Filippinene

Sist oppdatert: 04.05.2023

Filippinene er en republikk i Sørøst-Asia. Landet ligger i det vestlige Stillehavet, og består av mer enn 7100 øyer. Visste du at verdens trolig største perle, «Pearl of Puerto», ble funnet i Filippinene? Her er alt du bør vite om Filippinene.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Manila

Etniske grupper

Tagaloger 24,4%, cebuano 9,9%, ilocano 8,8%, bisaya/binisaya 11,4%, hiligaynon ilonggo 8,4%, bikol 6,8%, waray 4%, andre 26,2% (2010)

Språk

Filipino (offisielt), engelsk (offisielt), tagalog, cebuano, ilocano, hiligaynon, ilonggo, bicol, waray, pampango, pangasinan

Religion

Katolikker 79,5%, muslimer 6%, iglesia ni cristo 2,6%, evangeliske kristne 2,4%, andre 8,5%, ingen 1% (2015)

Innbyggertall

116 434 200 (2023)

Styreform

Presidentstyrt republikk

Areal

300 000 km²

Myntenhet

Filippinsk peso

BNI pr innbygger

8 893 PPP$

Nasjonaldag

12. juni

Andre landsider

Geografi

Filippinene er en øygruppe som består av mer enn 7 100 øyer. Mesteparten av landmassen på de største øyene består av fjellområder og platåer, med få lavlandsområder. Klimaet er tropisk, med høy luftfuktighet og høye temperaturer gjennom hele året. Monsuner påvirker nedbøren: i tidsrommet fra juni til november er det regntid med konstant vind fra vest, resten av året er det tørt og svalt med vind fra øst.

Øyene har mer enn 20 aktive vulkaner, og ligger midt i tyfonbeltet som dekker hele den vestlige delen av Stillehavet. Filippinene rammes regelmessig av tyfoner og kraftige tropiske stormer som kan ha en vindstyrke på over 200 km/t. Øystaten er et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer som jordskred, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Filippinene sliter med mange av miljøproblemene som preger fattige land over hele verden: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning. I tillegg er mer enn halvparten av korallrevene ved øyene skadet eller ødelagt av miljøskadelige utslipp og fiskeri. Havet som omgir øyene har trolig det største marine artsmangfoldet i verden, og fiske- og korallartene som lever her er også truet av klimaendringene.

Historie

Øyene som i dag utgjør Filippinene, ble opprinnelig bosatt av australsk-melanesiske folkeslag via en landbro for flere tusen år siden. Fra 800-tallet hadde øyene kulturell og økonomisk kontakt med spesielt Kina, i tillegg til Japan, Malaysia og Indonesia. Muslimske handelsmenn, og etter hvert også misjonærer, omvendte mange filippinere til islam på 1200-tallet.

Den første vestlige kontakten med Filippinene kom da den portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan besøkte øyene i 1521. Spania koloniserte øyene på 1500-tallet, og styrte deretter Filippinene i mer enn 300 år. Spanjolene konverterte befolkningen til den katolske kirken, bygde veier og enkel industri, og ga øyene et latinsk preg som fortsatt merkes. Det spanske styret varte til 1898. Da tok USA over etter den spansk-amerikanske krigen og en kort krig mot de fastboende.

Filippinene var en amerikansk koloni til andre verdenskrig. Øystaten ble erobret av Japan i 1941-42, før landet ble gjenerobret av USA i 1944-45. Filippinene ble en selvstendig stat 4. juli 1946. Årene etter selvstendigheten bar preg av kaos og politisk uro. I 1965 kom Ferdinand Marcos til makten, og styrte landet autoritært til han ble avsatt under et kupp i 1986. Etter dette har landet hatt en demokratisk grunnlov, og regelmessige valg, men kuppforsøk og andre politiske kriser oppstår med jevne mellomrom.

Økologiske fotavtrykk

0,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Filippinene ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Filippinene er en republikk hvor presidenten er både stats- og regjeringssjef. Presidenten kan bare sitte i én seksårsperiode. På Filippinene blir politiske partier bygget rundt sterke enkeltpolitikere, i stedet for at partiene er sterke organisasjoner. Det er helt vanlig at politikere skifter parti etter et valgnederlag, og partier dannes og oppløses ofte.

Filippinene har vært preget av uro og voldsbruk. Dels skyldes det at myndighetene i mer enn 40 år har kjempet mot en kommunistisk geriljahær i nord. Samtidig føres det en krig mot islamistiske separatister i sør. Alle parter i konfliktene er skyldige i grove menneskerettighetsbrudd. Filippinene et delt samfunn, der en liten overklasse både styrer landet og sitter på mesteparten av inntektene, mens store deler av befolkningen lever i fattigdom.

I 2016 iverksatte daværende president, Rodrigo Duterte, en såkalt krig mot narkotika. Den "krigen" førte offisielt til 7742 utenomrettslige drap, der antallet antakeligvis er langt høyere. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har siden startet etterforskning av Duterte.

Menneskelig utvikling

114 av 188

Filippinene er nummer 114 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

På 1960-tallet var Filippinene det nest rikeste landet i Asia, etter Japan. To tiår under diktatoren Marcos’ styre bidro sterkt til at landet ikke utviklet seg videre som de andre sørøst-asiatiske landene. Etter en god vekstperiode på 1990-tallet ble landet rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997, og først de senere årene har Filippinene hatt en jevn økonomisk vekst. Landet er imidlertid veldig avhengig av lån fra utlandet.

Landbruk, fiske og skogbruk var lenge de viktigste sektorene i landets økonomi. Nå er servicesektoren og produksjonsindustrien viktigere. Outsourcing, at for eksempel utenlandske IT-selskaper flytter kundestøtten og utviklingen sin til Filippinene, blir en viktigere og viktigere del av Filippinenes økonomi.

De viktigste eksportvarene er elektriske og elektroniske produkter. Økt privatisering av firmaer som under Marcos’ styre var statseid har bidratt til økte investeringer fra utlandet. Landets viktigste handelspartnere er Kina, Japan og USA. Nesten 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er penger som sendes hjem fra filippinere som jobber i utlandet (2020).

Kilder:

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Filippinene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet