Georgia
Georgias beliggenhet mellom Europa og Asia har gjort at landet har blitt okkupert og invadert av en rekke forskjellige riker og folk. Siden selvstendigheten i 1991 har landet vært preget av økonomisk krise, krig og store interne uenigheter.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Tbilisi
-
Etniske grupper
- Georgiere 86,8%, azeri 6,3%, armenere 4,5%, andre 2,3% (inkudert russere, ossetiere, jesidier, ukrainere, kist og grekere) (2014)
-
Språk
- Georgisk (offisielt) 87,6%, azeri 6,2%, armensk 3,9%, russisk 1,2%, andre 1% (2014)
-
Religion
- Ortodokse kristne (offisielt) 83,4%, muslimer 10,7%, armensk-gregorianere 2,9%, andre 1,2% (2014)
-
Innbyggertall
- 3 979 773 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 69 700 km2
-
Myntenhet
- Lari
-
BNI pr innbygger
- 17 014 PPP$
-
Nasjonaldag
- 26.mai
-
Andre landsider
Geografi
Georgia er et land som består av mye fjell. I nord danner fjellkjeden Store Kaukasus grense mot Russland, mens i sør danner fjellkjeden Lille Kaukasus en grense mot Tyrkia og Armenia. Sentralt i landet knytter Suramhøylandet fjellkjedene sammen. I vest ligger det et lavere slettelandskap som strekker seg ut mot Svartehavet. Det høyeste fjellet, Sjkhara, ligger i Store Kaukasus og når en høyde på 5068 m.o.h.
Klimaet varierer mye ut fra nærheten til Svartehavet og høydeforskjellene. I vest er det et subtropisk klima med varme somrer og milde, regnfulle vintre. I øst er klimaet kontinentalt med lite nedbør, kjølige vintre og varme somre.
De største miljøutfordringene i Georgia er regionale problemer med forurensning og avskoging. Mye av det naturlige miljøet i det vestlige slettelandskapet har forsvunnet på grunn av jordbruk og urbanisering. Store deler av skogen som tidligere dekket dette området er i dag borte. Industriutslipp har ført til kraftig luft,- og vannforurensning i og rundt de største byene. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i jordbruket fører også til at jordsmonnet i mange områder har blitt ødelagt.
Historie
Georgiske folkegrupper har bodd i Georgia i minst 3000 år. På grunn av beliggenheten mellom Sentral-Asia og Europa har området blitt invadert og kontrollert forskjellige riker og folk. Først rundt 1100 ble området samlet i et kongedømme, og en georgisk gullalder begynte. Kulturen blomstret og landet vokste i størrelse. Da mongolske krigere invaderte på 1200-tallet ble Georgia delt inn i mange små kongedømmer, før en 300 år lang tyrkisk okkupasjon fulgte.
På 1700-tallet ble landet igjen samlet i et kongerike. I håp om å få beskyttelse inngikk landet en allianse med Russland. I 1801 ble området innlemmet som en provins i Russland. Da det russiske tsarriket brøt sammen i 1917 ble Georgia igjen selvstendig. Selvstendigheten ble imidlertid kortvarig, og i 1921 ble landet okkupert av Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Georgia en selvstendig republikk.
Etter selvstendigheten har regionene Abkhasia, Adsjaria og Sør-Ossetia erklært selvstendighet fra Georgia. I 2008 brøt det ut krig i Sør-Ossetia da Georgia brukte militær makt for å gjenvinne kontrollen over området. Russland gikk til militært angrep på Georgia, og tok kontrollen over Abkhasia og Sør-Ossetia. Våpenhvile senere samme år fikk slutt på de blodige konfliktene. Russland beholdt militære styrker i utbryterregionene. Situasjonen er uavklart, og det er usikkert om regionene vil oppnå selvstendighet, forbli georgiske eller bli russiske.
Økologiske fotavtrykk
1,3
Samfunn og politikk
Georgia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statsoverhodet, mens statsministeren styrer regjeringen. Regjeringen og statsministeren utnevnes av og er ansvarlig ovenfor parlamentet. Parlamentet er det lovgivende organet, som består av 150 medlemmer.
Etter grunnlovsendringen i 2013 har mye av presidentens makt blitt overført til regjeringen. Presidenten vil ikke kunne styre innenriks- og utenrikspolitikken, initiere lovendringer eller innta en ledende post i et politisk parti. Fra 2024 skal presidenten ikke velges direkte av folket, men av nasjonalforsamlingen samt representanter fra de to selvstyrte områdene.
Georgia er nært alliert med USA og Vest-Europa, og ønsker å bli med i både NATO og EU. Samfunnet bærer preg av mange år med ustabil politisk ledelse, krig og etniske uenigheter. Det sosiale velferdssystemet er dårlig utbygd, og goder som pensjon, helsetjenester, utdanning eller arbeidsledighetstrygd er ofte utilstrekkelige og uberegnelige.
Menneskelig utvikling
61 av 188
Økonomi og handel
Oppløsningen av Sovjetunionen førte til en økonomisk kollaps i Georgia. Senere førte også de interne konfliktene til at den økonomiske krisen ble forverret. Industrien har slitt med høye energipriser etter de sovjetsubsidierte prisene tok slutt. De viktigste industriproduktene er vin, metallvarer, maskiner og kjemikalier. Det vestlige Georgias milde klima har gjort landet til et historisk viktig jordbruksland. Landet produserer mye frukt, te, vindruer, mais og hvete. De viktigste eksportvarene er jern og metallvarer, fly, te og sitrusfrukt.
Internasjonal bistand har hjulpet økonomien ut av den verste krisen etter Sovjetunionens kollaps og krigen med Russland. Politiske tiltak har bidratt til å redusere korrupsjonen, og fattigdommen har sunket kraftig. Fortsatt lever imidlertid rundt 21 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. Fattigdommen er mest utbredt i og rundt byene der befolkningen ikke kan drive jordbruk til eget forbruk. Situasjonen i byene har også ført til utbredt kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. Mange barn i byene er hjemløse, og er spesielt utsatt for organisert menneskehandel og prostitusjon.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Georgia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
3 968 728
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,0
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
9
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
17 014
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,9
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
2,72
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
6,6
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,280
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
