Hellas

Geografi

Hellas ligger sør på Balkanhalvøya og omfatter mange øyer i havområdene rundt. Landet har flere tusen øyer og småøyer, hvorav 227 er bebodd. Både fastlandet og øyene er preget av fjell og en bratt, uregelmessig kystlinje. En stor del av landet består av fjellområder med busker og gress. Omtrent en fjerdedel av landarealet brukes til jordbruk, mens rundt 30 prosent er skogkledd. Landets høyeste fjell er Olympos, som er 2917 meter høyt. Hellas har middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og varme, tørre somre.

De varme, tørre somrene gjør Hellas utsatt for tørke og skogbranner. Bratt terreng og tap av vegetasjon kan også føre til jorderosjon. Jordskjelv forekommer regelmessig. Andre miljøutfordringer er blant annet luft- og vannforurensning og mangel på vann i tørre perioder.

Historie

Området som i dag er Hellas, har vært bebodd i mange tusen år. Jordbruket kom til området rundt 7000 f.v.t., og gresktalende folk bodde der rundt 1600 f.v.t.

I antikken utviklet det seg mange selvstendige bystater i Hellas. Grekerne bidro til utviklingen av filosofi, vitenskap og politikk. Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre. En tidlig variant av demokratiet utviklet seg blant annet i Athen på 500-tallet f.v.t., men kvinner, slaver og innflyttere hadde ikke stemmerett.

Gjennom historien har Hellas vært en del av flere riker, blant annet Makedonia, Romerriket, Det bysantinske riket og Det osmanske riket. I 1830 ble Hellas anerkjent som en selvstendig stat. Etter andre verdenskrig fulgte en borgerkrig fra 1946 til 1949. I 1967 tok militæret makten og innførte diktatur. I 1974 falt diktaturet, demokratiet ble gjeninnført, og monarkiet ble avskaffet.

Hellas ble medlem av FN da organisasjonen ble grunnlagt 24. oktober 1945. Hellas ble medlem av NATO i 1952 og EU i 1981.

Samfunn og politikk

Hellas er en parlamentarisk republikk. Statsministeren leder regjeringen, mens presidenten er statsoverhode. Landet har demokrati og ytringsfrihet. Finanskrisen fra 2009 førte til store økonomiske problemer. Hellas måtte kutte i offentlige utgifter for å få kriselån fra andre land og internasjonale institusjoner. Dette førte til protester, lavere pensjoner og høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten har senere gått ned.

Siden 2015 har mange flyktninger og migranter kommet til Hellas på vei til Europa. Dette har skapt utfordringer for mottaks-systemet, og mange flyktninger har levd under vanskelige forhold. Forholdet til nabolandet Tyrkia er tidvis anspent. Landene er uenige om havområder i Egeerhavet og Kypros-konflikten.

Økonomi og handel

Hellas innførte euroen som elektronisk valuta i 2001. I 2004 ble det kjent at landet hadde rapportert feil tall for budsjettunderskuddet. I årene etter fikk Hellas store økonomiske problemer med høy statsgjeld. Landet mottok internasjonale kriselån mot å kutte offentlige utgifter og gjennomføre reformer. Krisen rammet befolkningen hardt. Økonomien har senere vokst igjen, men landet sliter fortsatt med noen av følgene av kriseårene.

Tjenester er den viktigste delen av den greske økonomien og står for størstedelen av verdiskapingen. Turisme er særlig viktig. Industri og jordbruk spiller også en rolle. Hellas eksporterer blant annet raffinerte oljeprodukter, legemidler, matvarer og metaller. Landet importerer mer varer enn det eksporterer, blant annet mye energi.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Hellas kom inn som medlem av Sikkerhetsrådet januar 2025, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Hellas er medlem av både EU og NATO, og har tette bånd til de andre europeiske landene i Sikkerhetsrådet. Det er naturlig for dere å søke samarbeid med disse landene i Sikkerhetsrådet, men dere som spiller Hellas er absolutt ikke låst til dette. Det er debatten i rollespillet som avgjør hvem dere synes det er naturlig å søke samarbeid med.

Hellas har et godt forhold til vetolandene USA, Storbritannia og Frankrike. I tillegg til at de i senere tid har utviklet økonomiske bånd med Kina.

Forholdet til Russland er mer komplekst. Hellas har tidligere hatt bånd til Russland, men har også vært kritisk til Russlands handlinger i Ukraina og støttet EU-sanksjoner.

Hellas' utenrikspolitikk er en balansegang mellom å opprettholde sterke bånd til vestlige allierte, håndtere regionale utfordringer, og dra nytte av økonomiske muligheter med andre globale aktører.

Tips

Hellas er bekymret over den humanitære situasjonen i Sudan, og kan foreslå konkrete tiltak som økt finansiering og sikre korridorer for nødhjelp. Hellas oppfordrer også til å opprettholde våpenembargoen og sanksjonere land som bryter den. Hellas støtter demokratiske valg og en overgang til sivilt styre, dere kan gjerne vurdere om FN burde spille en rolle i å organisere og overvåke valg for å sikre en legitim regjering?

Den humanitære situasjonen

Hellas er som de fleste andre land, bekymret over den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen i Sudan, som har ført til at millioner av mennesker er på flukt og står overfor alvorlig matusikkerhet og helseutfordringer.

Hellas oppfordrer til økt humanitær bistand og mener at det internasjonale samfunnet må intensivere innsatsen for å sikre at nødhjelp når frem til de som trenger det mest.

Det er fint hvis dere som Hellas kan komme med noen konkrete forslag til hvordan man kan få inn mer nødhjelp.

Burde man gripe inn militært?

Sikkerhetsrådet må vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, for deretter å kunne organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Hellas, må gjøre opp en mening om disse spørsmålene. 

Straffeforfølgelse

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  

Hva mener dere? 

Våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2004 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Hellas støtter våpenembargoen, og mener den burde utvides til hele landet. Hellas mener også den må håndheves strengt for å hindre at våpen når de stridende partene, samt at den er nødvendig for å beskytte sivile.

Fredsforhandlinger

Hellas oppfordrer til fredsforhandlinger mellom de stridende partene i Sudan. Dere mener at dialog er den eneste veien til en varig løsning. Dere kan gjerne foreslå at Sikkerhetsrådet skal organisere mekling (samtaler) mellom partene i konflikten i håp om å komme fram til en våpenhvile. 

Valg/styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet.

Hellas er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Hellas, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Akkurat hvordan dere synes det bør skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.