Georgia
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Tbilisi
-
Etniske grupper
- Georgiere 86,8%, azeri 6,3%, armenere 4,5%, andre 2,3% (inkudert russere, ossetiere, jesidier, ukrainere, kist og grekere) (2014)
-
Språk
- Georgisk (offisielt) 87,6%, azeri 6,2%, armensk 3,9%, russisk 1,2%, andre 1% (2014)
-
Religion
- Ortodokse kristne (offisielt) 83,4%, muslimer 10,7%, armensk-gregorianere 2,9%, andre 1,2% (2014)
-
Innbyggertall
- 3 989 167 (2020)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 69 700 km2
-
Myntenhet
- Lari
-
BNI pr innbygger
- 14 761 PPP$
-
Nasjonaldag
- 26.mai
-
Andre landsider
Geografi
Georgia er et land som består av mye fjell. I nord danner fjellkjeden Store Kaukasus grense mot Russland, mens i sør danner fjellkjeden Lille Kaukasus en grense mot Tyrkia og Armenia. Sentralt i landet knytter Suramhøylandet fjellkjedene sammen. I vest ligger det et lavere slettelandskap som strekker seg ut mot Svartehavet. Det høyeste fjellet, Sjkhara, ligger i Store Kaukasus og når en høyde på 5068 m.o.h.
Klimaet varierer mye ut fra nærheten til Svartehavet og høydeforskjellene. I vest er det et subtropisk klima med varme somrer og milde, regnfulle vintre. I øst er klimaet kontinentalt med lite nedbør, kjølige vintre og varme somre.
De største miljøutfordringene i Georgia er regionale problemer med forurensning og avskoging. Mye av det naturlige miljøet i det vestlige slettelandskapet har forsvunnet på grunn av jordbruk og urbanisering. Store deler av skogen som tidligere dekket dette området er i dag borte. Industriutslipp har ført til kraftig luft,- og vannforurensning i og rundt de største byene. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i jordbruket fører også til at jordsmonnet i mange områder har blitt ødelagt.
Historie
Georgiske folkegrupper har bodd i Georgia i minst 3000 år. På grunn av beliggenheten mellom Sentral-Asia og Europa har landet blitt invadert og kontrollert av en rekke forskjellige riker og folk. På 500 og 400-tallet fvt. invaderte perserne og grekerne, så kom romerne rundt 60 fvt. På 300-tallet ble området kristnet, før araberne okkuperte regionen på 600-tallet. Så rundt 1100 ble området samlet i et kongedømme, og en georgisk gullalder begynte. Kulturen blomstret og landet vokste i størrelse. Da mongolske krigere invaderte på 1200-tallet ble Georgia delt inn i mange små kongedømmer, før en 300 år lang tyrkisk okkupasjon fulgte.
Først på 1700-tallet ble landet igjen samlet i et kongerike. I håp om å få beskyttelse inngikk landet en allianse med Russland. I 1801 ble området innlemmet som en provins i Russland. Da det russiske tsarriket brøt sammen i 1917 ble Georgia igjen selvstendig. Selvstendigheten ble imidlertid kortvarig, og i 1921 ble landet okkupert av Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Georgia en selvstendig republikk. Siden har landet vært preget av interne splittelser, krig og fattigdom.
Økologiske fotavtrykk
1,3
Samfunn og politikk
Georgia er en republikk der presidenten er statsoverhodet. Den utøvende makten ligger hos presidenten som velges direkte for fem år. Regjeringen som styres av statsministeren blir valgt av et parlament. Parlamentets 150 plasser velges hvert fjerde år.
Etter selvstendigheten erklærte regionene Abkhasia, Adsjaria og Sør-Ossetia selvstendighet fra Georgia. Erklæringene ble ikke godtatt av Georgias regjering, men fikk støtte fra Russland. I 2008 brøt det ut krig i Sør-Ossetia da Georgia brukte militær makt for å gjenvinne kontrollen over regionen. Russland gikk til militært angrep på Georgia, og tok kontrollen over både Sør-Ossetia og Abkhasia. En våpenhvile senere samme år fikk slutt på de blodige konfliktene, men Russland beholdt militære styrker i utbryterregionene. Situasjonen er enda uavklart, og det er usikkert om regionene vil oppnå selvstendighet, forbli georgiske eller bli russiske.
Georgia er nært alliert med USA og Vest-Europa, og ønsker å bli med i både NATO og EU. Samfunnet bærer preg av mange år med ustabil politisk ledelse, krig og etniske uenigheter. Det sosiale velferdssystemet er dårlig utbygd, og goder som pensjon, helsetjenester, utdanning eller arbeidsledighetstrygd er ofte utilstrekkelige og uberegnelige.
Menneskelig utvikling
60 av 188
Økonomi og handel
Oppløsningen av Sovjetunionen førte til en økonomisk kollaps i Georgia. Senere førte også de interne konfliktene til at den økonomiske krisen ble forverret. Industrien har slitt med høye energipriser etter de sovjetsubsidierte prisene tok slutt. De viktigste industriproduktene er vin, metallvarer, maskiner og kjemikalier. Det vestlige Georgias milde klima har gjort landet til et historisk viktig jordbruksland. Landet produserer mye frukt, te, vindruer, mais og hvete. De viktigste eksportvarene er jern og metallvarer, fly, te og sitrusfrukt.
Internasjonal bistand har hjulpet økonomien ut av den verste krisen etter Sovjetunionens kollaps og krigen med Russland. Politiske tiltak har bidratt til å redusere korrupsjonen, og fattigdommen har sunket kraftig. Fortsatt lever imidlertid rundt 21 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. Fattigdommen er mest utbredt i og rundt byene der befolkningen ikke kan drive jordbruk til eget forbruk. Situasjonen i byene har også ført til utbredt kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. Mange barn i byene er hjemløse, og er spesielt utsatt for organisert menneskehandel og prostitusjon.
Kart
Statistikk
Statistikk for Georgia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
3 979 773
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,0
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
10
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
14 761
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,9
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
2,54
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
6,6
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,331
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
