Guinea-Bissau
Guinea-Bissau er en republikk i Vest-Afrika. Landet grenser til Senegal i nord, til Guinea i øst og sør og til Atlanterhavet i vest. Visste du at Guinea-Bissau har et rikt dyreliv med alt fra flamingoer og pelikaner til krokodiller, sjimpanser og flodhester? Her finner du alt du bør vite om Guinea-Bissau.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bissau
-
Befolkning
- Fulani 28.5%, balanta 22.5%, mandinga 14.7%, papel 9.1%, manjaco 8.3%, beafada 3.5%, mancanha 3.1%, bijago 2.1%, felupe 1.7%, mansoanca 1.4%, balanta mane 1%, andre 1.8%, ingen 2.2% (2008)
-
Språk
- Portugisisk (offisielt), afrikanske språk
-
Religion
- Muslimer 45.1%, kristne 22.1%, animisme 14.9%, ingen 2%, uspesifisert 15.9% (2008)
-
Innbyggertall
- 2 015 490 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 36 130 Km2
-
Myntenhet
- CFA-franc
-
BNI pr innbygger
- 2 190 PPP$
-
Nasjonaldag
- 24. september
-
Andre landsider
Geografi
Guinea-Bissau er et lite land som stort sett består av lavland med mange elvemunninger. Det høyeste punktet er ikke mer enn 300 m.o.h. I tillegg til fastlandet består Guinea-Bissau av Bijagós-øyene. De tre største elvene, Corubal, Gêba og Cachéu, danner store elvemunninger før de renner ut i Atlanterhavet. I regntiden flommer elvene langt over sine bredder.
Langs kysten i vokser mangroveskog og på kystsletta tropisk regnskog. Innlandet er skogsavanne og savanne. Dyrelivet er mangfoldig. Av pattedyr kan nevnes sjimpanse og flere andre apearter, elefant, bøffel, gaseller, dvergflodhest og leopard. Det er observert omkring 450 fuglearter landet.
De største miljøproblemene er knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Avskoging, utarming av jorden, overbeiting og overfiske truer naturmangfoldet. Tilgang til rent drikkevann utgjør et stort helseproblem, og har en innvirkning på spredning og smitte av sykdommer.
Historie
Guinea-Bissau var i over 800 år del av det mektige Ghanesiske riket. Etter Ghanas fall i 1230 overtok det vel så mektige riket, Mali, kontrollen i regionen. På 1800-tallet ble Guinea-Bissau kolonisert av Portugal, etter lang tid med krig og konflikt. Portugal utnyttet naturresursene og undertrykket menneskene, og motstanden mot kolonimakten var stor.
I 1956 ble «det afrikanske selvstendighetspartiet for Guinea-Bissau og Kapp Verde (PAIGC) grunnlagt. PAIGC forsøkte å starte en fredelig bevegelse for selvstendighet, men etter at en streikeprotest i 1959 endte i et blodbad, endret gruppen strategi. I 1963 tok gruppen til våpen, og og det brøt ut krig mot kolonimakten Portugal. Etter en lang og blodig krig erkjente Portugal landet som selvstendig i 1974.
Etter at Guinea-Bissau oppnådde selvstendighet ble landet styrt av flere diktatoriske regjeringer, med militær støtte fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Mot slutten av den kalde krigen gikk landet gjennom en demokratiseringsprosess, med det første frie valget i 1994. Men dårlig økonomi og korrupsjon førte til økende misnøye, og i 1998 brøt det ut borgerkrig.
Det ble holdt et demokratisk flerpartivalg i 1999, men det stoppet imidlertid ikke konflikten, og militæret tok makten i et kupp like etter. Siden har styringen av landet vært preget av uroligheter, kuppforsøk, militærkupp, og konflikt.
Økologiske fotavtrykk
0,9
Samfunn og politikk
Guinea-Bissau er en republikk. Presidenten velges i femårsperioder og kan bli gjenvalgt en gang. Presidenten innsetter statsministeren etter råd fra nasjonalforsamlingen, som er den lovgivende makt. Representanter velges for 4 år. Det demokratiske systemet har store utfordringer, med svak rettssikkerhet. Det er kun nylig at en president har fullført hele sin periode.
Interne stridigheter innad i de politiske partiene, mellom folkegruppene og innad i militæret fører ofte til demonstrasjoner og voldelige opptøyer.
Krig, konflikt og politisk ustabilitet har gjort Guinea-Bissau til et av verdens fattigste land. Det er anslått at nesten to av tre innbyggere lever i absolutt fattigdom. Barnedødeligheten er høy, og landet har en av verdens lavest gjennomsnittlige levealder. Kvinners stilling i samfunnet varierer mellom etniske folkegrupper. I noen grupper har kvinner minimalt med rettigheter og er sterkt undertrykket, mens i andre grupper har kvinner en relativt sterk posisjon i samfunnet.
Menneskelig utvikling
174 av 188
Økonomi og handel
Guinea-Bissau har begrensede naturressurser, og er sterkt avhengig av internasjonal bistand. Den politiske uroen i landet de siste 50 årene har bidratt sterkt til at økonomien er underutviklet og sårbar. Eksport av cashewnøtter er den viktigste inntektskilden for landet. Avhengigheten av denne ene næringen gjør landets økonomi spesielt sårbar for prisendringer i verdensmarkedet. Andre inntektsbringende næringer er produksjon av kokosnøtter, palmekjerner, peanøtter og bomull, ris, mais, maniok og søtpoteter.
Guinea-Bissau har rike fiskeressurser og inntektene herfra kan på sikt bli landets viktigste inntektskilde. Inntektene fra fiskeri kommer hovedsakelig fra salg av fiskerettigheter til EU.
Guinea-Bissau har siden 2000-tallet blitt et viktig mellomstasjon for narkotikasmugling til Europa. Den svake sentralmakten, de mange konfliktene og den utbredte korrupsjonen i landet har gjort narkotikasmuglingen til en stor industri i landet. Guinea-Bissau blir ofte omtalt som Afrikas første «narkostat».
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Guinea-Bissau på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
2 150 842
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
3,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
74
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
2 190
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,16
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,3
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
2,4
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
5,4
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
