[[suggestion]]
Etiopia
Flagget til Etiopia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Addis Abeba

Etniske grupper

Oromoer 34,9 %, amharaer 27,9 %, somali 2,7 %, tigrayer 7,3 %, sidamaer 4,1 %, wolaytaer 3 %, gurager 2,8 %, somali 2,7 %, hadiyaer 2,2 %, afarer 0,6 %, andre 12,6 % (2016)

Språk

Oromo (offisielt i delstaten Oromia) 34 %, amharisk (offisielt nasjonalspråk) 29 %, somali (offisielt språk i delstaten Somali) 6 %, tigrinja (offisielt språk i delstaten Tigray) 6 %, sidamo 4 %, wolaytta 2 %, gurage 2 %, afar (offisielt språk i delstaten Afar) 2 %, andre 15 %, engelsk (det største språket undervist i på skolen), arabisk (2007)

Religion

Etiopisk ordokse 43,8 %, muslimer 31,3 %, protestanter 22,8 %, katolikker 0,7% tradisjonelle religioner og andre 1,4 % (2016)

Innbyggertall

110 871 031 (2021)

Styreform

Føderal republikk

Areal

1 104 300 km²

Myntenhet

Birr

BNI pr innbygger

2 423 PPP$

Nasjonaldag

28. mai

Andre landsider

Geografi

Etiopia er et jordbruksland med høye fjellplatåer og dype daler. Landet ligger i området som kalles Afrikas horn, og er omtrent tre ganger større enn Norge i areal. Etter at nabolandet Eritrea ble selvstendig fra Etiopia i 1993, har landet manglet kyst. Etiopia er dermed det mest folkerike innlandsstat. Høylandet, som dominerer landskapet, er hovedsakelig bygget opp av lavamasse fra tidligere vulkanutbrudd. I fjellene er det kjølige temperaturer, men ellers er det varmt, og klimaet er subtropisk. I høylandet, som også inkluderer Addis Abeba, er det regntid fra juni til september/oktober hvert år.

Nedbørsmengden varierer kraftig fra år til år. Etiopia blir med jevne mellomrom rammet av tørke, som igjen kan føre til hungersnød når avlingene blir ødelagt. Værfenomenet El Niño førte i 2015 og 2016 til den verste tørken på flere tiår. Etiopisk jordbruk mangler gode vanningssystemer, og overbeiting og nedhugging av skog fører også til jorderosjon og ørkenspredning. I juli 2019 ble det plantet 350 millioner trær i et initiativ for å få tilbake skogområdene.  

Klimaendringene fører til mer ekstremvær, som tørke, flom, hetebølger og skogbrann. Klimaendringer forventes å øke intensiteten og hyppigheten av tørke i mange deler av Etiopia, og igjen forårsake mer alvorlige og oftere hetebølger og skogbranner. Det finnes også flere aktive vulkaner i landet. 

Historie

Noen av de eldste sporene av mennesker finnes på Afrikas horn. Rundt 5000 år fvt. vokste Aksumriket frem som en stormakt i dagens Etiopia. Dette ble et kristent rike på 300-tallet, og siden da har det eksistert en selvstendig statsdannelse i området.

Etiopia ble aldri kolonisert, men var okkupert av italienerne i perioden 1936-1941. Etter andre verdenskrig gikk Eritrea inn i en løs føderasjon med Etiopia, hvor Eritrea hadde selvstyre. I 1952 ble Eritrea annektert av Etiopia. Dette ble starten på en lang og blodig frigjøringskamp for eritreerne.

Etter mange år med misnøye, hungersnød og korrupsjon ble den eneveldige keiseren Haile Selassie styrtet i 1974, etter å ha sittet ved makten i 44 år. En militærjunta tok over og erklærte Etiopia som sosialistisk republikk. Regimet gjennomførte reformer og planer som kostet tusenvis av menneskeliv. I 1991 klarte eritreiske og etiopiske frigjøringsbevegelser å felle det diktatoriske kommunistregimet. Regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) tok over styringen av Etiopia, med Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) som det dominerende partiet i koalisjonen. 

Eritrea ble erklært selvstendig i 1993, som en del av avtalen mellom opprørerne. Uenigheter om hvor grensen skulle gå førte til en blodig krig som krevde 100 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000. Den lange grensekonflikten var ikke over selv om krigen tok slutt. Situasjonen var fastlåst helt fram til juli 2018, da TPLF maktgrep over Etiopia var svekket på grunn av politiske endringer.

Da undertegnet Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki en fredsavtale, som formelt avsluttet den lange grensekonflikten. Forholdet mellom de to landene har siden da bedret seg, og eritreiske tropper skal ha hjulpet den etiopiske hæren i Tigray-konflikten mot TPLF i 2020. Statsminister Abiy Ahmed vant Nobels fredspris 2019 for fredsarbeidet.

Økologiske fotavtrykk

5

0,6

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Etiopia ville vi trenge 0,6 jordkloder.

Samfunn og politikk

Etiopia er en føderal republikk som består av ni delstater, inndelt etter etniske og språklige skillelinjer. Presidenten er statsoverhode, men har en symbolsk rolle. Statsministeren har den politiske makten, og utpekes og godkjennes av flertallet i nasjonalforsamlingen.

Regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) hadde makten fra 1991 til 2019, og styrte i stor grad uten reell konkurranse fra opposisjonen ved valg. Regimet forfulgte politiske motstandere, kontrollert mediene og utførte overgrep på demonstranter, menneskerettighetsaktivister og journalister. 

I 2018 ble Abiy Ahmed utnevnt som statsminister. Han gikk inn i jobben med hensikt om å radikalt omforme Etiopias politiske og økonomiske landskap. Regjeringskoalisjonen EPRDF ble oppløst og en ny koalisjon kalt Velstandspartiet (PP) ble dannet, uten TPFL. 

Abiy igangsatte tiltak for et mer demokratisk Etiopia, med større pressefrihet, løslatelse av politiske fanger og fjerning av administrativt ansatte fra sentrale posisjoner. Abiy Ahmed har også fremmet likestilling, med en regjeringen som består av 50 prosent kvinner, og kvinnelig president.

Nord i Etiopia ligger Tigray-regionen, en stor region ledet av TPFL som ønsker økt selvstyre. Etter flere TPFL-ledede angrep mot militærleirer nord i landet, sendte Abiy regjeringsstyrkene inn i Tigray i november 2020. Militæroffensiven eskalerte raskt til å bli en større borgerkrig, der sivile tigrayere ble offer for vold, overgrep og fordrivelse. Situasjonen har siden sommeren 2021 vært fastlåst og befolkningen i området har stort behov for nødhjelp. 

Les mer om konflikten i Tigray på vår konfliktprofil her. 

Menneskelig utvikling

9

172 av 188

Etiopia er nummer 172 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Etiopia har lenge vært et av verdens fattigste og minst utviklede land. Stor økonomisk vekst de senere årene har bedret situasjonene noe. De fleste etiopiere bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Kaffe er den viktigste eksportvaren. Det at økonomien er avhengig av jordbruket gjør landet spesielt sårbar for tørkeperioder og klimaendringer. Landet har vært utsatt for sultkatastrofer flere ganger, og selv i perioder med normalt vær, mangler mange nok tilgang til mat.

For øyeblikket blokkeres nødhjelp til landet, og befolkningen i Tigray-området er rammet av hungersnød. De økonomiske kostnadene som følger med konflikten, som manglende investeringsvilje fra andre land mens konflikten pågår, har også negativ innvirkning på økonomien i landet. 

Vannkraft er Etiopias viktigste naturressurs. Landet bygger ut dammer og kraftverk. Utbyggingen møter protester av miljøgrunner, fordi oppdemningen ødelegger økosystemer, tørrlegger områder og setter matproduksjonen i fare. Vannkraftutbyggingen skaper også konflikter med naboland som Egypt, som er bekymret for at oppdemningen av elver skal skade deres vannforsyning.

De senere års raske økonomiske vekst har gjort det mulig å satse på utdanning, fattigdomsbekjempelse og infrastruktur. Likevel er Etiopia et av de mest bistandsavhengige landene i verden. Etiopia har et stort behov for å importere varer, hovedsakelig olje, elektronikk og maskiner. Dette gjør at landet har et handelsunderskudd. Kina er den viktigste handelspartneren.

Kart

Statistikk

Statistikk for Etiopia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

117 876 226

mennesker i Etiopia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 3 7

3,8

barn per kvinne i Etiopia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49

49

barn dør per 1000 levendefødte i Etiopia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

1

2 423

BNP per innbygger i PPP-dollar i Etiopia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 6 3 4 5
6 7 8 9 10

1,6

av 10 personer er underernærte i Etiopia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

0

0,15

tonn CO2-utslipp per person i Etiopia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 0 8 9 10

6,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Etiopia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 3 3 4 5
6 7 8 9 10

1,3

av 10 personer har tilgang til rent vann i Etiopia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
2 7 8 9 10

5,2

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Etiopia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8

8

er forventet antall år i skolen i Etiopia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Etiopia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,517

GII-indeksen i Etiopia

Abonner på nyhetsbrev: