Den sentralafrikanske republikk

Sist oppdatert: 09.06.2022

Den sentralafrikanske republikk (SAR) ligger, som navnet tilsier, ganske midt i Afrika. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående krigen i SAR, som begynte i 2012, kan du lese mer om den her.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bangui

Etniske grupper

Baya 28,8%, Banda 22,9%, Mandjia 9,9%, Sara 7,9%, M'Baka 7,9%, Mboum 6%, Arab-Fulani (Peul) 6%, Ngbanki 5.5%, Zande-Nzakara 3% andre 3%

Språk

Fransk (offisielt), Sangho, andre stammespråk,

Religion

Kristne 89%, Muslimer 9%, folketro 1%, andre 1%. Notat: naturreligion påvirker den kristen majoriteten sterkt.

Innbyggertall

4 919 987 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

622 980 Km2

Myntenhet

Sentralafrikansk CFA-franc

BNI pr innbygger

920 PPP$

Nasjonaldag

1. desember

Andre landsider

Geografi

Den sentralafrikanske republikk ligger på en høyslette uten kyst, omtrent midt i Afrika. Nær halvparten av landarealet er skogkledd, med tropisk regnskog i sør. Store deler av landskapet er savanner med gress og smale skogsbelter langs elvene. Mot nord renner elven Chari med sine sideelver, mens elven Ubangui renner sørover og utgjør grensen mot Den demokratiske republikken Kongo. Landet har et tropisk klima med temperaturer på mellom 24-27 grader året rundt. Hvert år gjennomgår landet lengre tørkeperioder og to regnperioder; disse er fra mars-mai og fra juli-september. I regnperiodene kan det oppstå flom.

Forurenset drikkevann, avskoging og ørkenspredning er store klima- og miljøutfordringer for landet. Landet var tidligere kjent for å være et av områdene i verden med best bevart urørt natur og arter av ville dyr, men i dag utgjør krypskyting og ørkenspredning en stor trussel mot det biologiske mangfoldet.

Historie

Arkeologiske funn tyder på at mennesker har bodd i området som i dag utgjør Den sentralafrikanske republikk i minst 10 000 år. De første bosetterne var trolig nomader som skiftet boplass regelmessig. På 1600-tallet begynte slavehandelen i landet, da arabisktalende handelsmenn utvidet handelsrutene sine til å gå gjennom regionen. Frankrike koloniserte landet på slutten av 1800-tallet, og lokalbefolkningen ble utsatt for tvangsarbeid på plantasjer, tvangsflytting og brutale avstraffingsmetoder.

Siden frigjøringen fra Frankrike i 1960 har voldelige opprør og hyppige militærkupp hindret forsøk på å opprette demokrati. I etterkant av valget i 2011 vokste det frem stor politisk misnøye mot Bozizé-regimet, som hadde hatt makten siden 2003. Opprørskoalisjonen Séléka gjorde voldelige opprør, og gjennomførte statskupp i 2013. Maktovertakelsen utløste en brutal borgerkrig i landet der muslimer og kristne organiserte seg i hver sine militsgrupper. Etter kuppet ble en overgangsregjering satt inn, men voldelige sammenstøt i flere deler av landet gjorde det vanskelig for statsapparatet å få kontroll på situasjonen. Folkeavstemningen i 2015 førte til opprettelsen av en ny grunnlov, og landet har hatt en demokratisk valgt president siden 2016. Vold, opprør og ustabilitet fortsetter likevel å prege landet.

Les mer her om konflikten i Den sentralafrikanske republikk

Økologiske fotavtrykk

0,7

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den sentralafrikanske republikk ville vi trenge 0,7 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Landets statsoverhode er en president som velges i allmenne valg hvert femte år. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Den lovgivende makten, parlamentet, blir i likhet med presidenten valgt for en periode på fem år. Politikken er svært preget av konflikter mellom ulike etniske og religiøse grupper, fattigdom, ulikhet og manglende tillit til myndighetene. Korrupsjon er også svært utbredt, både i politikken, rettssystemet og det offentlige liv. Landet regnes i dag for å være en mislykket stat, med store demokratiske mangler. Innbyggerne mangler grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til personlig sikkerhet, ytringsfrihet og mediefrihet.

Omtrent 70 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, og over halvparten mangler tilgang til grunnleggende medisinsk hjelp. I prinsippet er skolegang gratis for barn i alderen 6-14 år, men flere år med borgerkrig har ført til at mange barn ikke har hatt mulighet til å gå på skolen. Omtrent 40 prosent av den voksne befolkningen kan verken lese eller skrive. Det er store kjønnsforskjeller, og voldshandlinger og seksuelle overgrep mot kvinner og jenter er svært utbredt. Tusenvis er drept i borgerkrigen, og over en tredjedel av befolkningen er drevet på flukt. Dette skjer til tross for at FN og andre internasjonale styrker har vært inne i landet i flere ganger i forsøk på å opprettholde våpenhvile.

Menneskelig utvikling

185 av 188

Den sentralafrikanske republikk er nummer 185 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Den sentralafrikanske republikk er et av verdens fattigste land til tross for store forekomster av naturressurser. Blant disse er skog, olje, diamanter, gull og uran. Den sårbare og underutviklede økonomien skyldes politisk og økonomisk vanstyre, krig, omfattende korrupsjon og lite utbygd infrastruktur. I dag er rundt 80 prosent av befolkningen sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske. De fleste driver småskalajordbruk til selvberging og lokalt salg, og de viktigste jordbruksvarene er blant annet kaffe, bomull, mais, ris og jordnøtter.

Mangel på kystlinje, toglinjer og et velfungerende veinett gjør det vanskelig å drive handel, som hindrer landets økonomiske utvikling. Varer eksporteres hovedsakelig ut av landet gjennom å fraktes med elvene og så inn i Republikken Kongo hvor de sendes videre. Opp mot halvparten av eksporten av diamanter er ulovlig og kommer ikke landet til gode. Frankrike er landets viktigste handelspartner, og bistår med betydelig økonomisk hjelp.

Kart

Statistikk

Statistikk for Den sentralafrikanske republikk på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet