Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Conakry
Befolkning: Fulani/Peuhl 33,4 %, Malinke 29,4 %, Soussou 21,2 %, Guerze 7,8 %, Kissi 6,2 %, Toma 1,6 %, andre 0,4 % (2018)
Språk: Fransk (offisielt), Pular, Maninka, Susu, andre lokale språk. Cirka 40 forskjellige språk snakkes i Guinea i dag, og hver etnisk gruppe har sitt eget språk
Religion: Muslimer 89,1 %, kristne 6,8 %, animister 1,6 %, andre/ingen 2,5 % (2014)
Innbyggertall: 14 190 612 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 245 860 km2
Myntenhet: Guineanske Franc
BNI per innbygger: 3 187 PPP$
Nasjonaldag: 2. oktober

Geografi

Guinea et lite land på vestkysten av det afrikanske kontinent. Naturen er svært variert med elver, dype daler, slettelandskap, regnskog og mangroveskoger. Lengst sør ligger fjellmassivet «Nimba» som er på UNESCOs verdensarvliste. Her finnes flere truede arter som ikke lever noen andre steder. Klimaet i Guinea er tropisk, men varierer avhengig av høyden. Langs kysten og i hovedstaden Conakry regner det mye særlig i juli og august.

Til tross for mye nedbør er tilgangen til rent drikkevann et problem i Guinea. Avfall fra dyrket mark, avskoging og dårlig infrastruktur er hovedgrunnene til at vannet blir forurenset. Andre miljøproblemer i Guinea er knyttet til utvikling og dyrking av sårbare naturområder.

Historie

De første spor av mennesker i Guinea stammer fra omkring 4000 f.v.t. Den første dokumenterte historien begynner imidlertid rundt 800 e.v.t. da Susu– og Malinkéfolkene kom inn fra nord og øst og drev Bagafolket ut mot kyststrøkene. Frem til 1500-tallet var Guinea del av flere ulike store vestafrikanske riker. I 1890 ble Guinea kolonisert av Frankrike etter en blodig og langvarig konflikt mellom kolonimakten og den lokale befolkningen.

Fra Guinea ble en selvstendig republikk i 1958, og frem til 1991 byttet landet på å være en marxistisk ettpartistat og et militærdiktatur. Mangelen på fungerende demokratiske strukturer gjorde overgangen fra diktatur til demokrati veldig vanskelig, og krig, konflikt og stor fattigdom vedvarte. Det første demokratiske presidentvalget ble gjennomført i 2010.

På 2000-tallet ble landet innblandet i flere konflikter med nabolandene. Da ble over 200 000 mennesker drevet på flukt fra nabolandene inn i Guinea og langs grenseområdene.

Samfunn og politikk

Guinea er en republikk der presidenten har sittet med den formelle makten. Presidenten blir valgt for seks år av gangen og kan bli gjenvalgt en gang. Den utøvende makt ligger hos statsministeren med regjering, men innsettelsen må godkjennes av presidenten og han har dermed uforholdsmessig stor makt. Den lovgivende makt er nasjonalforsamlingen og velges for fem år.

I 2020 endret den sittende presidenten grunnloven, etter å ha sittet i to perioder. Den nye grunnloven utvidet presidentperiodene til 6 år, og nullstilte tidligere presidentperioder. Slik kunne presidenten velges for nye seks år, sammen med nytt valg på nasjonalforsamlingen. Opposisjonen boikottet valget, og det oppsto gateopprør og protester. FN har vært inne for a mekle mellom partene på grunn av påstander om juks og vold.

Oberstløytnant Mamady Doumbouya, sjefen for landets spesialstyrker, styrtet president Alpha Conde i et kupp i september 2021. Han anklaget presidenten for utbredt korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og dårlig ledelse.

I september 2022 innførte Det økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (ECOWAS) sanksjoner mot enkeltpersoner i militærregjeringen som svar på kuppet.

Guinea ligger lavt på FNs utviklingsindeks. Det er anslått at nesten halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Grunnleggende infrastruktur er dårlig utbygd, særlig utenfor de store byene. Dette, sammen med et mindre velfungerende helsesystem har resultert i at Guinea har stor barnedødelighet, høy underernæring blant unge og et stort problem med smitte og spredning av sykdommer. Sykdommer som malaria og tuberkulose forekommer ofte. I 2014-2016 ble Guinea hardt rammet av et stort ebolavirusutbrudd i regionen, men den 19. juni 2021 erklærte Helsedepartementet på ebola-utbruddet som rammet Nzérékoré-regionen – det første ebola-utbruddet i Guinea siden det store utbruddet som rammet Vest-Afrika i 2014-2016.

Globalt har det blitt oppnådd noen fremskritt når det gjelder kvinners rettigheter i Guinea. Det gjenstår imidlertid fortsatt arbeid i Guinea for å oppnå full likestilling mellom kjønnene.

Guinea ble medlem av FN den 12. desember 1958 og landet er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, samt regionale organisasjoner som Den afrikanske union (AU) og ECOWAS.

Økonomi og handel

Guinea er svært rikt på naturressurser, spesielt mineraler. Landet har over halvparten av verdens bauxittreserver. De viktigste eksportartiklene er bauxitt, aluminium, gull og diamanter. De siste årene har Guineas økonomi gått betraktelig bedre. Forbedret strømforsyning, en økt satsing på gruvedrift og jordbruk har hjulpet den økonomiske utviklingen i landet.

Størsteparten av befolkningen jobber som småbønder, og landbruk er landets største arbeidsgiver. Landbruk spiller en nøkkelrolle i fattigdomsbekjempelse og bygdeutvikling, og gir inntekt til 57 % av husholdningene på landsbygda og sysselsetting for 52 % av arbeidsstyrken. Guinea eksporterer råvarer som bananer, kaffe, ananas, palmeolje, peanøtter, sitrusfrukter og grønnsaker.

Veksten steg i 2022 til 4,7 %, etter en sterk økning i gruvevirksomheten. For samme år anslås inflasjonen å være på 12,1 %, noe ned i forhold til 2021 (12,6 %), på grunn av en restriktiv pengepolitikk og sterk valutakursstyrking.