Elfenbenskysten

Sist oppdatert: 09.11.2020

Elfenbenskysten var lenge et av de mest stabile og fremgangsrike landene i Afrika og har en økonomi grunnlagt på kakao og kaffe. I etterkant av et statskupp ved årtusenskiftet har landet i større grad vært preget av uroligheter og ustabilitet.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Yamoussoukro

Etniske grupper

Akan 29 %, voltaique/gur 16 %, nordlige mande 15 %, krou 9 %, sørlige mande 7 %, uspesifisert/andre 43 % (2014)

Språk

Fransk, mer enn 60 lokale dialekter

Religion

Muslimer 43 %, katolikker 17 %, evangelisk kristne 12 %, metodister og andre kristne 5 %, animiste 4 %, andre/ingen 20 % gjestearbeidere: muslimer 73 %, kristne 18 % (2014)

Innbyggertall

26 378 274 (2020)

Styreform

Republikk

Areal

322 463 km²

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

5 850 PPP$

Nasjonaldag

7. august

Andre landsider

Geografi

Elfenbenskysten er omtrent like stort som Norge i areal. Kysten i sør består av klipper, lange sandbanker og grunne laguner. Ellers er landskapet flatt. Fire elver renner fra nord til sør, noe som gjør jorda fruktbar, særlig i øst. Elfenbenskysten har årlig to regnperioder i sør, og en i nord. Klimaet er generelt varmt med høy luftfuktighet. Klimaet har blitt varmere og regnskyllene mer uforutsigbare de siste tiårene.

I indre deler av landet lå det tidligere et belte av regnskog, men siden Elfenbenskysten lenge har vært en storeksportør av tropisk tømmer, har avskogingen vært stor. Industrien har ført til at det meste av regnskogen i den sørlige delen av landet er hugget ned. På slutten av åttitallet ble skogplanting og vern satt i gang, men likevel har hogsten fortsatt i den nordlige delen av landet, utenfor myndighetenes kontroll.

Historie

Arkeologiske funn tyder på at området har vært bebodd siden 10 000 år fvt. Dagens befolkning stammer fra innvandringen fra Ghanariket rundt 1200. Innvandring nordfra omtrent på samme tid førte til at Islam fikk fotfeste i nordområdene. I sør ble det etablert flere stater, der de viktigste var Agni- og Abrong-kongedømmene. Elfenbenskysten ble koloni under Frankrike i i 1893, men motstanden mot koloniherrene var sterk. Først i 1917 klarte franskmennene å legge hele området under seg, og de administrerte landet til det fikk sin selvstendighet i 1960.

Landet opplevde økonomisk velstand etter frigjøringen. Den forsvant av ulike årsaker i løpet av 1980- og 90-tallet, og førte til sterke motsetninger mellom ulike folkegrupper. Félix Houphouët-Boigny ledet landet fra selvstendigheten til han døde i 1993. I den politiske maktkampen som fulgte utnyttet flere politikere nasjonalistiske strømninger for å øke sin popularitet. Dette økte de etniske og religiøse motsetningene.

I 2002 brøt det ut en borgerkrig og landet ble delt i to. I sør styrte presidenten, mens den nordlige delen ble kontrollert av opprørere. Flere tusen mennesker ble drept og hundretusentalls ble drevet på flukt før en fredsavtale ble undertegnet i 2007. Nye uroligheter brøt ut rundt presidentvalget i 2010, da den sittende presidenten Gbagbo nektet å gå av. I 2011 ble han tvunget fra makten og stilt for Den internasjonale straffedomstolen for grove brudd på menneskerettighetene.

Økologiske fotavtrykk

0,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Elfenbenskysten ville vi trenge 0,8 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Presidenten er landets statsoverhode, og kan gjenvelges en gang. Presidenten utnevner regjeringen og statsministeren, som står ansvarlig overfor han/henne. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. I etterkant av urolighetene i 2010-11 har regjeringen fokusert på å gjenoppbygge økonomien.

Elfenbenskysten har problemer med korrupsjon i rettsvesenet og politikken, menneskehandel og høy kriminalitet i byene. Stor tilgang til våpen forverrer situasjonen. Begge parter i borgerkrigen gjorde seg skyldige i grove menneskerettighetsbrudd, som henrettelser, tortur, voldtekter og rekruttering av barnesoldater – som ofte har blitt gatebarn. Landet har fått kritikk for at oppgjøret med menneskerettighetsbruddene har gått sent.

FN var til stede i landet mellom 2003 og 2017, med fredsoperasjoner og fredsforhandlinger under borgerkrigen, og med hjelp til gjenoppbygging etter krigen. Også i etterkant av valget og påfølgende utroligheter i oktober 2020, har FN tilbudt seg å bidra med støtte til dialog og fredsforhandlinger.

Menneskelig utvikling

156 av 188

Elfenbenskysten er nummer 156 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Jordbruk er Elfenbenskystens viktigste næring, og landet er verdens største eksportør av kakao. Utover 2000-tallet ble landet en olje- og gasseksportør, i tillegg til at det eksporteres noe gull og diamanter. Elfenbenskysten har en velutviklet industri som hovedsakelig foredler landets råvarer. Elfenbenkysten er med andre ord rike på naturressurser, og har et stort potensiale til å utvikle sin økonomi.

I rundt tretti år etter frigjøringen i 1960, var Elfenbenskysten et av Afrikas rikeste land, men blant annet borgerkrigen fikk den økonomiske veksten til å stoppe opp og landet svekket sin posisjon som regionalt handelssentrum. Fra 2012 har økonomien igjen begynt å vokse, og innbyggernes inntekter er relativt høye sammenliknet med andre land i regionen.

Selv om økonomien vokser er det mange som lever i dyp fattigdom, og det er store regionale forskjeller. Arbeidsledigheten er høy, og i slumområdene i byene og nord i landet lider mange mennesker av underernæring. Utbredt smugling gjør at staten mister viktige inntekter. Elfenbenskysten sliter med stor utenlandsgjeld til tross for at deler av gjelden er slettet.

Kart

Statistikk

Statistikk for Elfenbenskysten på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet