Dominica
Den karibiske øystaten har vakker natur, men er svært utsatt for tropiske stormer og orkaner. Landet lever av bananindustri, men ønsker å utvikle turisme som en større inntektskilde i fremtiden.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Roseau
-
Etniske grupper
- Afrikansk opprinnelse 86,6 %, blandet opprinnelse 9,1 %, urbefolkning 2,9 %, andre 1,5 %, (2001)
-
Språk
- Engelsk (offisiell), fransk patois (kreolspråk)
-
Religion
- Romersk katolske 61,4 %, protestanter 28,6 %, ingen 6,1 %, rastafari 1,3 %, jehovas vitner 1,2 %, andre 1,7 %,(2001)
-
Innbyggertall
- 71 986 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 750 km2
-
Myntenhet
- Østkaribisk dollar
-
BNI pr innbygger
- 11 974 PPP$
-
Nasjonaldag
- 3. november
-
Andre landsider
Geografi
Dominica er en liten øystat i det karibiske hav. Øya er kjent for sin rike natur med regnskog, fossefall, elver, sjøer og fuglereservater. Regnskogen, som dekker mesteparten av øya, er på UNESCOs verdensarvliste. Verdens nest største varme kilde befinner seg også på øya. Øya har åtte vulkaner, men til forskjell fra sine naboøyer har Dominica nesten ingen sandstrender. Over en tredjedel av øyen er jordbruksareal, og av dette utgjør størstedelen bananplantasjer. På Dominica finnes også verdens største papegøyeart, som blant annet er avbildet i landets flagg.
Øya ligger i et område som er meget utsatt for orkaner og flom, og har et varmt og tropisk klima. Klimaendringer fører til mer ekstremvær, og landet er ett av de meste utsatte i verden når det gjelder klimaforandringer. Myndighetene har derfor innført et klimastabilitetsprogram med etablerte mål og planer for hvordan de skal redusere sårbarheten for klimaendringer og ekstremvær. En vedvarende bekymring for befolkningen er vannmangel, ettersom vannet forurenses av landbrukskjemikalier og ubehandlet kloakk. Skogområdene trues av utvidelse av jordbruket, som fører til jorderosjon. Det er planer om å bygge en stor flyplass på Dominica, men man er redd for at den skal true landets mangfoldige natur. Mange plante- og dyrearter som var antatt å være utryddet har senere blitt funnet på øya.
Historie
Dominica har vært bebodd av urfolk i rundt 3000 år, og de første folkegruppene i området var arawakere og karibere. Ettersom Kristoffer Columbus ble den første europeer til å se øya, på søndag 3. november 1493, gav han øya navnet «Dominica» etter det spanske ordet for søndag. Den bratte og uvelkomne naturen på øya gjorde at lokalbefolkningen holdt stand mot de europeiske kolonimaktene i nesten 200 år. Kamper og europeiske sykdommer førte likevel til mange tap av blant urfolket. Da Frankrike til slutt etablerte en koloni på Dominica på 1700-tallet var det den siste av de karibiske øyene som ble kolonisert.
I årene som fulgte hadde først Frankrike, og deretter Storbritannia kontroll over øya. Under kolonitiden ble det anlagt plantasjer og ført over slaver fra Afrika, før slaveri etter hvert ble ulovlig. I 1960 fikk Dominica indre selvstyre, og i 1978 ble landet en fullverdig selvstendig stat. De første årene som selvstendig nasjon var turbulente, med streik, protester, kuppforsøk og en statsleder som ble tvunget til å trekke seg på grunn av misnøye i befolkningen. Ved valget i 1980 vant en kvinnelig partileder valget. Hun var dermed Karibias første kvinnelige statsleder, og forble sittende som statsminister i Dominica i 15 år.
Opp gjennom historien har Dominica flere ganger blitt hardt rammet av orkaner. Den siste store orkanen var orkanen Maria som rammet landet i 2017. Den brakte med seg katastrofale ødeleggelser, hvorav over 90 % av bygningsstrukturene på øya hadde blitt påført skader, hele avlinger var ødelagt og flere titalls mennesker var savnet og døde.
Økologiske fotavtrykk
1,4
Samfunn og politikk
Dominica er en republikk der presidenten blir valgt for en femårsperiode av parlamentet, og har rolle som statsoverhode. Den utøvende makten ligger hos statsministeren, som leder regjeringen. Parlamentet har den lovgivende makten i landet og det avholdes parlamentsvalg hvert femte år.
De økonomiske forskjellene mellom fattige og rike er relativt små. Likevel er det bare de i fast jobb som kan nyte velferdsgoder som pensjon og sykepenger. Dette skaper utfordringer i og med at så mye som 23 prosent av befolkningen er arbeidsledige. Sammenlignet med sine karibiske naboland er kriminaliteten på Dominica totalt sett relativt lav. De seneste trendene viser imidlertid at kriminaliteten stiger, særlig knyttet til narkotikahandel. Dominica har også veldig strenge lover knyttet til LHBTI, blant annet kan homofili bli straffet med opp til 10 års fengsel. Landet har ikke militære styrker.
Menneskelig utvikling
100 av 188
Økonomi og handel
Dominica er et av de fattigste landene i Karibia. Økonomien i Dominica har i stor grad vært basert på bananeksport, og jordbruket er den viktigste næringen i landet. Jordbruket har under orkaner blitt påførte store skader og økonomien har blitt svekket deretter. Sårbarheten i å være avhengig av kun en industri har ført til at landet aktivt har prøvd å utvikle andre næringer. Eksport av såpe, sitrusfrukter og grønnsaker er også viktig for økonomien.
Den vakre naturen og den tropiske beliggenheten gjør Dominica attraktiv for turisme. Denne industrien er en viktig del av fremtidsplanene for øya, men er for øyeblikket relativt underutviklet, og lider av øyas mangel på en større internasjonal flyplass. Siden 1998 har landet også prøvd å trekke utenlandsk kapital til øya, ved å posisjonere seg som et skatteparadis.
Kart
Statistikk
Statistikk for Dominica på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
72 337
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
35
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
11 974
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,6
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
2,37
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.