien mot selvstendighet startet etter andre verdenskrig. Da britene trakk seg ut av området i 1971, forente seks av emiratene seg i De forente arabiske emirater. Emiratet Ras al-Khaimah sluttet seg til føderasjonen året etter. Nabolandene Bahrain og Qatar skulle egentlig være med i føderasjonen, men disse to valgte å stå utenfor. Siden selvstendigheten har Emiratene vært politisk stabilt, selv om landet har deltatt i flere kriger i andre land. Emiratene har ved flere anledninger støttet Saudi-Arabia og USA militært i kriger, blant annet i Libya, Syria og Jemen.

• Les mer om krigen i Libya her
• Les mer om krigen i Syria her
• Les mer om krigen i Jemen her 

De forente arabiske emirater (Emiratene) består av syv sjeikedømmer (delstater) kalt for emirater, som til sammen danner en føderasjonen. De syv emiratene er; Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-Khaimah, Sharjah og Umm al-Qaiwain. Fordi alle har selvstyre er det også syv ledere (emirer) som sitter i et føderalt råd sammen og holder den formelle makten i føderasjonen. Emirene er ofte sjeiker som har arvet makten gjennom kongeslekter, som har regjert siden 1700- og 1800-tallet. Det føderale rådet velger presidenten og godkjenner visepresidenten. Hittil har presidenten alltid vært emiren av Abu Dhabi, mens visepresidenten alltid har vært emiren av Dubai. Disse to emirene har vetomakt i det føderale rådet. 

Islam er statsreligion, og landets lover er basert på islamske lover (sharia). Domstolene er forpliktet til å ta hensyn til sharialovene i sin lovanvendelse. En kan for eksempel bli dømt til pisking for utroskap eller bruk av narkotika. Kvinner kan inneha posisjoner i statsforvaltningen og utgjør en stor andel av de som studerer på universitetene. Men arbeidslivet er ikke likestilt, og fagforeninger er ulovlige.

Med gode oljeinntekter har Emiratene bygget ut infrastruktur og gode velferdsordninger, som helsetjenester og utdanning. Denne velferden gjør at borgerne har det forholdsvis bra, selv uten politisk frihet. Men de fleste som bor i Emiratene er gjestearbeidere. De er ikke statsborgere. De lever ofte under vanskelige forhold, uten helsehjelp, utdanning eller andre sosiale ytelser, slik de emiratiske  statsborgerne har tilgang på.

De forente arabiske emirater (Emiratene) har blitt veldig rikt på oljeeksport, siden oljeutvinningen startet i Abu Dhabi i 1962. Emiratene har omtrent 10 prosent av verdens oljeressurser, og 94 prosent av disse er i Abu Dhabi alene. Noen emirater er rikere enn andre. I de to rikeste, Dubai og Abu Dhabi, har tusenvis av familier fått gratis bosted. Viktige handelspartnere er Japan, USA, Kina og land i Vest-Europa.

Tidligere var økonomien basert på varehandel, med perler, fisk og dadler. Da oljeindustrien vokste, flyttet mange gjestearbeidere til landet. Gjestearbeidere og andre innvandrere utgjør i dag over 80 prosent av landets befolkning. Olje- og gassektoren utgjør nå rundt 30 prosent av landets inntekt. For å redusere oljeavhengigheten, har myndighetene investert mye i finans-, turisme- og industrisektorene. Forretnings- og byggesektoren har vokst etter at utenlandske bedrifter og investorer har fått skattefrie områder og gratis jord, samt mulighet til å eie land. Dubai har blitt et internasjonalt finanssenter og et populært turistmål. Landet har veldig høy banktetthet, med mange utenlandske banker.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). De forente arabiske emirater (Emiratene) er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

De forente arabiske emirater (FAE) har gode militærforbindelser til USA og Frankrike, blant annet ved at landet kjøper en del militærutstyr og er allierte i flere kriger i regionen. De er også medlem av flere internasjonale organisasjoner. 

Emiratene har et godt forhold til alle de fem faste landene i Sikkerhetsrådet. De er USAs største eksportmarked i Midtøsten, og USA er således en svært viktig handelspartner for dem. De to landene har normalt sett et godt forhold. På den annen side har Emiratene i de senere årene fått et stadig tettere forhold til Kina, noe USA ikke er glade for. USA har kommet med flere anmodninger til Emiratene om at de må kutte ned på sine økende kommersielle forbindelser med Kina. Frankrike er også en viktig handelspartner, spesielt når det kommer til militært utstyr.   

Tips 

Emiratene mener det er et stort behov for økt stabilitet og sikkerhet i Mali. På et møte om Mali i Sikkerhetsrådet 12. april 2023, la de vekt på at det trengs en bred tilnærming til konflikten i Mali. Man må se på flere ting samtidig; den politiske situasjonen, sikkerhet, nødhjelp og utvikling. Dere kan også vektlegge at det er viktig å tenke på hele regionen Sahel når det kommer til sikkerhetsarbeidet. Terrortrusselen forekommer ikke bare i Mali, men flyter over grensene til nabolandene. Grensekontroll, og bedre samarbeid på tvers av landegrenser, er avgjørende for å lykkes med å stoppe terroristene. Disse terrorgruppene prøver stadig å utvide områdene de kontrollerer, til tross for innsatsen til nasjonale, regionale og internasjonale styrker. FAE stemte for resolusjonen 30. juni 2023 som handlet om å trekke MINUSMA ut av Mali. De ville helst sett at styrken fortsatte, men det ble umulig da Mali krevde at den skulle ut.  

I møtet 12. april 2023 tok Emiratene også opp at det er svært viktig med fremdrift når det kommer til presidentvalget som skal avholdes i 2024. Dette er det mange land som mener, så i dette spørsmålet bør det være lett å finne allierte. Etter at Mali ba FN trekke ut sine styrker, er det økt bekymring for at presidentvalget kan stå i fare. 

Som et muslimsk land er det viktig for Emiratene å understreke at de fleste muslimer ikke støtter islamistisk terror. I dette møtet i Sikkerhetsrådet kan dere derfor gjerne ta ordet for å understreke dette, dersom dere mener at noen land snakker om muslimer som terrorister. Dere kan også ta opp at blant annet nød og sult driver mennesker til terrororganisasjoner, fordi de ikke ser noen annen utvei til overlevelse. Derfor kan nødhjelp utenfra være noe som hindrer nyrekruttering til terrorgrupper. Det går også an å presse Malis myndigheter til å være mer solidariske med befolkningen i nord.   

Emiratene mener også det er en sammenheng mellom fred og sikkerhet og klimautfordringer. De mener derfor det er lurt å se på sikkerhetsutfordringene som følger av klimaendringer, da dette kan være med å sikre mat- og vannsikkerhet i Mali. Dette vil igjen kunne være med å skape politisk stabilitet og sikkerhet i landet.   

Spesielt dette med hungersnød mener Emiratene at Sikkerhetsrådet må være veldig oppmerksomme på. Mali står i fare for hungersnød, så her mener de Sikkerhetsrådet må være tidlig ute med tiltak som forhindrer dette. Dette kan være i form av nødhjelp, men også tiltak mot klimaendringer. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.