Honduras

Sist oppdatert: 19.01.2021

Honduras er et av de fattigste landene i Latin-Amerika. Militærstyre, politisk ustabilitet, korrupsjon og kriminalitet har preget store deler av landets moderne historie.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Tegucigalpa

Etniske grupper

Mestiser (etterkommere av amerikansk urfolk og europeere) 90%, amerikansk urfolk 7%, afrikansk opprinnelse 2%, europeisk opprinnelse 1%

Språk

Spansk (offisielt), flere urfolksspråk

Religion

Romersk-katolske 47%, protestanter 41%, ateister 1%, andre/ingen 11% (2014)

Innbyggertall

9 904 607 (2020)

Styreform

Demokratisk konstitusjonell republikk

Areal

112 490 Km2

Myntenhet

Lempira

BNI pr innbygger

5 981 PPP$

Nasjonaldag

15. september

Andre landsider

Geografi

Honduras er nest størst blant de mellomamerikanske landene. Landet omfatter store fjellområder, fra grensen til Nicaragua i sørøst til grensen til El Salvador i sørvest. Mer enn halvparten av landarealet ligger høyere enn 900 meter over havet. Det høyeste punktet er Cerro las Minas, som ligger 2649 meter over havet.

Ved kystene er klimaet tropisk. Inne i landet er det tørrere og kjøligere. Temperaturen er stabil og varierer kun med høyden. Landet er utsatt for kraftige orkaner og oversvømmelser. Nordøst i landet er det regnskoger, som trues av tømmerhogst og utvidelse av jordbruksområder. Avskogningen øker også risikoen for jorderosjon. Landets største ferskvannskilde, Lago de Yojoa, blir forurenset av gruvedrift.

Historie

Honduras var tidlig bebodd av ulike urfolk. Mayasivilisasjonen slo seg ned i den vestlige delen av Honduras og utviklet blant annet avansert matematikk og tidsregning. Mayaene hadde sin høykultur i byen som nå heter Copán. Kristoffer Columbus ankom i 1502, og i løpet av noen tiår ble Honduras innlemmet i det spanske imperiet. Fra 1570 ble landet styrt fra Guatemala sammen med andre spanske kolonier. Disse landene dannet en løs føderasjon etter at de ble selvstendige fra Spania på 1820-tallet. Samarbeidet varte imidlertid ikke lenge, og i 1838 ble Honduras selvstendig republikk.

De liberale og de konservative har siden vekslet mellom å være i opposisjon og i posisjon. Med unntak av en kort periode (1957-1963) har hele landets moderne historie vært preget av militær kontroll. Dette på tross av at Honduras gikk over til sivilt styre i 1982. Et forsøk på å skille den sivile og militære makten som startet på 1990-tallet viste seg å mislykkes, da landets president ble avsatt i et nytt militærkupp i 2009.

Økologiske fotavtrykk

0,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Honduras ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven fra 1982 er Honduras et demokrati der presidenten har utøvende makt, parlamentet lovgivende makt, og domstolene dømmende makt. Likevel sitter presidenten på mer makt enn grunnloven tilsier og mesteparten av lovgivningen kommer fra han. Han er både regjeringsoverhode og statsoverhode, og velges hvert fjerde år ved direkte valg. Militærets innflytelse fortsetter å prege politikken i landet. Både under og etter kuppet i 2009 har Honduras gjennomgått flere politiske kriser, der presidenten, parlamentet og domstolene har vært i konflikt med hverandre. Helt siden starten av 1900-tallet har de to høyrepartiene Det liberale partiet og Det nasjonale partiet dominert politikken. De siste tiårene har noen mindre partier etablert seg, og blitt valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Rettssystemet er preget av omfattende korrupsjon og straffefrihet for eliten. Presse- og ytringsfriheten er begrenset, og landet er et av de farligste i verden for aktivister og journalister. Samfunnet er preget av gjengkriminalitet og vold, og landet har flere ganger blitt kåret til verdens farligste land som ikke er i krig.

Menneskelig utvikling

130 av 186

Honduras er nummer 130 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Honduras sies å være kilden til ordet «bananrepublikk». Økonomien var lenge helt avhengig av eksportinntekter fra banan og kaffe. I 1998 ble landet rammet av orkanen Mitch, som ødela 70 prosent av bananplantasjene og store deler av kaffeproduksjonen. Økonomien fikk en alvorlig knekk, men kom seg gradvis med stor hjelp fra utlandet. Nabolandenes handelsblokade etter statskuppet i 2009, samt den globale finanskrisen, førte til nok en økonomisk nedgangstid.

I dag står særlig amerikanske fabrikker for en stor del av eksporten. Fabrikkene er plassert i skattefrie soner og USA er landets viktigste handelspartner. Tjenesteytende næringer står for størstedelen av landets økonomi. Penger som utflyttede honduranere sender hjem til familiene sine er også viktig for økonomien. Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom, og Honduras regnes som det nest fattigste landet i Mellom-Amerika.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook, Britannica. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Honduras på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet