[[suggestion]]
Guyana

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Georgetown

Etniske grupper

Indisk opprinnelse 39,8%, afrikansk opprinnelse 29,3%, blanding 19,9%, urfolk (amerindianere) 10,5%, andre 0,5% (inkludert portugisere, kinesere og europeisk opprinnelse)

Språk

Engelsk (offisielt), guyanesisk kreolsk, amerindiansk (inkludert karibiske og arawak språk) indiske språk (inkludert karibisk hindustani, en dialekt av hindi), kinesisk (2014)

Religion

Protestanter 34,8% (ulike), hindu 24,8%, romersk katolske 7,1%, muslimer 6,8%, jehovas vitner 1,3%, rastafari 0,5%, andre kristne 20,8%, andre/ingen 4% (2012)

Innbyggertall

790 329 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

214 970 Km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

24 494 PPP$

Nasjonaldag

23. februar

Andre landsider

Geografi

Rundt 80 prosent av Guyana er dekket av regnskog med et spesielt stort biologisk mangfold. Nesten 25 prosent av verdens regnskog ligger på Guyana-platået i nordøstlige Amazonas. Guyana-platået deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana. Naturen ved Atlanterhavskysten i nord er preget av en smal og fruktbar kyststripe, og i sørvest er det tørr savanne. Klimaet er tropisk, med varme hele året og mye nedbør. Ved kysten er det regntid fra april til august, og fra desember til januar. I innlandet regner det mest fra mai til september.

På grunn av Guyanas mange elver og store nedbørsmengder, er flom og oversvømmelser konstante trusler. I tillegg bidrar hogst av regnskogen til at flommene og oversvømmelsene blir større, ettersom bar og oppdyrket jord lettere kan bli skylt vekk eller oversvømt, enn skogkledte områder. Hogst av regnskogen truer også det rike dyre- og plantelivet i regionen. Flere organisasjoner og land, deriblant Norge, jobber aktivt for å redde regnskogen i Guyana. Landet har også problemer med vannforurensning fra kloakk og kjemikalier.

Historie

Guyana-området, som i dag består av tre land (Gyana, Fransk Gyana og Surinam), har lenge vært bebodd av urfolk, slik som warao og arawak. De fleste levde som nomader frem til området ble kolonisert av det nederlandske imperiet på 1500-tallet. Urfolkene ble etter hvert kalt for indianere. Guyana-området forble en nederlandsk koloni utover 1600-tallet, før det ble delt mellom Nederland (Nederlandsk Guyana; nå Surinam), Frankrike (Fransk Guyana), og på 1800-tallet, Storbritannia (Guyana).

Kolonimaktene fraktet mange slaver fra Afrika til Guyana. De jobbet på plantasjer og dyrket kaffe, bomull og sukker. Da britene avskaffet slaveriet i 1834, begynte de å importere arbeidere fra India til Guyana. Landet har lenge vært preget av sosiale spenninger mellom etterkommerne fra India og Vest-Afrika.

Guyana ble en selvstendig stat i 1966, og ble styrt av ulike sosialistiske regjeringer frem til 1992. Politisk hadde landet nære bånd til Sovjetunionen og andre kommunistiske stater frem til 1980-tallet. I disse årene hadde Guyana planøkonomi, som betyr statlig kontroll og eierskap over produksjonsmidler, selskaper, varer og tjenester. Dette systemet holdt på å føre til økonomisk sammenbrudd på 1980-tallet, og landet skiftet derfor til markedsøkonomi. Samtidig brøt landet de nære båndene til andre kommunistiske land, og åpnet for mer demokratiske valg.  

Økologiske fotavtrykk

1 7

1,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guyana ville vi trenge 1,8 jordkloder.

Samfunn og politikk

Guyana er en republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten blir nominert av en folkevalgt nasjonalforsamling, som har den lovgivende makten i landet. Presidenten velger selv statsministeren og regjeringen, og sammen utgjør disse den utøvende makten i landet. Guyana er et demokrati der rettferdige valg holdes regelmessig og resultatene respekteres, men presse- og ytringsfrihet er til tider begrenset.

Siden selvstendigheten har Guyanas politikk vært preget av etniske spenninger, undertrykkelse, korrupsjon og grensekonflikter med nabolandene. Urolighetene har ført til at mellom en halv og en million guyanere har utvandret til andre land. I tillegg er overgrep og vold mot kvinner og seksuelle minoriteter utbredt og blir sjeldent rettsforfulgt eller anmeldt.

Det guyanske samfunnet er sterkt preget av store sosiale ulikheter. Skillelinjene går mellom de ofte fattigere indiske etterkommerne på landsbygda, og de rikere afrikanske etterkommerne i byene. Blant annet er helsevesenet, skolene, infrastrukturen og andre sosiale goder mindre utviklet på landsbygda der den indiske befolkningen er størst, mens det er en overvekt av afrikanske etterkommere i maktposisjoner i samfunnet, som i politiet, militæret og politikken.

Menneskelig utvikling

13

121 av 188

Guyana er nummer 121 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Til tross for mange naturressurser er Guyana ett av de fattigste landene i Latin-Amerika. Økonomien er sterkt avhengig av eksport av bauxitt, gull og jordbruksprodukter som sukker og ris. Dårlig utbygd infrastruktur har imidlertid gjort at eksporten av naturressursene er lite lønnsom. Landet har også opparbeidet stor utenlandsgjeld etter lån og økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet førte til økonomisk vekst. Utenlandsgjelden sank da betraktelig, men den er fremdeles en belastning for landets økonomi.

Over en tredel av befolkningen lever i fattigdom, der rundt 14 prosent lever i ekstrem fattigdom. Store sosiale og politiske ulikheter har gjort landet sårbart for korrupsjon og kriminalitet, og landet er en mellomstasjon for smugling av narkotika og våpen fra Sør-Amerika til Europa og USA. Dette har bidratt til at Guyana har en av de høyeste mordratene i Sør-Amerika. 

I 2015 ble det funnet store oljeressurser, og tidlig i 2020 solgte landet sin første olje. Guyana ble da verdens raskest voksende økonomi, og oljeinntektene har endret de økonomiske forholdene i landet drastisk. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Guyana på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

790 329

mennesker i Guyana

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 3

2,4

barn per kvinne i Guyana

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28

28

barn dør per 1000 levendefødte i Guyana

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

7

24 494

BNP per innbygger i PPP-dollar i Guyana

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 personer er underernærte i Guyana

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 5

3,64

tonn CO2-utslipp per person i Guyana

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Guyana

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer har tilgang til rent vann i Guyana

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 6 10

8,6

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Guyana

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12

12

er forventet antall år i skolen i Guyana

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,462

GII-indeksen i Guyana

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 6 3 4 5
6 7 8 9 10

1,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Guyana

Abonner på nyhetsbrev: