[[suggestion]]
Guatemala
 
Guatemalas flagg.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Guatemala by

Etniske grupper

Mestis (blanding av spansk og urbefolkning) 56%, maya 41.7%, Xinca (urbefolkning, ikke-maya) 1.8%, afrikansk opphav 0.2%, garifuna (blanding vest- og sentral afrikansk, karibisk urbefolkning og arawak) 0.1%, andre 0.2% (2018)

Språk

Spansk (offisielt) 69.9%, maya språk 29.7% (k'iche 7.8%, q'eqchi 8.3%, mam 4.4%, kaqchikel 3%, q'anjob'al 1.2%, poqomchi 1%, andre 4%) andre 0.4% (inkludert xinca og garifuna) (2018), (Det er 23 offisielt anerkjente urspråk, inkludert 21 mayaspråk, xinca og garifuna)

Religion

Romersk-katolske 41.7%, protestanter 38.8%, andre 2.7%, ateister 0.1%, ingen 13.8%, uspesifisert 2.9% (2018)

Innbyggertall

18 249 868 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

108 890 km2

Myntenhet

Quetzal

BNI pr innbygger

8 854 PPP$

Nasjonaldag

15. september

Andre landsider

Geografi

Guatemala er et land med mye skog og regnskog. Det strekker seg fra Stillehavet i sør og over til Karibiske hav i øst, med et stort høylandsplatå på midten. To fjellkjeder preger landets topografi - Sierra Madre i sør og Altos Chuchmatanes i nord. Sierra Madre har 33 vulkaner, hvorav tre er aktive. Her finnes også Mellom-Amerikas høyeste topp, Tajumulco, på 4220 m.o.h. Langs Stillehavskysten er det store fruktbare sletter. Nord i landet er det lavlandsområder med regnskog og gressletter. Klimaet varierer stort mellom landets forskjellige områder. Langs kystene og i nord er det tropisk klima, og langs den karibiske kysten er det mye nedbør året rundt. I det sentrale høylandet er det kjøligere.

Avskoging og hogst av regnskogen er et stort miljøproblem i Guatemala. Konsekvensene innebærer jorderosjon og at landets biologiske mangfold er truet. Vannforurensing er også et omfattende problem, og på landsbygda mangler en stor del av befolkningen tilgang til rent drikkevann. Guatemala er regelmessig utsatt for jordskjelv. I 1976 ble hovedstaden Guatemala By rammet av et stort jordskjelv som krevde opp mot 30 000 menneskeliv.

Historie

Det er spor etter menneskelig aktivitet i Guatemala fra 12 000 fvt. De første bofaste samfunnene er datert til rundt 2000 fvt. Ut fra disse samfunnene vokste mayakulturen frem, og ble den største av de gamle mellomamerikanske kulturene. På sin storhetstid, mellom år 300-900, utviklet de avansert matematikk, arkitektur, tidsregning og bygde storslåtte tempelbyer.

Da spanjolene ankom området på 1520-tallet, døde mange mayafolk av nye sykdommer europeerne brakte med seg. De overlevende ble kolonisert av det overlegne spanske militæret. Frem til området oppnådde selvstendighet i 1821, ble urbefolkningen brutalt undertrykt. Etter selvstendigheten ble Guatemala først en del av det meksikanske imperiet, deretter del av den sentralamerikanske unionen før de ble en selvstendig republikk i 1838.

Etter hvert fikk USA stor innflytelse i landet gjennom store plantasjer, som var Guatemalas viktigste inntektskilde. I 1954 ble regjeringen styrtet av en USA-støttet opprørsbevegelse. I 1961 innledet et voldelig opprør en 36 år lang borgerkrig, der over 200 000 mennesker døde. En fredsavtale ble inngått i 1996, men landet har siden vært preget av kriminalitet, korrupsjon og store politiske omveltninger.

Økologiske fotavtrykk

1 0

1,1

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guatemala ville vi trenge 1,1 jordkloder.

Samfunn og politikk

Guatemala er en republikk der presidenten både er statssjef og regjeringssjef. Grunnloven garanterer folkets rettigheter, men løfte om sterkere beskyttelse av urbefolkningen, fra fredsavtalen i 1996, har ennå ikke kommet. Det samme gjelder løftet om å redusere militærets makt. Voldskulturen som sitter igjen fra borgerkrigen er et stort problem i Guatemala, særlig gjeng- og narkotikakriminalitet er utbredt. Valg foregår under relativt ryddige forhold, men korrupsjon er et problem blant myndighetene. Landet er et av de farligste på den vestlige halvkule for journalister.

Guatemalas samfunn er sterk preget av store økonomiske og sosiale forskjeller. Underernæring blant barn er svært utbredt, og menneskerettighetsbrudd er et stort problem i landet. Rettighetene til minoriteter som LHBTI+ er ikke lovbestemt, og landets urbefolkning blir ofte undertrykt. Urbefolkningen utgjør også størstedelen av landets fattigste befolkning. Kvinners stilling i samfunnet er preget av utbredt undertrykkelse, vold og mangel på frihet. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken. Guatemala er et av de høyest rangerte landene når det gjelder død som følge av vold mot kvinner.  

Menneskelig utvikling

13

126 av 188

Guatemala er nummer 126 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Guatemala er et av landene i verden med størst økonomisk forskjell mellom fattig og rik. Nesten 60 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk var lenge den viktigste næringen i landet, og det er fortsatt mange som jobber i denne sektoren. Siden årtusenskiftet har imidlertid tjenestesektoren tatt over som landets viktigste inntektskilde. Herfra kommer over halvparten av landets samlede inntekt.

Guatemala har en sterk økonomi sammenlignet med andre mellomamerikanske land. Økonomisk utvikling hemmes imidlertid av dårlig infrastruktur, kriminalitet og et lavt utdanningsnivå. Omfattende korrupsjon gjør landet lite attraktivt for utenlandske investorer. USA er den viktigste handelspartneren, men Guatemala handler også mye med nabolandene. Økonomien fikk en knekk på grunn av den globale finanskrisen fra 2008. Situasjonen forverret seg året etter da det var tørke, og landet måtte få utenlandsk bistand for å hindre hungersnød. Siden 2010 har økonomien hatt en oppgang.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.

Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Guatemala på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

18 249 868

mennesker i Guatemala

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 6

2,7

barn per kvinne i Guatemala

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25

25

barn dør per 1000 levendefødte i Guatemala

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

3

8 854

BNP per innbygger i PPP-dollar i Guatemala

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 6 3 4 5
6 7 8 9 10

1,6

av 10 personer er underernærte i Guatemala

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 0

1,11

tonn CO2-utslipp per person i Guatemala

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 0

9,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Guatemala

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

5,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Guatemala

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 1 10

8,1

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Guatemala

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10

er forventet antall år i skolen i Guatemala

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,479

GII-indeksen i Guatemala

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Guatemala

Abonner på nyhetsbrev: