Ekvatorial-Guinea
Ekvatorial-Guinea ligger på vestkysten i det sentrale Afrika. Landet grenser til Kamerun i nord, Gabon i øst og sør, og Atlanterhavet i vest. Visste du at landet er det eneste i Afrika som har spansk som offisielt språk? På denne siden finner du alt du bør vite om landet.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Malabo
-
Etniske grupper
- Fang 85.7%, bubi 6.5%, mdowe 3.6%, annobon 1.6%, bujeba 1.1%, andre 1.4% (1994)
-
Språk
- Spansk 67.6% (offisielt), andre 32.4% (inkludert fransk (offisielt), Fang, og Bubi) (1994)
-
Religion
- Katolikker 88%, protestanter 5%, muslimer 2%, andre 5% (2015).
-
Innbyggertall
- 1 449 891 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 28 050 km²
-
Myntenhet
- CFA-franc
-
BNI pr innbygger
- 16 080 PPP$
-
Nasjonaldag
- 12. oktober
-
Andre landsider
Geografi
Ekvatorial-Guinea er et av Afrika sine minste land, både i form av areal og befolkning. Landet består av en fastlandsdel og fem øyer. På den største øya, Bioko, ligger hovedstaden Malabo. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen bor på fastlandet, som stort sett er dekket av regnskog. Bioko er en vulkansk øy, og er dekket av jungel. I nord er det kaffe- og kakaoplantasjer.
Landet har et tropisk regnklima og et rikt dyre- og planteliv. Det er varmt hele året med en temperatur rundt 30 grader, og 90 prosent luftfuktighet. Syd-vest på Bioko er et av de områdene på jordkloden med mest nedbør. Det kan komme opp mot 11 000 millimeter nedbør i året.
Utviklingen i olje- og skogsindustrien har skapt flere miljøproblemer. Oljeutslipp har skadet kystlinjen, og mange av landets dyre- og plantearter trues, fordi store regnskogsområder er hugget ned.
Historie
Ekvatorial-Guinea ble befolket allerede i jernalderen. Landet ble en portugisisk koloni på 1400-tallet, og var kjent som en utskipningshavn for slaver i flere århundrer. De to hoveddelene av landet, fastlandet og øyen Bioko, hadde helt separat historie fram til de ble en spansk koloni i 1778. På Bioko dominerte bubifolket, mens bujeba, belungue og kombe-folkegruppene hadde klansamfunn på fastlandet. På 1950-tallet ble de første nasjonalistiske partiene i kolonien dannet. De var dominert av fang-folket og krevde selvstendighet fra Spania.
Ekvatorial-Guinea ble en selvstendig republikk i 1968. Francisco Macias Nguema ble landets første president. Han utviklet seg raskt til en brutal diktator. Rundt en tredel av befolkningen ble drept eller flyktet fra landet i hans regjeringstid. I 1979 gjorde presidentens nevø, Obiang Nguema, statskupp, og den tidligere diktatoren ble dømt til døden for folkemord og høyforræderi. Selv om de verste formene for maktmisbruk og undertrykkelse tok slutt ved maktskiftet, så har respekten for menneskerettighetene brutt sammen også under nevøen. Obiang Nguema er Afrikas lengststyrende diktator.
Økologiske fotavtrykk
1,2
Samfunn og politikk
Grunnloven sier at demokratisk flerpartisystem skal gjelde. I praksis er Ekvatorial-Guniea fullstendig styrt av president Obiang Nguema. Presidentens slektninger og klanmedlemmer har viktige posisjoner i regjeringen, for eksempel er hans sønn visepresident. Det har vært uroligheter og flere kuppforsøk de siste årene. Etter betydelig internasjonalt press ble det innført en ny grunnlov og flerpartisystem i 1991. Denne grunnloven førte ikke til reelle endringer, siden presidenten fortsatt har all kontroll over politikken og hindrer opposisjonen muligheten til å delta. Landet blir sett på som et av verdens hardeste diktaturer.
I 2011 ble det gjort endringer i grunnloven, som nå sier at presidenten bare kan velges for to perioder på syv år. Det er fortsatt uklart om Nguema vil følge denne loven. Flere organisasjoner melder om grove brudd på menneskerettighetene, rettssystemet er ikke fritt og bruk av tortur er vanlig. Landet har tvungen verneplikt på to år for alle 18 år gamle menn.
Underernæring og malaria er to utfordringer i samfunnet. Halvparten av befolkningen sliter med tilgang til rent drikkevann.
Menneskelig utvikling
142 av 188
Økonomi og handel
Ekvatorial-Guinea var tidligere et fattig land som levde av småskalajordbruk og eksport av kakao, kaffe og tømmer. Etter at det ble funnet olje og gass i 1995 ble situasjonen forandret, og økonomien var en av de raskest voksende i verden. Den økonomiske veksten har gjort landet til et av Afrikas rikeste på papiret, men nesten alle pengene har gått til presidenten og hans nærmeste familie og ansatte. Resten av befolkningen lever fremdeles i ekstrem fattigdom. Ekvatorial-Guinea mottar derfor mye bistand. Etter det ble kjent at bistandsmidler misbrukes, har Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre givere trukket seg ut av landet.
I dag er olje og gass landets viktigste eksportvare. Avhengigheten av olje gjorde at den økonomiske veksten stoppet opp da oljeprisene begynte å falle i 2013. I dag handler den økonomiske politikken om å bygge ut flere næringer, i tillegg til olje og gass. Ekvatorial-Guniea eksporterer for mer enn de importerer, og de viktigste handelsparterme er Kina, Spania og USA.
Kart
Statistikk
Statistikk for Ekvatorial-Guinea på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
1 714 671
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
4,1
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
77
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
16 080
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,45
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
5,3
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,4
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
